Sosiolog. Foreldre: Ingeniør Hans Kristian Lysgaard (1893–1963) og Signe Marie Johannessen (1894–1976). Gift 1946 med Ingrid Augusta Rasmussen (12.9.1922–), datter av revisor Tollef Richard Rasmussen (1873–1959) og Betty Marie Holmgren (1885–1980).

Sverre Lysgaard var professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han bidrog til forståelsen av samarbeid og konflikt i moderne arbeidsliv og til forståelsen av de motstridende verdier og interesser i demokratiske rettsstater med markedsøkonomi.

Lysgaard vokste opp i Bærum. Han avla examen artium på reallinjen ved Stabekk gymnas 1942 og studerte deretter ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Her ble han uteksaminert som maskiningeniør 1948. I studietiden var han formann i Studentersamfundet og redaktør av studentavisen Under Dusken.

Den unge ingeniøren studerte sosiologi og psykologi ved Purdue University i Indiana, USA 1948–52, bl.a. etter inspirasjon fra den danske lyriker og ingeniør Piet Hein, som også var sterkt opptatt av forholdet mellom teknisk-økonomiske og menneskelige hensyn og behovet for en ny samfunnsforståelse i etterkrigstiden. 1952 tok han doktorgraden i sosiologi ved Purdue. I doktoravhandlingen påviste han at skoleelever fra høyere sosiale samfunnslag i større grad enn dem fra lavere utsetter behovstilfredsstillelse på mange livsområder (f.eks. seksuell debutalder). Sammen med sin veileder publiserte han året etter en artikkel om utsatt behovstilfredsstillelse. Artikkelen ble en siteringsklassiker i sosiologien.

1953–62 var Lysgaard forskningsstipendiat i Oslo og ledet Avdeling for bedrifts- og arbeidsliv ved det nyopprettede Institutt for samfunnsforskning. Her studerte man industriarbeidere, profesjoner, bedriftsorganisering, kvinner i arbeidslivet og faglig organisering.

Lysgaard ble utnevnt til dosent i arbeidspsykologi ved UiO 1963 og til professor i sosiologi samme sted 1965. Han hadde flere verv ved universitetet, det mest synlige som dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i studentopprørets tid omkring 1970. Han var mye brukt ved vurderinger av doktoravhandlinger og innstillinger til professorater. Han var tilknyttet Institutt for sosiologi til han gikk av med seniorstipend 1990.

Lysgaards spesialområde var arbeids- og organisasjonssosiologien. Men han hadde også andre interesser, som studier av lokalsamfunn. I de siste årene arbeidet han med vitenskapssosiologi og vitenskapsteori, hvor han søkte å avklare sosiologien som et flerprogrammatisk fag. Faget er ikke bare en vitenskap og et akademisk studium, men gir også grunnlag for profesjonell virksomhet (f.eks. sosiologen som organisasjonsutvikler).

Lysgaards viktigste arbeid er boken Arbeiderkollektivet (1961), en studie av hvorfor underordnede arbeidstakere danner en uformell forskansning for å beskytte seg mot bedriftens umettelige krav om effektivitet og lønnsomhet. Her analyseres en av det moderne samfunns basisinstitusjoner, bedriften, preget av kapitalistiske eierforhold, byråkratisk organisering og markedskonkurranse. Denne institusjonen står under press fra samfunnets sosiokulturelle områder. De motstridende hensyn kommer til uttrykk i analysen av de underordnede arbeidstakere og deres samordning av teknisk-økonomiske systemkrav med menneskelige hensyn. Boken er et faglitterært mesterverk og har med rette oppnådd status som en moderne klassiker i nordisk sosiologi.

Lysgaard bidrog mer enn noen annen i sin generasjon til forståelsen av sosiologi som et viktig fag for partene i norsk arbeidsliv. Sine synspunkter formidlet han gjennom vitenskapelige arbeider, undervisning og foredrag, bl.a. i regi av LO og Norsk Arbeidsgiverforening. Han var aktiv i Norsk Produktivitetsinstitutt, i Lederopplæringsrådet og Arbeidsmiljørådet.

Sverre Lysgaard behersket også de små formater for en bredere offentlighet, aller tydeligst demonstrert et par års tid omkring 1980, da han hadde en fast spalte i Aftenposten. Her formidlet han samfunnsrelevante sosiologiske innsikter i et erfaringsnært og presist språk.

  • Social Stratification and the Deferred Gratification Pattern, PhD-avh., Purdue University, Indiana, USA 1952
  • The Deferred Gratification Pattern: A Preliminary Study (sm.m. L. Schneider), i American Sociological Review 1953, s. 142–149
  • Arbeiderkollektivet. En studie i de underordnedes sosiologi, 1961 (3. utg. 2001)
  • Arbeidernes syn på faglige og politiske spørsmål. En intervjuundersøkelse, 1965
  • Samfunnsforskning og næringsliv – samarbeid og konflikt, i Å. Dahlin (red.): Samfunnsforskning og næringsliv,1970, s. 216–235
  • Samlende perspektiver på Årdalsprosjektet, i Årdalsprosjektet. Samlerapport: Miljøundersøkelser i Årdal,1976, s. 1–27
  • Utviklingsoppgaver i arbeidssosiologien, i J. H. Bjørnstad og T. Bjaaland (red.): Arbeidsmiljø og demokratisering,1980, s. 123–144
  • Det sosiologiske program, i S. Bråten (red.): Sosiologi og metodologi,1980, s. 371–414
  • Utviklingsoppgaver i sosiologien. Faget som vitenskap og profesjon, i Sociologisk Forskning (Uppsala) nr. 2–3/1982
  • Dyden og belønningen, i D. Gjestland m.fl. (red.): Tid for samfunnsforskning. Artikler fra TfS gjennom 25 år, 1984
  • Sociologin i Sverige. Vetenskap, miljö och organisation, sm.m. E. Allardt og B. Aa. Sørensen, Uppsala 1988
  • Den sosiale virkelighet som sosiologiens emne, i Forskningssymposiet 17.–18. november 1988. SV-fakultetet 1963–1988, 1989
  • Sosiologiens program – ved en av dem, i E. H. Albrechtsen (red.): 40 år – ingen alder. Festskrift til Institutt for sosiologi etter 40-årsmarkeringen i 1990,1991
  • Stud. 1942, 1967
  • HEH,flere utg.
  • R. Kalleberg: “Sosiologiens programmer og utviklingsoppgaver. Om Sverre Lysgaards faglige bidrag”, i Sosiologisk tidsskriftnr. 2/1995
  • d.s.: “Arbeiderkollektivet i samfunnsfag og opplyst offentlighet”, i S. Lysgaard: Arbeiderkollektivet,3. utg., 2001