Skolemann. Foreldre: Sogneprest Honoratus Halling (1819–86) og Marie Henrikke Bomhoff (1837–1907). Gift 3.10.1896 med Lagertha Grøntvedt (16.12.1865–28.11.1937), datter av kanaldirektør Lars Grøntvedt (1827–81) og Anna Marie Ottilie Mellbye (1839–1923). Morbror til Else Halling (1899–1987); søstersønn av Karl Gether Bomhoff (1842–1925; se NBL1, bd. 2).

Som skolemann var Sigurd Halling visjonær, men også resultatorientert. Dertil hadde han klare tanker om skole og oppdragelse. Han fornyet det bestående både i folkeskole og videregående undervisning, og i tillegg skapte han flere nye tilbud, særlig med tanke på å gi unge kvinner videre utdanning. All hans skole- og utdanningsaktivitet skjedde i privat regi. Ikke “paa nogen maate” ville han være kommunal.

Halling tilbrakte sine tidlige barneår i Lom, hvor faren var sogneprest. Med også en bestefar som hadde vært prest syntes veien mot teologien nokså klar. Etter examen artium 1886 begynte derfor den unge Halling å studere teologi ved universitetet i Kristiania og ble cand.theol. 1892.

Men allerede i gymnasårene våknet det hos ham en sterk interesse for skole, undervisning og opplæring. I studietiden begynte han som lærer ved Nordstrand middelskole og arbeidet der frem til 1898. Deretter ble han knyttet til Otto Anderssens privatskole i Kristiania, der han selv hadde tatt artium; først som lærer frem til 1901, da han tok en pause for å fortsette sine studier, og fra 1903 også som medbestyrer. Samme år avla han dessuten språklig-historisk lærereksamen (cand.mag.) ved universitetet.

Med bred teoretisk og praktisk-pedagogisk bakgrunn stod Halling nå vel rustet til de oppgaver og muligheter som lå foran ham. 1907 overtok han ikke bare Otto Anderssens skole, men også søstrene Conradis pikeskole, fra da av kalt Hallings pikeskole. Etter en skolebrann 1909 ble disse enhetene drevet videre under navn av Hallings skole for den høiere almendannelse. Skolen hadde da femårig forskole, fireårig middelskole og et treårig gymnasium.

Allerede 1895 opprettet Halling, ved siden av sitt øvrige skolearbeid, et fagkurs for damer. Dette ble senere utvidet under navnet Akademi for damer. Før det var vanlig at piker også skulle ta examen artium, ble akademiet et godt alternativ, som gav mange elever fra ulike deler av landet et visst fond av allmennkunnskap. Som en egen avdeling under akademiet drev den foretaksomme skolemannen 1903–13 også et toårig språklig-historisk lærerinneseminar, med sensorer oppnevnt av departementet. Etter at akademiet ble nedlagt 1925, opprettet Halling 1932 en sekretær- og journalistskole for unge piker, med delvis samme fagkrets, men mer med sikte på arbeids- og yrkesliv.

Hallings skole uteksaminerte sitt 25. og siste gymnaskull 1928, mens forskolen og middelskolen fortsatte til 1936. Sigurd Halling, som da var blitt 70 år, ble av helsemessige grunner rådet til å avslutte sitt yrkesaktive liv, og han døde bare to år senere, i 1938.

Den nye lov om den høyere skole (1935) ville også ha gjort det vanskelig å fortsette som før. Halling mente at den obligatoriske forskole (folkeskolen) ikke burde vare mer enn fem år, mens den nye loven forutsatte en 7-årig obligatorisk grunnskole som grunnlag for realskole og gymnas. Han kunne ikke forsone seg med den nye enhetsskolen; i undervisningen av de unge måtte ånd og hånd i større grad gå sammen, mente han. Hallings skole ble 1937–41 videreført som kommunal høyere skole, i samsvar med det nye skolemønsteret.

Sigurd Halling var pedagog, ikke bare av fag, men enn mer av lyst og trang: “I mitt arbeid har jeg vært det lykkeligste menneske og vil ikke bytte med nogen.” Han hadde en umåtelig tro på de unge, og hans elever husket ham som en venn fra deres skoletid. Det gjaldt nok også daværende kronprins Olav, som hadde Halling som sin hovedlærer fra 1913 til han tok examen artium 1921. (Kronprinsens første lærer var for øvrig Hallings kusine, Halldis Bomhoff, 1885–1963.) Undervisningen skjedde til å begynne med i private former på Slottet, men i sine tre gymnasår var kronprinsen ordinær elev ved Hallings skole. For “fortjenstfull ledelse av kronprinsens undervisning frem til examen artium” ble Sigurd Halling utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1921.

  • Hovedred. Olav, Norges kronprins. Festskrift i anledning av H.K.H. kronprins Olavs bryllup Oslo 21.mars 1929, 1929
  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • HEH 1934 og 1938
  • artikkel i Tidens Tegn 22.6.1936
  • artikkel i Urd nr. 32/1938