Sosiolog og sosialpsykolog. Foreldre: Avdelingssjef Thorleif Ludvig Braaten (1897–1982) og Randi Jørgensen (1908–98). Gift 24.8.1957 med Else Reusch (4.6.1931–), datter av disponent Einar Axel Reusch (1900–43) og Hedvig Antoinette Johannessen (1896–1996).

Stein Bråten har i sin forskning vært opptatt av studiet av kommunikasjon, særlig mellom personer, og var med på å innføre datasimulering som metode i denne forskningen i 1960-årene.

Bråten vokste opp på Adamstuen i Oslo og gikk på Fagerborg Gymnasium. Etter examen artium på engelsklinjen 1953 gikk han et år på Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Under militærtjenesten 1955 tok han Forsvarets russiskkurs, deretter ettårig handelsgymnasium, og 1960 tok han diplomeksamen ved Institutt for Markedsføring. Han gjorde rask karriere i reklamebransjen, fra 1956 til 1964 var han henholdsvis assistent, konsulent og soussjef i Forenende Annonsebyråer AS i Oslo.

Bråten begynte å studere ved Universitetet i Oslo høsten 1962. I studietiden var han i ett år (1964) vitenskapelig assistent for professor i filosofi, Arne Næss. Han ble cand.mag. 1965 og tok 1967 magistergraden i sosiologi, med støttefagene filosofi og pedagogisk psykologi, på en avhandling om kommunikasjonsanalyse. 1989 ble han dr.philos. ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen på et arbeid om Spedbarnet i samspill og fem artikler om menneskesinnets dialogiske natur.

1967–71 var Bråten direktør og forskningsleder ved Institutet för Marknads- och Samhällskommunikation (IMAS) i Solna utenfor Stockholm, en institusjon finansiert av svensk næringsliv. 1970–73 var han stipendiat ved Universitetet i Bergen, og fra 1973 er han professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. 1987–89 var han gjesteprofessor i informasjonspsykologi ved Institutt for kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen.

Bråten har gjennom hele sitt forskerliv vært opptatt av kommunikasjon, av hva som fremmer og hemmer ekte dialog. I dette arbeidet har han ført videre tilnærminger fra bl.a. George Herbert Mead, orientert seg tverrfaglig og stått i fruktbar kommunikasjon med filosofiske tradisjoner. Han har særlig arbeidet med 1) datasimulering av mellompersonlige kommunikasjonsnettverk, 2) en sosialsemantisk modell av hvordan dialogpartnere deltar i, etterligner og foregriper hverandres forståelse, 3) utvikling av en teori om modellmakt, og 4) spedbarnsstudier, med vekt på dialogisk gjensidighet og delaktighet. Bråten har et bredt og allsidig faglig forfatterskap bak seg og har sammenfattet kunnskaper og innsikter fra fire tiårs forskning i den prisbelønte innføringsboken Kommunikasjon og samspill (1998).

Stein Bråten har særlig blitt kjent for sin teori om modellmakt og opphevelse av slik makt. “Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområde, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner.” Modellmakt og modellmonopol omdanner virkelige dialoger til skinn-dialoger, ved at den ene partens kunnskaper, erfaringer og spørsmål i større eller mindre grad blir utdefinert som irrelevant. Bråten fremhever at dette kan foregå med de beste intensjoner. Hvis den ene aktøren blir “bergtatt” av det førende perspektivet, gjøres vedkommende – og gjør seg selv – modellsvak i saksområdet. Bråten påpeker spørsmålenes betydning: Et perspektiv kan bli enerådende gjennom at det ikke stilles alternative spørsmål. Man har ikke bare fasitsvar, men også “fasitspørsmål”.

Modellmakt gjør seg gjeldende i alle slags sammenhenger, som vitenskap, familie, bedrift og skole. Skolen kan i praksis avskrive elevenes erfaringer som irrelevante; forskere kan underlegge seg klassikeres makt, som Aristoteles eller Freud; foreldre kan se bort fra sitt eget gode skjønn i forhold til det som doseres av eksperter på barneoppdragelse.

Skinn-dialoger kan imidlertid også omdannes til ekte dialoger, modellmakt mellom aktører og perspektiver kan oppheves. En ekte dialog preges av at alle deltakernes erfaringer og spørsmål kommer til orde. Et saksområde kan defineres på nye måter og nye erfaringer kan slippe til: “Skinn-dialogen på ensidige premisser blir erstattet av en dialog mellom gjensidig utfyllende perspektiver.”

Bråten legger vekt på de mellommenneskelige relasjoner som fundamentale. Fokus er verken ensidig på det enkelte individ eller på den anonyme gruppe, men på relasjonene mellom subjekter, på sosialt samspill, samtale og samforståelse. Følelser har stor betydning i mellommenneskelig samspill. Følelser er heller ikke bare noe “innenpersonlig”, det er også noe mellompersonlig. Bråten tar avstand fra ensidige antakelser om enten natur eller kultur: “Medfødte disposisjoner kan ikke aktualiseres og utfoldes uten samspillsmessig næring og miljøtilbud.” Et sentralt synspunkt hos Bråten er insisteringen på betydningen av “en tredobbelt spiral”: “Barnets selvdannelse utfolder seg i en tredobbelt spiral mellom natur, kultur og samspillsmessig næring, og som derfor er forskjellig for hvert eneste barn.” Skapende samspill begynner i fosterlivet. Samspillet er både gjenskapende og nyskapende: “Ikke bare er biologiske og kulturelle betingelser virksomme i forberedelsen til de første møter ansikt til ansikt. I ethvert møte oppstår noe nytt som virker tilbake på naturgitte og kulturgitte faktorer, og dermed nærer og overskrider dem.”

    Et utvalg

  • Markedskommunikasjon. Noen tankemodeller, 1966
  • Communication analyses. A pragmatic paradigm for analyses of human communication, mag.avh., 1967
  • Marknadskommunikation, Stockholm 1968
  • Mass- och misskommunikation. Kontakten mellan människor och media, Stockholm 1971
  • Tegnbehandling og meningsutveksling. Mot et sosialsemantisk systemperspektiv, Filosofiske problemer nr. 41, 1973
  • Modeller av menneske og samfunn. Bro mellom teori og erfaring fra sosiologi og sosialpsykologi, 1981
  • Dialogens vilkår i datasamfunnet. Essays om modellmonopol og meningshorisont i organisasjons- og informasjonssammenheng, 1983
  • Menneskedyaden. En teoretisk tese om sinnets dialogiske natur med informasjons- og utviklingspsykologiske implikasjoner sammenholdt med utvalgte spedbarnsstudier. Seks skrifter, dr.avh., Bergen 1989
  • Kommunikasjon og samspill. Fra fødsel til alderdom, 1998
  • Intersubjective Communication and Emotion in Early Ontogeny, Cambridge 1999
  • Modellmakt og altersentriske spedbarn, essays, 2000
  • Stein Bråtens CV (januar 1999)
  • samtaler med Bråten og flere av hans kolleger 1999
  • biografiske opplysninger i Who's Who in Western Europe, Cambridge 1981
  • HEH 1994
  • “Paradigmeskifte i spedbarnsforskning”, i DNVA. Senter for høyere studier. Informasjonsblad nr. 2, november 1996