Misjonær, organisasjonsmann og mediapioner. Foreldre: Smed Jørgen Kr. Aske og Sara Andersen. Gift 2.5.1940 med sykepleier Judit Jernes (14.3.1911–), datter av fabrikkeier Jens Jernes og hustru Anne Kathrine.

Sigurd Aske var pioner i bruken av kringkasting i misjonssammenheng, bl.a. gjennom sitt arbeid med stasjonen Evangeliets Røst i Etiopia.

Aske vokste opp i Brunlanes, på gården Aske like ved den lokale frikirken. Hans far, farfar og tre onkler var alle smeder. Faren var en kraftkar som også var en høvding blant frikirkefolket i Brunlanes.

Etter kristelig ungdomsskole 1927–29 og 1932–33 gikk Aske på Indremisjonens bibelskole 1933–35 og på Livingstone College i London 1935–36. Så reiste han til Kina som misjonær, 22 år gammel, utsendt av Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Han arbeidet som menighetsprest og bibelskolelærer i Ankang til 1944. I Chongqing administrerte han hjelp til nødstedte misjonærer 1944–46 (på grunn av krigen nådde ikke pengene fra hjemlandet frem til dem) og i Hankou arbeidet han 1946–47 som den første studentsekretær for Den lutherske kirke i Kina.

Misjonærtjenesten ble avbrutt 1947–50 av studier i USA, hvor han tok en Ph.D.-grad i missiologi og kinesisk religion. Da kommunistene tok makten i Kina, måtte Frikirkens misjonærer forlate landet. I stedet tok man opp arbeid i Japan, dit Sigurd Aske kom med sin familie 1950. Han var Frikirkens tilsynsmann i Japan frem til 1957.

1958 ble Aske knyttet til Det Lutherske Verdensforbund (LVF) i Genève som assisterende misjonsdirektør. Hans fremste misjonsinnsats er den målbevisste satsingen på LVFs kringkastingstjeneste som han stod for i disse årene, og særlig oppbyggingen av Afrika-senderen Evangeliets Røst i Etiopia. Aske stod sentralt i de vanskelige forhandlingene med keiser Haile Selassie og hans stab, som førte til opprettelsen av den første uavhengige radiostasjonen på afrikansk jord. Aske var leder av Evangeliets Røst 1960–67. Fullt utbygd ble det produsert programmer i 16 afrikanske og asiatiske land, som ble kringkastet over kortbølgen fra Addis Abeba døgnet rundt til store deler av kloden. 180 mennesker fra 12 land arbeidet ved hovedstasjonen i Etiopia.

1967 ble Aske kalt tilbake til Genève som leder av LVFs misjonsavdeling, og 1969 ble han generaldirektør for LVFs kringkastingstjeneste. 1974 kom han tilbake til Norge som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, der han særlig la vekt på å styrke denne organisasjonens kontakt med lokalkirker og det langsiktige hjelpearbeidet. Fra 1978 stod Aske i ledelsen for oppbyggingen av Internasjonalt Masse Media Institutt (IMMI) i Kristiansand: Misjonæren og mediemannen Aske så behovet for forskning og opplæring i massekommunikasjonens tidsalder. Han ledet IMMI til 1981.

Senere var det ikke minst arbeidet med å etablere kristne radiosendinger til Kina som opptok ham. Aske var en drivkraft bak opprettelsen av Kairos, en radiostasjon med hovedkvarter i Los Angeles som sender kristne program med tanke på å nå befolkningen i Kina. Kina forble hans første kjærlighet så lenge han levde, og et av hans livs store opplevelser var å komme tilbake til Kina i 1980, da landet så smått begynte å åpne seg for omverdenen igjen etter årene og isolasjonen under Mao. Misjonsstrategen Aske innså at vanlig misjonsvirksomhet ikke ville komme på tale, og det utløste hans sterke engasjement for radiosendinger til Kina.

Sigurd Aske var utrustet med et strategisk blikk som gjorde ham i stand til å planlegge på lang sikt. Han hadde også en sjelden evne til å lytte til andres meninger. Dette gjorde ham til en diplomat av rang, og hans evner til å kommunisere og få folk til å trekke sammen var formidable. Mange av de store prosjekter som han ble involvert i eller tok initiativet til, ville aldri blitt realisert uten disse helt spesielle egenskapene. Aske var i en menneskealder ustanselig på farten over hele verden, og han opparbeidet seg et globalt kontaktnett som var unikt, og som var til god hjelp når problemer av praktisk eller teoretisk art skulle løses.

Også norske myndigheter trakk veksler på Askes mediekompetanse. Han ble utpekt til å lede det regjeringsoppnevnte kabel-TV-utvalget, og han var også med da sjefredaktør Thor Bjarne Bore skulle koordinere arbeidet med en TV-2-innstilling. For Aske var imidlertid mediekompetanse intet mål i seg selv; det var et middel for misjonen. Følgelig presenterte han seg alltid som misjonær, uansett hvilken stilling han besatt.

Aske utgav et utall misjonsvitenskapelige og populære artikler i norske og utenlandske publikasjoner. Han ble tildelt en rekke internasjonale utmerkelser, og 1979 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Religions in Japan, Tokyo 1948
  • Evangeliets røst i den tredje verden, Stavanger 1971
  • Tilbakeblikk for fremtiden. 1916–1991. Frikirkens ytremisjon 75 år (sm.m. T. Wehus, A. M. Stavenes og J. M. Lund), 1992
  • Den Norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år, 1952
  • biografi i Norsk Misjonsleksikon, 1965
  • Kristus er Herre. Den Evangelisk-lutherske frikirke 1877–1977, 1977
  • H. Kjøllesdal: Vingespenn. Beretningen om Sigurd Aske, 1989