Teolog. Foreldre: Stiftskapellan, senere sogneprest Jørgen Blydt Mowinckel (1858–1942) og Petra Johanne Meitzner (1861–1918). Gift 1) 9.5.1917 i Kristiania med sykepleier Caroline Thorine Simonsen (16.6.1887–27.6.1963), datter av skipsfører Theodor Severin Simonsen (1851–1913) og Brita Stina Johannesdotter (1845–1918); 2) 7.10.1964 med lærer Ingeborg Wilhelmine Wiborg f. Schibbye (4.7.1888–13.5.1974), enke etter disponent Finn S. Wiborg (1884–1962) og datter av lege Lauritz Waldemar Schibbye (1860–1928) og Ragna Alfhild Salomonsen (1864–1929). Sønnesønns sønnesønn av Johan Ernst Mowinckel (1759–1816); fillenevø (fetters sønn) av Agnes Mowinckel (1875–1963).

Sigmund Mowinckel var en av de få norske teologene på 1900-tallet som virkelig vant stor internasjonal berømmelse. Hans arbeidsfelt var Det gamle testamente, og gjennom en omfattende produksjon leverte han betydelige bidrag til utforskingen både av de historiske, profetiske og poetiske tekstene. Likevel er hans navn først og fremst knyttet til studiet av de bibelske salmene. Gjennom avhandlingsserien Psalmenstudien (1921–24) kom han på avgjørende vis til å prege den faglige diskusjonen på dette feltet.

Mowinckel tilbrakte barndomstiden på Kjerringøy og i Beiarn i Nordland. Sin grunnleggende opplæring fikk han hjemme, inntil han som 14-åring ble sendt til slektninger i Bergen for videre skolegang. Her tok han examen artium på latinlinjen 1902 og begynte deretter på det teologiske studiet ved universitetet i Kristiania. Motivasjonen var nok først og fremst et personlig behov for å komme til rette med de spørsmål som hadde med religion og gudsforhold å gjøre. Som nyutdannet teologisk kandidat (høsten 1908) så Mowinckel ikke prestekallet som noen aktuell mulighet; i stedet innhentet han sin fars tillatelse til ytterligere ett semester i hovedstaden og skrev sin første vitenskapelige avhandling, en dobbelartikkel om profetismen i det gamle Israel.

Etter noen måneder hjemme hos foreldrene (nå i Ålesund) fikk Mowinckel en vikarstilling som religionslærer ved middelskolen i Egersund, der han ble frem til sommeren 1911. Med et reisestipend fra universitetet kunne han samme høst dra til Tyskland for å studere assyriologi med tanke på videre gammeltestamentlige studier. Mest tid tilbrakte han hos Peter Jensen i Marburg. Større betydning for hans fremtidige virke fikk likevel møtet med Hermann Gunkel i Giessen sommeren 1912. Gunkel var en av de toneangivende tyske teologene på denne tiden, og det var med utgangspunkt i hans teorier og metoder Mowinckel senere utviklet sin banebrytende salmeforskning.

På senvinteren 1913 fikk Mowinckels studieopphold i Tyskland en brå slutt: Han ble lagt inn på sykehuset i Marburg med tuberkulose og kunne først ta opp igjen studiene for alvor etter en lengre rekreasjonsperiode. I denne tiden gjennomgikk han også en religiøs modning som gjorde det naturlig for ham å avlegge praktisk-teologisk eksamen 1915. Som universitetsstipendiat tok han 1916 den teologiske doktorgrad med avhandlingen Statholderen Nehemia. Våren 1917 ble han tilsatt i et nyopprettet dosentur ved universitetet. 1922 ble det omgjort til et ekstraordinært og 1933 til et ordinært professorat, som Mowinckel – tross ærefulle kall fra utlandet (Basel og Marburg, begge 1929) – beholdt til han nådde aldersgrensen 1954.

I studiet av salmene gikk Mowinckel ut fra Gunkels inndeling av dem i ulike formtyper. Men i motsetning til sin lærer og til samtidens forskningstradisjon, der de bibelske salmene jevnt over ble tolket som individuell diktning fra tiden etter det babylonske eksilet (400–200-tallet f.Kr.), hevdet Mowinckel at de i virkeligheten var langt eldre og hadde hatt sin plass i den offisielle tempelkulten i kongetidens Jerusalem (800–600-tallet f.Kr.). Med denne sansen for salmenes kultiske funksjon førte han videre en impuls fra den danske religionshistorikeren Vilhelm Grønbech. I likhet med ham forstod Mowinckel kulten i eldre tid som nyskapende dramatisering av grunnleggende begivenheter i folkets liv og historie. En spesiell oppmerksomhet viet han de såkalte tronstigningssalmene, en rekke salmer (47, 93, 96–99) som begynner med ordene “Herren er konge”. Hans tese, som langt fra er blitt stående uimotsagt, var at disse salmene hørte hjemme i en egen “Jahves tronstigningsfest”, som skulle ha blitt feiret i forbindelse med den store høst- og nyårsfesten i det gamle Israel og som Mowinckel selv mente å kunne rekonstruere, ikke minst etter mønster av en tilsvarende fest (akitu-festen) i det gamle Babylonia.

Som ung teolog fremstod Mowinckel som representant for den liberale fløyen i den norske kirkestriden. Etter at han i 1930-årene ble aktivt engasjert i den såkalte Oxford-vekkelsen, beveget han seg mer i retning av det kirkelige sentrum. Han lot seg 1940 ordinere til prest og holdt leilighetsvis gudstjeneste i ulike menigheter. Noen aktiv rolle i norsk samfunnsliv kom han ellers ikke til å spille, men den fembinds vitenskapelige oversettelsen av Det gamle testamente som han utarbeidet sammen med Simon Michelet og Nils Messel, representerer en kulturinnsats som det står respekt av.

Sigmund Mowinckel var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1918, og han var medlem – til dels også æresmedlem – av flere utenlandske vitenskapsakademier og æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter (Giessen 1922, Lund 1923, Strasbourg 1927, Amsterdam 1932, St. Andrews 1956). Han mottok Fridtjof Nansens belønning fra DNVA 1924 og Burkitt-medaljen fra The British Academy 1949. Mowinckel ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1951 og var ridder av den svenske Nordstjärneorden.

    Et utvalg

  • Zur Komposition des Buches Jeremia, VSK Skr. II 1914 nr. 5, 1914
  • Kongesalmerne i det Gamle Testamentet, 1916
  • Studier til den jødiske menighets historie og litteratur 1–2, 1916 (del 1 Statholderen Nehemia, del 2 Ezra den skriftlærde)
  • Psalmenstudien 1–6, 1921–24 (1. Åwän und die individuellen Klagepsalmen, VSK Skr. II 1921 nr. 4, 1921; 2. Das Thronbesteigungsfest Jahwäs und der Ursprung der Eschatologie, d.s. 1921 nr. 6, 1922; 3. Kultprophetie und prophetische Psalmen, d.s. 1922 nr. 1, 1923; 4. Die technischen Termini in den Psalmenüberschriften, d.s. 1922 nr. 2, 1923; 5. Segen und Fluch in Israels Kult und Psalmdichtung, d.s. 1923 nr. 3, 1924; 6. Die Psalmdichter, d.s. 1924 nr. 1, 1924; nytt opptrykk, 6 bd. i 2, Amsterdam 1966)
  • Diktet om Ijob og hans tre venner, 1924
  • Jesaja-disiplene. Profetien fra Jesaja til Jeremia, 1926
  • Le Décalogue, Paris 1927
  • Hvordan Det gamle testament er blitt til. Israelittisk-jødisk litteraturhistorie, Universitetets radioforedrag 5, 1934 (ny utg. 1968)
  • The two sources of the predeuteronomic primeval history (je) in Gen. 1–11, DNVA Avh. II 1937 nr. 2, 1937
  • Det Gamle Testament som Guds ord, 1938 (engelsk utg. Oxford 1960)
  • Prophecy and Tradition. The prophetic books in the light of the study of the growth and history of the tradition, DNVA Avh. II 1946 nr. 3, 1946
  • Religion og kultus, 1950 (tysk utg. Göttingen 1953)
  • Han som kommer. Messiasforventningen i Det Gamle Testament og på Jesu tid, København 1951 (engelsk utg. He that cometh, Oxford 1956)
  • Offersang og sangoffer. Salmediktningen i Bibelen, 1951 (engelsk utg. The Psalms in Israel's Worship, Oxford 1962)
  • Real and apparent tricola in Hebrew psalm poetry, DNVA Avh. II 1957 nr. 2, 1957
  • The copper scroll – an apocryphon?, i Journal of Biblical Literature 1957
  • Studien zu dem Buche Ezra-Nehemia 1–3, DNVA Skr. II Ny serie, nr. 3, 5 og 7, 1964–65
  • Palestina før Israel, 1965
  • Israels opphav og eldste historie, (posthumt) 1967
  • Se også bibliografi i D. Kvale og D. Rian: Sigmund Mowinckel's Life and Works. A Bibliography, UiO Institutt for bibelvitenskap Småskr. 2, 1984
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • H: Birkeland: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • S. Mowinckel: “Fragmenter”, i Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957, s. 117–130
  • HEH 1964
  • A. S. Kapelrud: “Minnetale over professor Sigmund Mowinckel”, i DNVA Årbok 1965, 1966, s. 67–74
  • d.s.: “Sigmund Mowinckel, en forskerprofil”, i NTT 1966, s. 1–8
  • H. M. Barstad og M. Ottosson (utg.): The Life and Work of Sigmund Mowinckel, Scandinavian Journal of the Old Testament 2, 1988
  • M. Sæbø: biografi i Theologische Realenzyklopädie, bd. 23, Berlin 1994
  • S. Hjelde: “Sigmund Mowinckel – en forsker og et forskningsprosjekt”, i Tidsskrift for Teologi og Kirke 1996, s. 83–96
  • d.s.: “Sigmund Mowinckels Lehrjahre in Deutschland”, i Zeitschrift für die alttestamentliche Wissenschaft 1997, s. 589–611
  • Maleri (knestørrelse) av August Eiebakke, 1935; Det teologiske fakultet, UiO