Teolog. Foreldre: Godseier Jørgen Sverdrup Hersleb (1748–1819) og Anna Lydia Borchmann (1741–86). Ugift.

Svend Borchmann Hersleb må regnes som grunnleggeren av det teologiske studium ved universitetet i Christiania. Sammen med Stener Johannes Stenersen, den andre læreren i teologi, var han med å forme en ny generasjon av prester som var utdannet i Norge.

Hersleb var født på Nord-Herøy i Alstahaug. Han ble student fra katedralskolen i Trondheim 1802 og avla teologisk embetseksamen ved universitetet i København 1807. Fra 1808 var han lærer ved Metropolitanskolen i samme by.

Etter opprettelsen av universitet i Christiania ble Hersleb utnevnt til lektor i teologi og hebraisk i januar 1813, og ble dermed den første læreren ved Det teologiske fakultet, 29 år gammel. Han ble utnevnt til professor 1814, og arbeidet ved fakultetet til sin død 1836.

Hersleb spilte en avgjørende rolle ved fakultetets grunnleggelse og i de første tiår, og han fikk en sentral innflytelse på den første generasjonen av prester som ble utdannet i Norge. Da han begynte sin virksomhet som teologisk lærer i Christiania var han påvirket av N. F. S. Grundtvig. De var nære venner og brevvekslet helt frem til Herslebs død. Hersleb stod sammen med Grundtvig i oppgjøret med rasjonalismen og utviklet seg i retning av biblisisme og luthersk konfesjonalisme. Den nye prestegenerasjonen som ble utdannet i Christiania, fikk dermed en annen teologisk profil enn den som hadde sin utdannelse fra København, hvor rasjonalismen var den rådende teologiske retning.

Hersleb foreleste i alle deler av teologien, men særlig i Det gamle testamente og dogmatikk. Han hadde også ansvaret for undervisningen i praktisk teologi. Etter 1814 var Det teologiske fakultet høringsinstans i kirkelige og teologiske spørsmål, og dette medførte en omfattende arbeidsbyrde i tillegg til forelesningsplikten.

Utenfor fakultetet var Hersleb en sentral drivkraft bak opprettelsen av Det Norske Bibelselskap 1816. Han var medlem i selskapets sentralkomité inntil sin død og stod bak en revidert oversettelse av Det nye testamente, som forelå 1830.

Hersleb var også opptatt av skolereformer. 1817 ble han medlem av kommisjonen som skulle utrede en ny skoleordning. Som stortingsrepresentant for Christiania 1827–28 og formann i kirkekomiteen spilte han en sentral rolle i forberedelsen av Lov om almueskoler (1827). Innstillingen til loven førte Hersleb selv i pennen.

I spørsmålet om religionsfrihet inntok Hersleb et restriktivt standpunkt. 1817 var han sekretær i kvekerkomiteen og gikk da imot å gi kvekerne religionsfrihet. Han var også mot å oppheve konventikkelplakaten, en forordning om kontroll med religiøse forsamlinger, som han mente var et vern mot svermeri og sekterisme. Den offentlige forkynnelse skulle være en sak for prestene, ikke for legfolk. Denne avvisende holdning til legmannsforkynnelsen kom til å prege de prestene som ble utdannet ved Det teologiske fakultet i denne perioden. Til tross for dette hadde Hersleb et godt forhold til Hans Nielsen Hauge, som han trolig også hjalp med forfatterskapet.

Et stort arbeidspress gjorde at Hersleb ikke fikk tid til noen større vitenskapelig produksjon. Men hans Lærebog i bibelhistorien, første gang utgitt 1812, var nesten enerådende som lærebok i den høyere skole inntil ca. 1850. Han skrev også en bibelhistorie for de lavere klasser i den høyere skole og en for allmueskolen.

Hersleb ble utnevnt til ridder av Vasaorden 1818 og av Nordstjärneorden 1832.

  • Bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 632–635

    Utgivelser (et utvalg)

  • Lærebog i Bibelhistorien, København 1812 (flere senere oppl.)
  • Kort Udsigt over Bibelhistorien, København 1813 (flere senere oppl.)
  • Lærebog i Bibelhistorien, 1832 (flere senere oppl.)

    Etterlatte papirer

  • Herslebs brevveksling med Grundtvig er utgitt ved A. Brandrud i NTT, 1921, 1922, 1926 og 1928
  • manuskripter til forelesninger og andre manuskripter om teologiske emner i NBO, Håndskriftsamlingen
  • D. Thrap: biografi i DBL1, bd. 7, København 1893
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • A. Brandrud: “Teologien ved det norske universitet 1811–1911”, i NTT, 1911, s. 201–280
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. Brandrud: “Hersleb og Stenersen i deres forhold til Grundtvig”, i NTT, 1921, 1922, 1926 og 1928
  • A. Skrondal: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • A. Brandrud: “Svend Borchmann Hersleb. In memoriam”, i NTT, 1936, s. 217–238
  • E. Molland: “Det teologiske fakultets historie 1811–1961”, i NTT, 1962, s. 273–297
  • Å. Holter: Det Norske bibelselskap gjennom 150 år, 1816–1904 (del 1), 1966
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre,bd. 1, 1979
  • K. Aukrust: “Teologistudiet på norsk. Om framveksten av en studieplan for Det teologiske fakultet 1811–1832”, i NTT, 1986, s. 15–39
  • V. L. Haanes: 'Hvad skal da dette blive for prester?' Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, med vekt på modernitetens gjennombrudd i Norge, Trondheim 1998
  • S. H. Birkeflet: Internettutstilling om Svend Borchmann Hersleb (http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/tfutstilling/hersleb.htm)

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av P. Thomsen, ca. 1830; Urbygningen, UiO
  • Litografi av d.s.; Det teologiske fakultet, UiO