Stein Johnson var en av våre fremste diskoskastere gjennom en lang periode, men for de fleste vil hans navn være knyttet til trenergjerningen, som gjorde ham til litt av en legende.
Johnson vokste opp i en meget aktiv idrettsfamilie i Bergen. Faren var norgesmester og kongepokalvinner i frisvømming 1918, men emigrerte uten familien til USA noen få år senere. Steins bror Bjørn ble norgesmester i boksing tre ganger (en gang før og to ganger etter krigen), med bl.a. en kongepokal som belønning. Innimellom var også Stein Johnson musiker og komponist – han dannet 1938 Bergens Munnspillorkester sammen med bl.a. Kurt Foss og Reidar Bøe.
Høsten 1939 – før han hadde fylt 18 år – ble Stein Johnson nr. 4 i juniormesterskapet i Skien – som medlem av Nøstet IL og med forholdsvis beskjedne 39,87 m som resultat. På grunn av krigen gikk det dessverre 7 år til han neste gang kunne delta i en mesterskapskonkurranse. 1946 gikk han helt til topps under norgesmesterskapet, som ble arrangert i hjembyen Bergen, men nå var Stein blitt medlem av osloklubben Tjalve. Han vant senere norgesmesterskapet i diskos tre år på rad (1950–52), etter at han i en treårsperiode hadde levd noe i skyggen av Ivar Ramstad, som i disse årene vant de nasjonale mesterskapene med Johnson på sølvplass.
Under europamesterskapet på Bislett 1946 ble han nr. 5 i diskos; fire år senere nr. 4 under EM i Brussel – bare 14 cm fra bronsemedaljen. Han fikk også gleden av å delta i to olympiske leker, med 8. plass fra London 1948 som beste plassering. Han vant også diskos i til sammen 8 landskamper.
Etter endt aktiv karriere tok Stein Johnson fatt på en omfattende virksomhet som trener og instruktør. Han begynte med friidrett, som han kjente så godt, men virkelig blest om hans navn ble det først 1963, da hele landets skøyteelite nærmest “gikk gjennom lydmuren” etter at Johnson høsten før hadde tatt hånd om treningen. Det går ennå frasagn om landskampen mot Sovjet på Bislett, da fire nordmenn gikk under Boris Sjilkovs verdensrekord på 5000 m, og hele Norge gikk i lykkerus da det ble firedobbelt norsk seier under EM i Göteborg noen dager senere.
1967 fikk Stein Johnson oppgaven med å føre en norsk kajakk-firer frem til suksess under de olympiske leker i Mexico året etter, et arbeid som lyktes til fullkommenhet. Det ble fremholdt at han var spesialist på systematiske opplegg, slik at hans disipler mistet respekten for konkurrentene. Og det var det våre fire padlere klarte i de harde OL-oppgjørene som endte med at fire jublende gullmedaljevinnere kunne kaste sin læremester i vannet før seiersseremonien.
Men det kom nye utfordringer til Stein Johnson. 1972 trimmet han Knut Knudsen foran det olympiske sykkelrittet i München, og på ny endte det med norsk gull. Denne gang bidrog han til å føre en norsk idrettsmann til topps i en øvelse som faktisk ikke drives i Norge – forfølgelsesritt på bane.
Også skihopperen Toralf Engan, skiskytteren Eirik Kvalfoss og de norske kvinnelige langrennsløperne har hatt nytte av å ha Johnson som trener. I alt 12 særforbund har benyttet ham som trener. I tillegg drev han et utstrakt folkeopplysningsarbeid, bl.a. gjennom fjernsynsserien “Bøy og tøy”, som bestod av hele 30 programmer. Johnson var i 34 år idrettskonsulent i Oslo og ledet idrettsskoler med om lag tusen deltakere fra Oslo-skolen hvert år.
Stein Johnson har mottatt Norges Friidrettsforbunds gullmedalje og bragdmerke, og han er også hedret for sin trenergjerning. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 2005, og 2006 ble han tildelt Idrettsgallaens hederpris.