Arkivar, genealog og museumsmann. Foreldre: Amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912). Gift 29.10.1900 med Margrethe Borchgrevink (11.6.1873–1963), datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer Sofie Augusta Pauline Klouman (1846–1911; se Sofie Borchgrevink).

S. H. Finne-Grønn var en av Norges best kvalifiserte arkivmenn og utgav en rekke kildeskrifter. Han var kommunearkivar i Oslo og direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, og han var en av landets fremste eksperter på ikonografi. Sin viktigste innsats gjorde han likevel som genealog. Han grunnla og redigerte landets første personalhistoriske fagtidsskrift og var den første formann i Norsk Slektshistorisk Forening. Han skrev tallrike genealogiske bøker og artikler, som fremdeles er høyt vurdert.

Finne-Grønns farsslekt kom fra Drammen, men farfaren slo seg ned som gårdbruker og landhandler i Seljord i Telemark, og faren ble amtsingeniør i Nedenes amt (nå Aust-Agder). På morssiden hadde han familieforbindelser med handelspatrisiatet i Trondheim. Han hadde alltid stor interesse for forhold på Sørlandet, hvor han var født, og skrev en rekke slektsbøker fra området.

Etter examen artium 1888 studerte han først ved Kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som arkitektassistent i Kristiansand, men tok så opp jusstudiet ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1899. I flere perioder vikarierte han i Riksarkivet, og 1900–07 var han sekretær i Statistisk sentralbyrå.

Finne-Grønn var amanuensis i Riksarkivet 1907–14 og i stiftsarkivet (nå statsarkivet) i Kristiania 1914–17 og var flere ganger konstituert som arkivar og statsarkivar. 1917 ble han kommunearkivar i Kristiania, en stilling han innehadde til 1939. Finne-Grønn var også stipendiat ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland og var etter hvert en av Norges best kvalifiserte arkivmenn.

Gjennom arkivvesenet fikk Finne-Grønn adgang til en rekke interessante personalhistoriske kilder, ikke bare i Norge, men også i Norden og Europa. Han hadde teft for hvor han kunne finne arkivalier som kunne være kilder til hans arbeid, og han har gått igjennom et stort og verdifullt materiale. Han gjorde en rekke viktige kildeskrifter lettere tilgjengelige, bl.a. ved utgivelsen av Fortegnelse over kirkebøker i stiftsarkiverne i Kristiania, Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601–1730 og Rentekammerets norske bestallinger 1660–1814.

Finne-Grønn arbeidet også med bygningshistorie og skrev 1936 en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift med tittelen Christiania 1648. Det eldste billede av hovedstadens bebyggelse. Finne-Grønn ble 1912 konservator ved Foreningen Det gamle Christiania, som han utviklet til et museum (nå Oslo Bymuseum), hvor han ble direktør 1920. Denne stillingen satt han i til 1949. Under hans ledelse ble museet, med lokaler i Frogner hovedgård, et rikholdig og godt museum. Spesielt interesserte han seg for å bygge opp et portrettgalleri, som omfatter en rekke portretter av fremtredende personer i Norges og Oslos historie, og han ble medlem i den ikonografiske kommisjon for Norge. Han klarte bl.a. å identifisere portrettet av biskop Jens Nilssøn i Oslo domkirke, og han fant et portrett av Tordenskiold, malt av Coning. Ellers fikk han kjøpt inn en rekke bilder, bl.a. Conings malerier av Halden og Fredrikstad og Jacob Munchs av lystgården Fladebye i Enebakk. Som museumsmann hadde han en egen evne til å skaffe støtte fra institusjoner og private givere.

Finne-Grønn ble også den som vakte allmennhetens sans for genealogi, ikke minst gjennom sitt organisatoriske grep på fagområdet. 1906 grunnla han, sammen med Erik A. Thomle, landets første fagtidsskrift på området, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, og sammen redigerte de tre bind av tidsskriftet frem til 1926. 1919–20 var Finne-Grønn formann i den norske avdeling av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. Han innså at dette selskapet ikke dekket de norske behovene for forskning innenfor personalhistorien, og 1926 var han med på å stifte Norsk Slektshistorisk Forening. Han ble foreningens første formann og var redaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1926–36 og fra 1947 til sin død. Som redaktør satte Finne-Grønn sitt markante preg på tidsskriftet og skrev selv en rekke artikler og mindre notiser der. Han var også en humørfylt og innsiktsfull foredragsholder.

Finne-Grønns første genealogiske arbeid, Risør-slegter. thor Straten med den Carstensenske legatfamilie, utkom 1895–1901, og var et samleverk om slekter i Risørområdet. I samme periode kom Arendals geistlighed og to andre genealogiske arbeider, Familien Tostrup fra Lister og Slægten Due fra Trondhjem. De neste 25 år utgav han en rekke verk om norske enkeltslekter, hvor særlig monografien Slegten Michelet fra 1919, som bl.a. inneholder en rekke slektstavler over inngiftede kvinner, må fremheves. Sin eneste bygdebok, Elverum. En bygdebeskrivelse i to bind, utgav Finne-Grønn i årene 1909–21.

Et personalhistorisk storverk fra Finne-Grønns hånd er Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, som utkom i tre bind 1926–40. Her koblet han sine personalhistoriske interesser med sin juridiske utdannelse, og han gir eksempler på ypperlige menneskeskildringer i verket. I tillegg til skrifter om flere enkeltslekter utgav han 1942 en jubileumsbok om Cammermeyers bokhandel i Oslo, og 1944 utgav Finne-Grønn det for en norsk gård usedvanlig rikholdige diplommaterialet fra Ringnes gård i Krødsherad under tittelen Diplomatarium Ringnesiense.

Finne-Grønns gode kjennskap til Oslos historie medførte bl.a. utgivelsen av Magister Jacob Jacobsen Wolf, rektor i Oslo 1584–1594, som kom 1945. 1951 var han medredaktør av bind 2 av Norsk slektskalender.

For sin mangfoldige virksomhet mottok Finne-Grønn en rekke æresbevisninger. Allerede 1903 hadde kong Oscar 2 gitt ham Kongens fortjenstmedalje i gull, og 1945 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra 1942 var han æresmedlem av Norsk slektshistorisk forening, og året etter ble han hedret med festskriftet Ætt og by til 75-årsdagen. Fra 1942 var han også æresmedlem i Genealogiska Samfundet i Finland, som han lenge hadde vært korresponderende medlem av.

Verker

    Et utvalg

  • Risør-slegter. thor Straten med den Carstensenske legatfamilie, 1895–1901
  • Arendals geistlighed, dens genealogi og personalhistorie, 1897
  • Familien Tostrup fra Lister, 1897
  • Slægten Due fra Trondhjem, 1897
  • Abel, den store mathematikers slegt, 1899–1900
  • Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar, 1902
  • Toldskriver Niels Aalholms Optegnelser, 1907
  • Familierne Treschow og Wiel, 1908
  • Elverum. En bygdebeskrivelse, 2 bd., 1909–21
  • Den Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten, 1911
  • Slegten Platou i Norge og Danmark, 1912 (2. utg. ved H. Gram, 1953)
  • Om slegten Aalholm, 1914
  • Fortegnelse over kirkebøker i stiftsarkiverne i Kristiania, Norske arkivregistraturer 1, 1915
  • Den vestlandske slegt Sundt, 1916
  • Slegten Eyde af Arendal, 1916
  • Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601–1730, 1918
  • Slegten Kiønig, 1919
  • Slegten Michelet, 1919
  • Familien van Kervel, 1920
  • Christianiæ borgerbok 1698–1799, 1921
  • Slegten Sverdrup, 1923
  • Familien Lieungh, 1925
  • Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske oplysninger, 3 bd., 1926–40 (bd. 4 ved G. C. Wasberg, 1984–86)
  • Legatslegten Broch, 1927
  • Rentekammerets norske bestallinger 1660–1814, 1932
  • Familien Abelsted. En gren av Christiania-slegten Leuch, 1933
  • En østlandsk slekt Riis, 1935
  • Ætten von Koss, 1938
  • Slekten Hansson, 1939
  • Slekten Lasson, 1939
  • Minneblade i anledning av den Cammermeyerske Boglades 75 års jubileum 11. mai 1942, 1942
  • Slekten Prydz, 1942
  • Slekten Bødtker, 1943
  • Slekten Paus, 1943
  • Diplomatarium Ringnesiense, 1944
  • Magister Jacob Jacobsen Wolf, rektor i Oslo 1584–1594, 1945
  • red. Norsk slektskalender, bd. 2 (sm.m. H. Gram), 1951
  • Ringnes-ætten i Krødsherad, (posthumt) 1958

Kilder og litteratur

  • Stud. 1888, 1913, 1938
  • HEH 1950
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. Berg m.fl.: Ætt og by. Festskrift til S. H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, 1944
  • biografi i Delphin Amundsen, 1947, s. 485

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Hans Finne-Grønn, 1930; p.e
  • Byste (bronse) av Nic Schiøll, 1937; Oslo Bymuseum
  • Maleri (halvfigur) av Hans Finne-Grønn, 1938; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.