Litterat og skolemann. Foreldre: Forfatter og bonde Sven Moren (1871–1938) og Gudrid Breie (1880–1963). Gift 1944 med Sara Margrethe Aarskog (2.6.1916–4.1.1992), datter av lærer Johan Aarskog (1882–1965) og Dorothea Liseth (1888–1968). Bror av Halldis Moren Vesaas (1907–95).

Sigmund Moren hadde et langt liv som aktiv kulturarbeider med et meget bredt virkefelt. I stikkord favnet det litteratur, teater, musikk, skole og ungdomsarbeid. Dette gav ham en sterk posisjon i norsk kulturliv.

Moren ble født på gården Mora i Trysil. Faren Sven Moren var en kjent forfatter da Sigmund ble født, og gårdsarbeid og diktning gikk hånd i hånd. Sven og Gudrid Moren var gjestfrie folk. Alle som kom, var like velkomne enten de var langveisfarende forfattervenner eller venner og kjente fra nærmiljøet i Trysil. Mora ble på den måten et kultursenter nasjonalt og lokalt. Forfattere som Johan Falkberget, Oskar Braaten og Anders Hovden var blant dem som fant veien dit. Slik ble samvær, bøker, diktning og åndsliv levende faktorer i det miljøet som Sigmund Moren og hans søster vokste opp i.

Moren tok examen artium på latinlinjen ved Eidsvold Landsgymnas 1934. Han studerte filologi ved Universitetet i Oslo, ble cand.mag. 1943 og tok pedagogisk eksamen 1944. Da han begynte på filologistudiet høsten 1934, hadde Noregs Mållag startet bladet Norsk Tidend med Olav Rytter som redaktør. Etter kort tid måtte det gå over fra dagblad til ukeblad med Arne Falk som redaktør. Moren ble på den tiden knyttet til bladet som teater- og litteraturmedarbeider. Han anmeldte alle forestillingene på Det Norske Teatret helt til han ble medlem i teaterets styre 1951.

1945 ble Moren ansatt i Gyldendal Norsk Forlag som konsulent. 1956 flyttet han til Elverum for å overta stillingen som rektor ved Elverum folkehøgskule, en stilling han hadde helt til 1980. Som rektor holdt han den frilynte folkehøgskoletradisjonen i hevd, ikke bare gjennom organisasjonsarbeid, men først og fremst gjennom en engasjert lærergjerning. I et kvart århundre introduserte han litteratur og lærte bort leseglede til nye ungdomskull. I Elverum var han knyttet til avisen Østlendingen som litteraturmedarbeider og anmeldte og omtalte bøker og forfattere i nærmere 40 år. Han var en nøktern, streng og saklig litteraturanmelder og en sikker veileder så vel for forfatter som for leser.

Moren var en aktiv medarbeider i Gyldendals leksikon, og han la ned et stort arbeid som redaktør for Hedmark-bindet i bokserien Bygd og by i Norge 1978. Han var formann i styret for Elverum Sparebanks kunstfond fra 1982 til sin død og for Østerdalens Sparebanks kunstfond fra 1988. 1952 fikk han Damm-prisen for barneboken Dimmi får venner, og 1957 gav han ut boken Nattegjester på Jonsvangen.

I et intervju i Østlendingen i forbindelse med 75-årsdagen 1988 ble Moren spurt om hvorfor han ikke hadde skrevet flere bøker. Svaret han da gav, var typisk for hans strenge krav til litterær kvalitet: “Som konsulent blir en så kritisk. En vil ikke skrive halvgode eller brukbare bøker. Skal det være noe, må det være genialt, og geni har jeg aldri mistenkt meg sjøl for å være.”

Som rektor ved Elverum folkehøgskule var Moren sterkt delaktig i at Festspillene i Elverum ble til og fikk utvikle seg til den store musikkfesten de har vært siden starten 1974. Han var formann i styret for Festspillene 1983–85.

  • Ungdomen og helsa (sm.m. Håkon Leira), 1939
  • Dimmi får venner, barnebok, 1952
  • Nattegjester på Jonsvangen, barnebok, 1957
  • flere lesebøker for ungdomsskolen
  • diverse leksikonartikler i Gyldendals Store Konversasjonsleksikon,1972
  • red. Hedmark, i serien Bygd og by i Norge, 1978
  • artikler bl.a. i Norsk Litterære Årbok og i Norges Kulturhistorie, 1979–81
  • Stud. 1934,1959
  • “Et liv med ordet”, intervju i Østlendingen 28.11.1988
  • HEH 1994
  • “Kulturperson og menneskevenn”, i Østlendingen 6.2.1996