Maskiningeniør, professor. Foreldre: Fabrikkeier Hans Andersen (1878–1929) og Anna Mathilde Halvorsen (1876–1956). Gift 1936 med Margith Kristine Setsaas (24.7.1906–), datter av grosserer og rørleggermester Christen Mikalsen Setsaas (1869–1947) og Marie Kristine Lindgaard (1878–1915).

Sigurd Per Andersen, eller S. P. som han ble kalt, var professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved NTH. I ni år var han også høyskolens rektor, i en periode da NTH opplevde en eksplosjonsartet vekst i arealer og faglig bredde. Han var en drivende kraft bak opprettelsen av SINTEF og arbeidet aktivt for utviklingen av et forskningsmiljø i samarbeid med industrien og for modernisering av ingeniørfagene i takt med samfunnsutviklingen.

Andersen vokste opp i Drammen, der faren var deleier i Brødr. Andersen & Krussand, Verktøimaskinfabrik A/S. Ingeniørutdannelsen var et naturlig valg, og han tok eksamen på maskinlinjen ved NTH 1932. Etter korte perioder hos Ing. Chr. Setsaas A.S. i Trondheim og A/S Norsk Teknisk Bureau i Oslo, ble han ansatt som verkstedingeniør ved Norsk Elektrisk & Brown Boveri 1935, fra 1945 som driftsteknisk overingeniør. Her fikk han bl.a. ansvaret for å tilrettelegge sveisearbeidet ved bedriften. Allerede som helt ung ingeniør hadde S. P. Andersen sett betydningen av denne nye metode for norsk verkstedindustri og arbeidet iherdig for å gi sveisingen et vitenskapelig fundament. Han ble formann i Norsk Sveiseteknisk Forening 1938 og var drivkraften bak etableringen av tidsskriftet Sveiseteknikk. Han tok også initiativ til opprettelsen av Foreningen for teknisk røntgenkontroll, en merkesak for verkstedindustrien, og arbeidet for saken til den ble virkeliggjort 1947.

S. P. Andersen ble professor i maskinteknisk fabrikkdrift ved NTH 1947 og Maskinavdelingens formann året etter. Professoratet hadde stått ledig i mange år, og oppgavene stod i kø. En påtrengende sak var reorganisering av avdelingens studieplaner i takt med teknikkens voksende betydning i samfunnet. Under Andersens ledelse ble undervisningen styrket i industriell økonomi og driftsteknikk. Da Studieplankomiteens innstilling for NTH forelå i 1952, var Andersen en aktiv talsmann for dens prinsipper, som bl.a. innebar at studentene kunne velge mellom studieretninger innenfor én og samme linje. På den måten ryddet man plass til nye fag uten at arbeidsbyrden ble for stor.

S. P. Andersen var en av de drivende krefter ved opprettelsen av SINTEF (Selskapet for industriell og teknisk forskning ved NTH) 1950. Han hadde en avgjørende innflytelse på utviklingen i etableringsperioden og ble institusjonens støttespiller i alle år. Dannelsen av SINTEF skyldtes ønsket om å styrke forskningen ved NTH, og erkjennelsen av at man manglet et kontaktledd til industrien.

Andersen var høgskolens rektor i ni år (1954–63). Han innså at skulle NTH få de nødvendige midler til personale, laboratorier og utstyr for undervisning og forskning, måtte det skje ut fra en langsiktig planlegging. Han startet dette arbeidet allerede som Maskinavdelingens formann, og førte det videre med stor kraft da han ble rektor. Han forstod at NTH også trengte impulser utenfra, og planene ble utviklet i nært samarbeid med landets industrielle miljø.

S. P. Andersen var formann i Hovedplankomiteen for NTHs utvidelse da komiteens mål og plan ble godtatt 1956, og la grunnen for den eksplosive vekst i arealer og faglig bredde som NTH gjennomgikk i de etterfølgende år. Han ledet denne utviklingen med administrativ dyktighet og med et åpent blikk for ikke å låse utviklingen ut fra kortsiktige behov. Et ledd i denne fremsynthet var at han sikret for NTH praktisk talt alle de arealer som kunne utnyttes i fremtidige utbygninger, slik at NTH kunne forbli en geografisk enhet.

Allerede i sin immatrikuleringstale 1956 pekte S. P. Andersen på behovet for et fast opplegg for et lisensiat- eller doktorstudium ved NTH, ikke minst for å sikre tilgang på lærerkrefter ved høgskolen. Han oppfordret næringslivet til å gi nødvendig permisjon til sine dyktigste medarbeidere, og arbeidet for å skaffe til veie offentlige og private stipendier. Saken gikk tungt i begynnelsen, men det nåværende NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) kan glede seg over å ha et levende miljø av unge doktorander. Andersen var også aktiv i etableringen av Norges Tekniske Vitenskapsakademi 1955 og var president der 1965–70.

Med sine allsidige kunnskaper og store administrative evner ble S. P. Andersen en etterspurt medarbeider i offentlige og private komiteer og styrer. Han var bl.a. medlem av NAVF (Norges almenvitenskapelige forskningråd), NTNF, formann i Komité for høyere teknisk utdannelse og Plankomité for Sentralsykehuset i Trondheim. På denne måten bidrog han til den teknisk-vitenskapelige utvikling i hele vårt land. Han var innehaver av NIFs hederstegn, og ble 1959 utnevnt til ridder av 1. klasse og 1962 kommandør av St. Olavs Orden. Fra 1970 var han medlem av rådet for den samme orden.

S. P. Andersen nøt stor tillit i sin omgangskrets, noe som ikke minst kom til uttrykk ved at han ble gjenvalgt til rektor to ganger, en enestående begivenhet i NTHs historie. Av vesen var han tilbakeholdende og stillferdig. Med tålmodighet og elskverdighet kunne han forklare sine ideer og synspunkter for kolleger og medarbeidere og overbevise dem. Det kunne ta sin tid, han var svært utholdende, og det lå kanskje en bevisst taktikk bak når han trakk møtene ut i de små timer for å få beslutningene slik han ville ha dem. Han delegerte gjerne arbeid, men beholdt den endelige avgjørelse. Privat var han et allsidig orientert menneske som det var en glede å omgås. Han evnet som få å se teknikk og vitenskap i sammenheng med samfunn og kultur og var alltid villig til å dele sine kunnskaper med andre. Med S. P. Andersens bortgang i 1974 var en epoke i NTHs historie til ende.

  • Kompendium i kvalitetskontroll, Trondheim NTH 1955
  • Maskinteknisk fabrikkdrift, grunnkurs, Trondheim 1960
  • diverse fagartikler om materialer, produktivitet og ledelse i Teknisk Ukeblad, Sveiseteknikk m.fl
  • O. Devik: “N.T.H. Femti År”, i Teknisk Ukeblad 1960
  • HEH 1973
  • NTVA Årbok 1974, Trondheim 1975
  • T. J. Hanisch og E. Lange: Vitenskap for industrien, 1985
  • div. artikler i Aftenp.og Adr.av. 1950–74

    Kunstneriske portretter

  • Portrett av Elsa Lystad, 1960; Rådssalen, NTNU, Trondheim