Kunsthistoriker og antikvar. Foreldre: Sivilingeniør Paul Thorleif Refsum (1895–1983) og Sigrid Marie Bing Thune (1899–). Gift 1949 med arkitekt og antikvar Håkon Andreas Christie (1922–). Brordatter av Maja Refsum (1897–1986).

Sigrid Christie gjorde som kunsthistoriker en banebrytende innsats innen norsk kirkekunst, og sammen med sin mann arbeidet hun gjennom hele sin karriere for bevaringen av våre kulturminner.

Sigrid Refsum vokste opp i en kunst- og kulturhistorisk interessert familie. Etter examen artium i Oslo 1942 begynte hun som arkivmedarbeider hos Riksantikvaren, et arbeid hun fortsatte med i studietiden. 1949 giftet hun seg med Håkon Christie, og samme år tok hun magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo under professor Anders Bugges og professor Hans Peter L'Oranges veiledning. Støttefagene var historie og klassisk arkeologi. Arbeidet og særlig det vitenskapelige miljøet hos Riksantikvaren ble avgjørende for valg av fag og senere yrke.

Fra 1950 til 1970 var Sigrid Christie forskningsstipendiat i NAVF med arbeidssted hos Riksantikvaren. Deretter ble hun ansatt hos Riksantikvaren, først som antikvar, fra 1974 som førsteantikvar etter oppnådd doktorgrad. I en periode vikarierte hun som sjefsantikvar, med fast ansettelse i stillingen 1983–89. Som pensjonist fortsatte hun som forsker hos Riksantikvaren fra 1991, fra 1994 i Norsk institutt for kulturminneforskning.

Allerede som student var det kirkekunst hun fattet størst interesse for. Emnet for magistergradsavhandlingen var Klassisismen i vår gravkunst, med hovedtema gravminners symboler og allegoriske fremstillinger. Hennes hovedvirksomhet har siden 1950 etter oppdrag fra Riksantikvaren vært Norges kirker, en landsdekkende bokserie inndelt etter fylker, i samarbeid med ektemannen, arkitekt og bygningshistoriker Håkon Christie. De enkelte kirkebygninger med inventar er blitt dokumentert gjennom arkivundersøkelser, muntlige tradisjoner, registreringer, fotograferinger, oppmålinger og beskrivelser. Det foreløpige resultatet av forskningsarbeidet er at 7 bind som omfatter Østfold, Akershus og Buskerud er publisert, mens Oppland står for tur. Norges kirker er et verk av allmenn interesse, men også viktig som grunnlag for videre forskning.

I sin doktorgradsavhandling Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800 går hun dypere inn i deler av norsk kirkekunst og retter søkelyset mot de billedmessige fremstillinger. Her har hun gjort en banebrytende innsats når det gjelder å oppspore de europeiske tresnitt og kobberstikk som har vært utgangspunkt for både den profesjonelle og den folkelige fremstilling av maleri og skulptur i kirkene. Dette temaet ble videre bearbeidet i kapitlet Maleri og skulptur 1536–1814 i Norges kunsthistorie.

Sigrid Christie var medredaktør i flere bøker og bokverk, bl.a. i Norsk kunstnerleksikon 1978–86. Hennes mange artikler om antikvariske spørsmål og vernepolitikk vitner om et sterkt ønske om å spre kunnskap om våre kulturminner og vår kulturarv. Dette kommer også frem gjennom utallige forelesninger og foredrag som hun har holdt i forskjellige land i ulike fora, så vel i historielag og menigheter som på universiteter i Norge, Island, Finland, Skottland og Sverige. Ved flere anledninger var hun benyttet som doktorgradsopponent. Videre må nevnes hennes arbeid med å sikre og formidle Torvald Moseids tekstilkunst.

I kraft av sine kunnskaper om liturgi, kirkehistorie og kirkekunst var Sigird Christie medlem av Liturgikommisjonen 1965–72, av styret for Marie Andresen f. Heyerdahls legat for kirkelig utsmykning fra 1980, av Tilsynskomiteen for Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider 1984–92 og av Statens Museumsråd 1983–88.

Sigrid Christie var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1983 og var styremedlem der 1989–92. Hun ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1988 og fikk Urnes-medaljen (Fortidsminneforeningen) 1999.

    Trykt materiale

  • Fullstendig bibliografi til 1992 i G. H. K. Bakken: “Sigrid Marie Christie og Håkon Christies bibliografi”, i Kirkearkeologi og kirkekunst. Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie, Øvre Ervik 1993
  • Våre gravminner under klassisismen, i Fortidsminner 38, 1954
  • Norges kirker. Østfold (sm.m. H. Christie), 2 bd., 1959
  • Norges kirker. Akershus (sm.m. H. Christie), 2 bd., 1969
  • Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 1973
  • Prinsipper for kirkerestaurering i etterkrigstiden, i FMF Årbok 1975
  • Torvald Moseid. De fire årstider, 1980
  • Maleri og skulptur 1536–1814, i Norges kunsthistorie, bd. 3, 1982, s. 121–246
  • Norges kirker. Buskerud (sm.m. H. Christie), 3 bd., 1981–93
  • Kunst og billedbruk. Kirkekunst under Christian 4, i St. Hallvard nr.2/1988, s. 18–31
  • Hopperstad stavkirke (fører), 1997
  • Torpo stavkirke (fører), 1999

    Ikkepublisert materiale

  • Rapporter og arkivalia i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Oslo
  • Sigrid Christies egne verker (se ovenfor)
  • G. H. K. Bakken: Kirkearkeologi og kirkekunst (se ovenfor)
  • samtaler med Sigrid Christie