Stevelin Urdahl brakte den kristne totalavholdsbevegelsen Det blaa Baand til Norge. Han var en engasjert, men omstridt avholdsagitator, som bl.a. forsvarte den organiserte brennevinshandelen gjennom samlagene.
Stevelin Lassen, som han opprinnelig het, mistet sin far før han var to år gammel og vokste opp som pleiesønn hos farens søster Bolette Marie og hennes mann, kapteinvaktmester på Fredriksten festning Stevelin Urdahl. Som 17-åring fikk han kongelig bevilling til å ta pleiefarens slektsnavn som sitt eget. Han gikk på skole dels i Fredrikshald (Halden), dels hos Brødremenigheten i Christiansfeld i Sønderjylland. Pleiefaren planla å gi ham en militær utdanning, men Stevelin begynte isteden som handelslærling i Fredrikshald, og 1855 startet han egen forretning i Fredrikstad.
1863 etablerte Urdahl seg som agent og assurandør i Christiania. Med unntak av et to år langt opphold i Moss 1869–71 bodde han i hovedstaden til han 1889 overtok forpaktningen av en parsell under Skaugum i Asker, hvor han startet planteskole og gartneri med frukt- og jordbærdyrking som spesialiteter. Urdahl deltok i flere utstillinger og ble hedret med medaljer for sin innsats for norsk hagebruk.
Som totalavholdsmann sluttet Urdahl seg 1880 til Godtemplarordenen. Men under et opphold i Storbritannia 1881 ble han kjent med avholdsselskapet The blue Ribbon. Inspirert av dette stiftet han 1882 organisasjonen Det blaa Baand og ble dens første formann. Selskapet var løst organisert, medlemmene betalte ikke kontingent, og de forpliktet seg bare til personlig avhold. Som et ytre tegn bar de et lite blått bånd “paa venstre Side af Frakken eller paa en Damekjole” (etter 4 Mos 15, 38–39). Initiativtakerne tok sikte på å få med folk som ikke hadde tid eller lyst til vanlig foreningsarbeid, men som ved dette felles symbolet ønsket å markere seg som totalister. Urdahl, som selv var en troende kristen, innskjerpet at organisasjonen måtte ledes i “evangelisk Aand [...] thi alene ved den hellige Aands Bistand kan Seieren over Drikkedjævelen sikres”.
Urdahl så på brennevinssamlagene som positive tiltak. Han la vekt på at virksomheten skulle skje i kontrollerte former og håpet at samlagene ville motvirke ulovlig brennevinssalg. I motsetning til de fleste avholdsledere oppfordret han derfor under avstemningene i annen halvdel av 1890-årene velgerne til å stemme ja til fortsatt samlagsdrift. Han utgav en rekke småskrifter om lokale samlag og agiterte for sitt syn i foredrag og avisartikler. Han lanserte også tanken om et statlig alkoholmonopol.
Stevelin Urdahl kom etter hvert i opposisjon til de fleste andre avholdsledere, en konflikt som ble forsterket av hans holdning under samlagskampene. Etter hans død 1901 ble det etter hvert klart at Det blaa Baand bare kom til å bli en episode i den norske avholdsbevegelsens historie. 1924 gikk Blå Bånd-bevegelsen i Norge inn i Blå Kors.