Sanger. Gift 21.8.1993 med dansk sanger og entertainer Eddie Skoller (4.6.1944–), sønn av grosserer Arne Ralf Skoller og Ingrid Paskel, ekteskapet oppløst 2004.

Sissel Kyrkjebø har vært et sentralt navn innen norsk populærmusikk siden hun som 16-åring dukket opp i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i Bergen og bergtok publikum med sin klare stemme og sin hvite bunad.

Sissel Kyrkjebø vokste opp i Bergen, begynte allerede som 9-åring å synge i kor og vant sin første talentkonkurrranse som 11-åring. 15 år gammel debuterte hun på fjernsyn som medlem av “huskoret” i programserien Syng med oss, og 1985 sang hun Barbra Streisand-sangen You Don't Bring Me Flowers Anymore i fjernsynsprogrammet Kanal 1.

Det store gjennombruddet kom i mai 1986, da hun opptrådte som “pauseunderholder” i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, som ble arrangert i Grieghallen i Bergen. Hennes versjon av “Jeg tok min nystemte sitar i hende” vakte berettiget oppsikt både i Norge og internasjonalt. Bare 16 år gammel fremstod hun som et usedvanlig sangtalent med en sjeldent uttrykksfull stemme og et stort toneregister. I oktober samme år utkom hennes debutalbum Sissel. Det solgte i 300 000 eksemplarer, som da var ny rekord i Norge, og hun ble kåret til “Årets artist” i avisen VG. I januar året etter fikk hun Spellemannprisen som “Årets spellemann”, og i november gav hun ut juleplaten Glade jul, som til nå er blitt solgt i over 900 000 eksemplarer i Norge. Det er nettopp kombinasjonen av det stuerene, det kristelige og det vakre, både i utseende og sang, som har gjort Kyrkjebø til en så folkekjær artist.

1988 tok Sissel Kyrkjebø skrittet inn i teaterverdenen, da hun hadde hovedrollen som Maria von Trapp i oppsetningen av musikalen Sound of Music på Chateau Neuf i Oslo. Det ble en enorm kunstnerisk og publikumsmessig suksess. 1989 møtte hun den langt eldre danske entertaineren og musikeren Eddie Skoller og overrasket sitt norske kjernepublikum med å gifte seg med ham 1993, etter å ha vært forlovet i to år. Dermed ble hun stemor til Skollers tre voksne døtre. Senere har de fått to døtre sammen.

12. februar 1994 sang Sissel Kyrkjebø OL-hymnen under åpningsseremonien for De olympiske leker i Lillehammer og nådde ut til et stort internasjonalt publikum med sin skjønnsang. Samme år sang hun med Placido Domingo og Charles Aznavour på konserten “Christmas in Vienna”. Hun har ellers bl.a. opptrådt flere ganger sammen med den internasjonalt anerkjente irske folkemusikkgruppen The Chieftains. Videre medvirket hun på “soundtracket” med musikk til storfilmen Titanic, men ble snytt for å synge hovedtemaet. Det ble fremført av kanadiske Céline Dion, som gjorde sangen til en internasjonal hit.

Det har lenge ligget i kortene at Kyrkjebø selv, hennes management og hennes plateselskap kunne tenkt seg en større internasjonal karriere for henne utenfor Skandinavia. Hun har prøvd flere ganger, uten helt å få det til, senest sammen med popartisten Espen Lind i duetten Where The Lost Ones Go (2001). Grunnene til at den internasjonale popkarrieren har uteblitt, er flere. En er at Kyrkjebø velger å prioritere sitt familieliv fremfor å reise på krevende turneer. En annen er hennes litt uklare kunstneriske profil. Hun insisterer på å være den skjønnsyngende familieartisten som har sine julekonserter som årets høydepunkter. Det er ikke like lett å få øye på den internasjonale, “tøffe” popartisten. Men hun har gjort det bra, også økonomisk. Og hun har etablert seg som den desidert største sangerinnen innenfor populærkulturen i Norge i 1990-årene.

Sissel Kyrkjebø ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2006. Hun fikk Spellemannprisens hederspris for 2006.

    Plateinnspillinger (album) i eget navn

  • Sissel, 1986
  • Glade jul, 1987
  • Soria Moria, 1989
  • Innerst i sjelen, 1994
  • All Good Things, 2000

    Andre plateinnspillinger

  • Med Placido Domingo og Charles Aznavour: Christmas in Vienna III, 1995
  • [Kildeskjema er ikke levert!!!]