Faktaboks

Stephan Due
Stephan Stephanus Jensen Due
Født
21. oktober 1806, Wonsjld i Slesvig (nå Schleswig-Holstein, Tyskland)
Død
27. desember 1892, Stavanger
Virke
Brødremenighetsforstander
Familie
Foreldre: Vever Jens Petersen (Weber) og Anna Pauls. Gift 1) 16.6.1842 med Elesabeth Herbrich (ca. 1806–26.6.1843); 2) 15.9.1844 med Marie Magdalena Petersen (ca. 1804–14.6.1845); 3) 30.6.1850 med Adamina M. Schiøtz (3.3.1798–8.7.1888), datter av sogneprest Peder Schiøtz (1771–1805) og Sophie Christine Jochel (1768–1840).

Stephan Due var forstander for Brødremenigheten i Stavanger i 50 år og gjorde en stor innsats for byens kristenliv.

Due innvandret til Norge 1842 og bosatte seg i Stavanger, der han levde resten av sitt liv. 1834 var han blitt opptatt i Brødremenigheten i Christiansfeld i Sønderjylland, der han hadde oppsynet med menighetens barneanstalt (Kinderanstalt).

Stephan Due kom til Stavanger for å være huslærer hos postmester Kielland og fogd Schiøtz. Etter to års virke som privatlærer ble han forstander for Brødremenigheten i Stavanger og skulle komme til å virke som det i femti år. Han var gift tre ganger. Først giftet han seg i Christiansfeld 1842 med “søster” Elesabeth Herbrich; hun hørte altså også til Brødremenigheten. De ble begge innviet til “Akoluther” fire dager etter bryllupet. Elesabeth døde året etter i Stavanger. Skikken blant brødrevennene (herrnhuterne) var at menigheten utpekte eller i alle fall godkjente ektefeller, og 1844 var Stephan tilbake i Christiansfeld og fikk seg en ny kone, Marie Magdalena Petersen. Hun døde allerede året etter, og 1850 giftet han seg for tredje gang i Christiansfeld med Adamine M. Schiøtz, som var fogd Schiøtz' søster. De fikk leve sammen i mange år.

Stephan Due var aktiv forstander for brødrevennene i Stavanger helt til han døde 86 år gammel. Brødremenighetens historie i Norge er preget av at virksomheten på de ulike steder hadde sin mest aktive periode til ulike tider. På 1700-tallet var det aktive grupper i Christiania, Drammen, Bergen og på Lista. På 1800-tallet var det særlig Stavanger og Trondheim som hadde aktivitet ved siden av den fortsatte virksomheten i Christiania. I Stavanger er den mest virksomme periode særlig knyttet til Dues tid.

Dues innsats var typisk for brødrevennenes virksomhet i Norge. De var ikke først og fremst opptatt av sin egen gruppe for å styrke den. De var genuint opptatt av å hjelpe mennesker til et levende kristenliv uansett om de sluttet seg til dem eller ikke. Da Due begynte som forstander 1844, bygde Brødremenigheten sitt eget hus sentralt i Stavanger på Pedersgjærde (nå Holmegate 24), og huset ble lenge kalt “Duesalen”.

Due ble en sentral person i kristenlivet i Stavanger og gjorde en stor innsats på en rekke områder. Han var misjonsvenn. Det norske misjonsselskap (NMS) ble startet 1842 og Due kom tidlig med i hovedstyret og satt der i 17 år. Han tok seg av Lars Skrefsrud da denne ble nektet opptak på NMS' misjonsskole. Han var blant stifterne av Stavanger Søndagsskoleforening 1844. Nekrologen i Vestlandsposten 11.1.1893 skriver: “Due var en ægte Børneven. Med sit varme barnlige Sind kunde han tolke de evige Sandheder for de smaa paa en saadan Maade, at han blev forstaaet bedre end de fleste og vandt Børnenes Hjerter.” Han var også formann i Foreningen til den hellige Skrifts Udbredelse og arbeidet aktivt for at alle hjem skulle få sin egen bibel.

Stephan Due tok også opp et kristelig arbeide for unge gutter. Da virksomheten på Duesalen opphørte 1881 og flyttet til ekteparet Dues hjem, ble Duesalen Stavanger Ynglingeforenings gård. Ynglingeforeningen, som i dag er Stavanger KFUM og KFUK, ble offisielt stiftet 1868 og Stephan Due var i mange år æresmedlem av foreningen.

Kilder og litteratur

  • Nekrolog i Vestlandsposten,11.1.1893
  • J. Nome: Det norske misjonsselskap,2 bd., Stavanger 1943
  • A. Ropeid: Stavanger på 1800-tallet,Stavanger 1975
  • P. Øverland: Die Brüdergemeinde in Norwegen,Trondheim 1986, s. 46–48
  • mikrofilm i statsarkivene fra Herrnhut-arkivet

Portretter m.m.

  • Fotografi av Stephan Due i Stavanger Ynglingeforening gjennom 75 år,Stavanger 1943, s. 19 (se Ropeid, s. 141)