Faktaboks

Sigurd Lybeck
Oppr. Lybæk
Født
25. september 1895, Etnedal, Oppland
Død
5. november 1975
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Gårdbruker Anton Lybæk (1852–1930 el. 1931) og Inger Smelhus (f. 1850). Gift 1) 1917 med Guri Kolstad (1892–1937); 2) 1939 med Asny Lunde.

Sigurd Lybeck var en av de mest leste norske folkelesningsforfatterne på 1900-tallet. Han utgav bare noen få romaner i bokform, men mer enn tre hundre fortellinger/noveller og godt og vel 50 føljetonger som ble trykt i aviser og ukeblader rundt om i hele Norge. Han var også mannen bak teksten til tegneserien Jens von Bustenskjold, som ikke bare gikk på trykk i Arbeider-Magasinet (senere Magasinet for Alle), men som også er blitt trykt opp i albumform gang på gang gjennom mer enn 30 år.

Lybeck vokste opp på gården Lybekk i Etnedal, der han kom til å bli boende hele sitt liv. Han var yngst av fire brødre, men disse flyttet tidlig hjemmefra, så Sigurd ble gående mye alene hjemme på gården. Han begynte på en handelsutdannelse i Kristiania, men vantrivdes sterkt i byen og flyttet hjem. I stedet ble han skogsarbeider. 1917 giftet han seg med Guri Kolstad, og de fikk to sønner. Hun døde imidlertid 1937, og han giftet seg på ny 1939 med Asny Lunde. De fikk også to barn.

Lybeck begynte tidlig å skrive. Allerede i 13-årsalden hadde han sine første artikler på trykk, i avisen Valdres. Han bokdebuterte 1922, men verken Ragnhild Skaalien eller Rydningsmand to år senere vakte særlig opppsikt. Berømmelsen kom 1928 med føljetongen De giftegalne kaller i Oladalen i Arbeider-Magasinet. Her lå også grunnlaget for det som senere skulle bli en av tidenes mest berømte norske tegneserier: Jens von Bustenskjold. Han dukket første gang opp i Arbeider-Magasinets føljetong Tore Navarhaugens store kjærlighet, under navnet Jens Busthølet.

I Arbeider-Magasinet nr. 1 for 1935 ble tegneserien presentert for første gang. Lybeck skrev teksten, mens det var kunstneren Anders Bjørgaard som stod for tegningene. Denne serien ble utrolig populær, så da paret Lybeck/Bjørgaard etter noen år forsøkte å legge ned serien, kom det store protester fra leserne, slik at den fikk fortsette. Men det var først i 1970-årene at forlaget samlet seriene sammen og utgav dem som tegneseriealbum. Bustenskjold ble også filmatisert; Helge Lundes helaftens film med Leif Juster i tittelrollen hadde premiere 1958. Noen kritikersuksess ble den ikke, selv om den fikk et visst publikum etter hvert.

Men Bustenskjold-suksessen til tross, Lybeck fortsatte også som romanforfatter. Alt i alt skrev han mer enn 60 romaner, hvorav de fleste gikk som føljetonger i aviser, kun et fåtall ble utgitt i bokform. Han kalte selv sine humoristiske romaner for “gapromaner”, og det var slike han skrev flest av. Innimellom moroa fra de brede bygder finner man også noen romaner av mer seriøs karakter, som Den ensomme striden, På villstrå og ungdomsromanen Marte fra Hulderhaugen.

Sigurd Lybeck var en stille og rolig mann som levde et tilbaketrukket liv, for det meste hjemme på gården sin i Etnedal. Han døde 1975, 80 år gammel, men den dag i dag går noen av romanene hans som føljetonger rundt om i enkelte norske aviser.

Verker

  • Ragnhild Skaalien. Et sagn fra Valdres, 1922
  • Rydningsmand, 1924
  • De giftegalne kaller i Oladalen, 1929 (først trykt i Arbeider-Magasinet 1928; nynorsk utg. Kallane i Oladalen, 1938)
  • En jentefut, 1932
  • – og stille hvisker fjellet. En fortelling om kjærlighet, 1936
  • Folk nord i grenda, 1944
  • På villstrå. Roman, 1945
  • Trollhegg, 1946
  • Den ensomme striden. Fortelling fra en fjellbygd, 1947
  • Marte fra Hulderhaugen, 1950
  • Matja. Fortellingen om en mor, 1967
  • Tore Navarhaugens store kjærlighet. En roman om kjærlighet, sjalusi, spetakkel, skjemt og alvor i den skjønne Oladalen, 1989 (først trykt i Arbeider-Magasinet)
  • Gull-Dora og de to knarkene i Åsbygda, 1992 (først trykt i Magasinet for Alle 1962)

Kilder og litteratur

  • E. Berggrav: Magasinet – bladet som skapte kulturhistorie, 1980
  • J. Haganæs: En folkets forteller. Sigurd Lybeck, etnedølen som skapte Bustenskjold, 1989
  • T. Lybeck: Minneskrift for Sigurd Lybeck 1895–1995, 1995