Kunst- og kulturhistoriker. Foreldre: Overlærer Peter Laurits Molaug (1877–1955) og Johanne Eugenie Ellingsen (1874–1937). Gift 1) 1943 med konservator Ragnhild Sofie Bjerregaard (25.9.1913–11.3.1952), datter av forvalter Marius Bjerregaard (1877–1948) og Pauline Cathrine Olsen (f. 1878); 2) 1956 med Lillian Isachsen (6.6.1914–4.5.1981), datter av assuransedirektør Birger Isachsen (1883–1955) og Andrea Zeier (1884–1961).

Under Svein Molaugs ledelse fra 1956 til 1984 ble Norsk Sjøfartsmuseum en sentral institusjon innen norsk maritim kulturhistorie. Det monumentale museumsanlegget på Bygdøynes i Oslo ble reist i hans direktørtid, og som idéskaper og formidler ble han en viktig pådriver for økt kunnskap og bevissthet om den norske kystkulturen.

Molaug vokste opp i en lærerfamilie i Stavanger. Etter examen artium 1934 og militærtjeneste i Garden begynte han å studere ved Universitetet i Oslo, hvor han avla magistergraden i kunsthistorie 1946. Studieårene ble sterkt preget av krig og okkupasjon. Molaug deltok aktivt både under kampene 1940 og i motstandsarbeid under okkupasjonen.

Interessen for kulturhistorie og museumsarbeid ble tidlig vakt. I gymnasårene ble han knyttet til Stavanger Museum som assistent og deltok bl.a. i arkeologisk feltarbeid. Han var fungerende fylkeskonservator i Vestfold fra 1944 til 1945, da han ble konservator ved by- og bygdesamlingene på Norsk Folkemuseum. 1956 ble han ansatt som direktør for Norsk Sjøfartsmuseum. Sjøfart lå riktignok utenfor hans egentlige fagområde, men han var oppvokst i en sjøfartsby, og både i fars- og morsslekten var det sjøfolk. Med ansettelsen av Molaug som direktør gikk museumserfaring og nytenkning sammen i en fruktbar enhet i en stilling med store utfordringer.

Reisingen av et eget bygg for Norsk Sjøfartsmuseum stod for døren. Tomt var anskaffet, arkitektkonkurransen var vunnet av Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen, og høsten 1956 kom arbeidet i gang. Skiftende skipsfartskonjunkturer førte til en etappevis utbygging, men våren 1974 kunne Molaug invitere til åpningen av det fullførte museumsanlegget på Bygdøynes. Norsk Sjøfartsmuseum fremstod som en nyskapning, både arkitektonisk og i utstillingssammenheng. Her kunne man bl.a. besøke salonger og lugarer fra en av de gamle kystrutebåtene, gjenskapt så livaktig at man nesten fornemmet sjøsykelukten!

Molaug medvirket i avgjørende grad til det endelige resultat, men for ham gjaldt det like mye å bringe vår maritime kulturarv ut av museets utstillinger og magasiner. Fra første stund gikk han inn for å stimulere og inspirere grupper av frivillige, f.eks. sportsdykkere, ungdomslag og sjømannsforeninger, til å bruke sine ressurser til beste for vår maritime kulturarv.

Han begynte straks med systematiske lydbåndintervjuer med gamle seilskutefolk. Disse samtalene ble til et kulturhistorisk skattkammer fra en nesten glemt epoke i vår sjøfartshistorie. Molaugs tidlige samarbeid med dykkerklubber førte til en ny oppfatning av maritimt kulturvern i Norge. Undersøkelser og utgravninger av skipsvrak gav ny kunnskap om tidligere tiders sjøfart og handel. Lokalbefolkningen som strømmet til “kveldsforelesningene” hans på marinarkeologiske ekspedisjoner, fikk plassert sin lokale kulturhistorie i et globalt perspektiv. Slikt gav identitetsfølelse og økt selvaktelse. Selve ordet “kystkultur” fikk sitt nåværende folkelige innhold av Molaug.

Som formidler var Molaug blitt selve sinnbildet på vår maritime kulturbevissthet. Han var aktivt med da Erik Byes legendariske lørdagsprogram “Vi går om bord” brakte norsk sjøfart og sjømannsliv inn i de tusen hjem i 1950- og 1960-årene, og også som pensjonist stod han som en av sjøfartskulturens fanebærere. I skrift og tale brukte han en enkel, folkelig fortellerstil som engasjerte både lesere og lyttere. Derfor var han alltid etterspurt som foredragsholder og kåsør, og derfor ble bokverket Vår gamle kystkultur (1985) en folkebok, utbredt fra landsende til landsende.

  • Dekorativ bygdemåling i Ryfylke, mag.avh. UiO, 1946
  • Hvalfangst på 1600-tallets Svalbard, Norsk Sjøfartsmuseum Skr. 42, 1968
  • Sjøfolk forteller. Hverdagshistorier fra seilskutetiden, 1977
  • Fregatten “Lossen” – et kulturhistorisk skattkammer (sm.m. R. Scheen), Norsk Sjøfartsmuseum Skr. 43, 1983
  • Vår gamle kystkultur, 2 bd., 1985 (4. opplag 1994)
  • Da jeg var barn – og verden var en ganske annen, 1993
  • en lang rekke større og mindre kulturhistoriske, marinarkeologiske og kunsthistoriske artikler
  • HEH, div. utg.
  • Stud. 1934, 1959
  • samtaler med den biograferte

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Ville Aarseth, 1985; Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo