Dansk-norsk dronning. Foreldre: Hertug Ulrich av Mecklenburg-Schwerin (1527–1603) og Elisabeth av Danmark (1524–86). Gift 20.7.1572 i København med kong Frederik 2 (1534–88). Datterdatter av kong Frederik 1 (1471–1533) og dronning Sofie av Pommern (1498–1568); mor til kong Christian 4 (1577–1648).

Dronning Sofie ble mor til en konge av Danmark-Norge og en dronning av Skottland og England. Hun tilbrakte sin lange enkestand i stadig konflikt med sin eldste sønn om de yngre sønnenes territorielle krav i riket og var ellers beskjeftiget med å øke sin betydelige formue.

Hertuginne Sofie var en av de mange mecklenburgske fyrstedøtre som ble giftet inn i det oldenborgske hus. Hun var 14 år gammel da hun kom til Danmark for å gifte seg med sin fetter, hertug Frederik, den senere konge Frederik 2. Dette var som alle datidens fyrstelige ekteskap en politisk forbindelse. Riksrådet hadde forlangt at kongen skulle gifte seg, da han var over 40 år gammel og man måtte ta hensyn til arvefølgen. Ekteskapet var – som mange av datidens arrangerte giftermål – harmonisk, og kongen viste sin unge dronning oppriktig hengivenhet. Hun blandet seg ikke inn i rikets politikk, men interesserte seg heller for kulturelle spørsmål. Dronningen var visesamler og overtalte Anders Sørenssen Vedel til å utgi en visesamling. Det var heller ingen religiøse problemer forbundet med Sofie, som var en god, ortodoks lutheraner. Idyllen var over da Sofie 1588 ble enke, og det viste seg at hun var villig til å kjempe for sin egne økonomiske interesser. Hun utviklet seg etter hvert til en hodepine for riksrådet og formynderregjeringen.

Enkedronningen ble 1590 formynder for den unge kong Christian 4 i hertugdømmene. Dette var problematisk, da hun forsvarte sine yngre sønners territorielle krav i dette området. Hun ønsket at kongens yngre brødre skulle få andel i kongens del av hertugdømmene, i strid med både kongens og adelens interesser.

Dronningen kranglet med stor stahet med riksrådet og senere sin eldste sønn, og hun ble ivrig støttet av sin far, som sendte henne en erfaren juridisk rådgiver. 1593 ble kongen myndig i hertugdømmene, og året etter ble Sofie tvunget til å bosette seg på enkesetet Nykøbing slott på Falster. Hun ofret seg da for administrasjonen av sine godser og len. Dronningen var meget aktiv som godseier og utvidet blant annet hovedgårdene sterkt. En del landsbyer ble nedlagt, og dronningen innførte moderne åkerbruksmetoder på gårdene. Dette gjorde at også kornproduksjonen økte. Hun tjente også godt på å fø opp stuter. Stutene ble eksportert, spesielt til Nord-Tyskland.

Dronning Sofie reinvesterte fortjenesten i oppkjøp av adelsgods og i utlånsvirksomhet og var aktiv på det store kapitalmarkedet Kieler omslag. Hennes mangeartede virksomheter gav henne store inntekter, og sønnen Christian 4 tydde til henne for lån etter hvert som hans krigsforetakender ødela kronens og rikets økonomi.

Dronningen reiste av og til i Nord-Tyskland og brukte ellers penger på sitt slott og på utsmykking av kirken i Nykøbing. Nykøbing slott ble bygd om for henne i årene etter 1588, og dronningen hadde da ønsket å få et helt nytt slott. Formynderregjeringen ønsket imidlertid å begrense omkostningene, og man inngikk et kompromiss, hvor dronningen fikk et nytt slott, men hvor man gjenanvendte store deler av middelalderslottet. Slottet er senere revet, men i klosterkirken i Nykøbing finnes et minnesmerke over dronningen, nemlig et maleri på 33 m2, som viser hennes anetavle.

Ved sin død etterlot dronning Sofie seg en utrolig formue. Det dreide seg om verdier for 3 millioner riksdaler, samt utestående fordringer for 2 millioner riksdaler. Etter enkedronningens død flyttet Christian 4s sønn, «den utvalgte prins» (tronfølgeren) Christian, inn på farmorens slott.

Foruten kong Christian 4 og dronning Anna var Sofie mor til hertuginne Elisabeth, som ble gift med hertug Heinrich Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel, hertug Ulrik, hertuginne Augusta (gift med hertug Johan Adolf av Holstein-Gottorp), hertuginne Hedevig (gift med kurfyrst Christian 2 av Sachsen) og hertug Hans.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • S. Cedergreen Bech: biografi i DBL3, bd. 13, København 1983
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 49–53
  • N. P. Stilling: Kongehusets boliger gennem 1000 år, København 2003
  • Maleri (halvfigur, muligens i kroningsdrakt) av ukjent kunstner, ca. 1572; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark; gjengitt i Heiberg 2000 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 51
  • Maleri (helfigur, med kniplingshodetøy) av ukjent kunstner, ca. 1590; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri (3/4-figur, sittende) av Jacob van Doordt, 1626; sst