Filmregissør, produsent og manusforfatter. Foreldre: Fisker, småbruker og kjøpmann Svendsen og hustru f. Wamnes. Ugift.

Svend Wam spilte en viktig rolle i norsk filmliv siden begynnelsen av 1970-årene, som filmregissør, produsent og manusforfatter. Han hørte til de mest kjente regissørene i moderne norsk film, både som selvstendig regissør og gjennom de mange samarbeidsprosjektene med Petter Vennerød. Som filmskaper var han på en gang folkekjær og kontroversiell.

Wam vokste opp like utenfor Son ved Oslofjorden. 1964 flyttet han til Oslo, uten å fullføre gymnas, for å bli fotograf. Året etter begynte han på Fotoskolan i Stockholm, og han fortsatte sin utdannelse på den svenske Dokumentärfilmskolan under Christer Strömholm. Sommeren 1967 arbeidet Wam på spillefilmen Lek (1968) i regi av Fred Sassebo. Svend Wam var regiassistent og stillbildefotograf, men denne filmen var ikke bare Fred Sassebos produksjon, men et samarbeidsprosjekt mellom Sassebo, Wam og Tormod E. Eitrheim.

1968 arbeidet Wam som skuespiller og regiassistent ved Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm. Året etter flyttet han tilbake til Oslo og etablerte seg som stillbildefotograf på norsk spillefilm. Han hadde også en separatutstilling av foto i Kunstnerforeningen. 1970 laget Wam sin første kortfilm, dokumentaren Rekruttskolen. NRK-dokumentaren Skolegården (1971) ble ikke vist i fjernsynet, ettersom filmen var for kontroversiell. Wam regisserte to teaterstykker på Scene7 i Oslo, men kom snart til å konsentrere seg om spillefilmen.

1973 debuterte Wam som spillefilmregissør med Fem døgn i august. I filmen følger vi skilte Viveca og venninnen Aud gjennom fem døgn. De to har brutt opp fra et vanlig liv og flyttet sammen med bohemer og halvkunstnere. Fem døgn i august ble en vellykket og frisk film, som representerte noe nytt i den dels mer og mer sosialrealistiske, dels revyorienterte norske spillefilmproduksjonen i 1970-årene.

Blandingen av humor og opprør ble tydeligere i den mer samfunnskritiske Lasse & Geir 1976. I denne filmen laget Wam et portrett av to ungdommer og deres oppgjør med foreldre og sosialdemokratiets grå besteborgerlighet. Året før hadde han møtt Petter Vennerød, som han etablerte filmselskapet Mefistofilm A/S sammen med, og fra og med spillefilmen Det tause flertall (1977) delte de to på oppgavene som regissør, manusforfatter og produsent. Sammen med Vennerød laget Wam 12 spillefilmer fra Lasse & Geir til den burleske komedien Bryllupsfesten 1989.

Filmene til Wam og Vennerød utmerket seg med en leken vitalitet, men også med en undertone av mørk desperasjon. I en rekke spillefilmer skapte de hyllester til det livsbejaende opprøret mot konvensjoner og utforsket mennesker som bryter opp fra et vanlig liv for å finne en mer autentisk tilværelse. Filmene Hvem har bestemt ...!? (1978), Svartere enn natten (1979) og Liv & Død (1980) hører til deres mørkeste, mens Julia, Julia (1981) og Leve sitt liv (1982) har en mildere tone.

Deres hovedverk var utvilsomt trilogien om den såkalte “1968-generasjonen”, filmene Åpen framtid (1983), Adjø Solidaritet (1985) og Drømmeslottet (1986), som foretok et voldsomt opprør med en generasjon og det samfunn disse har skapt. Dette var et mektig verk, fullt av overdrivelser og spissformuleringer, men også med treffsikre karakteriseringer og sikker stil. Hotel St. Pauli (1988), etter en roman av Erland Kiøsterud, var deres første film uten originalmanuskript og en mørk skildring av to mennesker i oppløsning.

Etter Bryllupsfesten bestemte Wam og Vennerød seg for å fortsette sitt filmvirke hver for seg, og Wam fortsatte som filmregissør. Lakki / Gutten som kunne fly (1992) var basert på en roman av Per Knutsen. Denne oppvekstskildringen foretok et oppgjør med frigjorte og overliberale foreldre og ble omdiskutert for sin overdrevne stil og karnevaleske outsidermytologi.

I Liv & Død hadde Wam tematisert brutaliseringen av samfunnet og de homofiles situasjon, og dette sto sentralt i hans spillefilmer Sebastian (1995) og Desperate bekjentskaper (1998). Den første var en følsom oppvekstskildring, mens den andre var en studie i mannsroller. Desperate bekjentskaper følger tre unge menn, og det er det homoseksuelle temaet som er mest vellykket.

Svend Wam var en av de få norske filmregissører som har klart å skape et omfattende og sammenhengende filmverk. Hans filmer har vært kritisert for sin tydelighet og sitt svarte karneval, men ble også folkekjære. Uttrykket “Wam & Vennerød-film” var velkjent i flere tiår, men Wam viste både før og etter det lange samarbeidet med Petter Vennerød at han kunne lage filmer som engasjerte og irriterte et stort publikum, filmer som kritiserte og harselerte med norske klisjeer, på en både desperat og humoristisk måte.

  • Rekruttskolen, 1970
  • Skolegården, 1971
  • Ut med svina, 1971
  • Tango Industri, 1974
  • Christian 5 år, 1975
  • Olje-eventyret (sm.m. P. Vennerød), 1975
  • Bildød (sm.m. P. Vennerød), 1978
  • Fem døgn i august, 1973
  • Lasse & Geir, 1976
  • Det Tause Flertall, 1977
  • Lakki / Gutten som kunne fly, 1992
  • Sebastian, 1995
  • Desperate bekjentskaper, 1998
  • Hvem har bestemt ...!?, 1978
  • Svartere enn natten, 1979
  • Liv & Død, 1980
  • Julia, Julia, 1981
  • Leve sitt liv, 1982
  • Åpen Framtid, 1983
  • Adjø Solidaritet, 1985
  • Drømmeslottet, 1986
  • Hotel St. Pauli, 1988
  • Bryllupsfesten, 1989
  • HEH 1994
  • T. M. Grenness: Wam & Vennerød – et filmunivers, 1994