Tysk nazistisk polititjenestemann. Gift 18.4.1934 med Anni Wille.

Siegfried Fehmer tjenestegjorde i det tyske hemmelige politi Gestapo i Norge fra 1940 til 1945. Av den norske motstandsbevegelsen ble han regnet som en av dens farligste motstandere, både som en effektiv etterforsker og en beryktet forhørsleder som også selv utførte grov tortur.

Fehmers foreldre var av tysk-baltisk opprinnelse og hadde russisk statsborgerskap til familien 1918 flyttet til Berlin etter noen år i Ukraina og Moskva. Etter gymnaset i Berlin begynte Fehmer å studere, og 1933 var han ferdig jurist. Han hadde meldt seg inn i det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i januar 1930, og bestemte seg for å bli politimann for å fremme Hitlers sak. Høsten 1934 ble han ansatt i det politiske politiets hovedkvarter i Berlin, det senere RSHA (Reichssicherheitshauptamt), etter eget ønske i avdelingen som etterforsket kommunistisk virksomhet.

I april 1940 var Fehmer ved samme politikurs som den senere politisjefen i Norge, Heinrich Fehlis, da han fikk ordre om å melde seg i hovedkvarteret i Berlin “med sportsutstyr”. Sammen med omkring 200 andre tjenestemenn fra Sicherheitspolizei (Sipo) kom han 29. april med fly til Oslo, der Fehlis fordelte dem på forskjellige avdelinger. Fehmer var da Kriminalkommissar og SS-Obersturmführer (løytnant).

Han ble sjef for en underavdeling av Gestapo (Geheime Staatspolizei), Referat IV E 2, som skulle etterforske spionasjesaker og koordinere dette arbeidet for hele landet. I januar 1943 ble han forfremmet til Kriminalrat og SS-Hauptsturmführer (kaptein). Da Sipo i Norge ble omorganisert i februar 1945, ble Oslo skilt ut som eget kommandørområde, og Fehmer ble sjef for Oslo-avdelingen av Gestapo, avdeling IV.

Det var Gestapo som arresterte og forhørte fanger, og dette var derfor den mest beryktede og fryktede avdelingen i Sipo. Allerede under krigen ble Fehmer kjent som den aktive militære motstandens hovedmotstander – selv om han ikke hadde noen ledende politistilling før 1945. Han var meget dyktig som kriminaletterforsker, og var en like dyktig som dristig leder under aksjoner i felten. Han ble alvorlig skadet under en aksjon mot en av Milorgs radiosendere i Oslo 4. juli 1944, da han fikk et skudd i hodet, brudd på skallen og sår i overarmen av håndgranatsplinter, noe som førte til to måneders sykepermisjon.

På Fehlis' ordre utarbeidet Fehmer reglene for bruken av tortur under forhør i Norge. Han ledet også forhørene av en rekke kjente motstandsfolk, og det hendte at han selv utførte meget hard tortur, men som regel overlot han grovarbeidet til medarbeiderne. Under rettsoppgjøret ble han dømt for i alt 20 forhør med tortur.

Da de tyske okkupantene i Norge kapitulerte i mai 1945, gjorde Fehmer forsøk på å stikke seg vekk blant Wehrmacht-folk, men han ble arrestert etter få dager. Han viste seg snart som en av de beste kildene til opplysninger om Sipos organisasjon og arbeid, og de britiske etterretningsfolkene var imponert over ham: “Førsteklasses utdannelse, intelligens over det normale, glimrende hukommelse, gjør utmerket rede for seg, imponerende fremtoning, kanskje litt for glatt…” Det hjalp vel også at han hadde et bra utseende; høyreist og sterk, med blondt hår og blå øyne. Overfor de norske politifolkene forklarte han seg på flytende norsk.

Fehmer skrev en lang rapport om sine erfaringer fra tiden i Norge. Selv om denne rapporten også er et forsvarsskrift for ham selv, er den likevel en av de beste kilder man har om det tyske politiet i Norge under krigen.

Siegfried Fehmer brukte alle sine evner under rettssaken mot ham. Han kunne bevise at han hadde hjulpet enkelte fanger, men tiltalepunktene var alvorlige og omfattet grov tortur, til dels med døden til følge. 27. juni 1947 dømte Eidsivating lagmannsrett ham til døden, Høyesterett stadfestet dommen 24. februar 1948 – mot to stemmer, og 16. mars 1948 ble Fehmer skutt på Akershus festning i Oslo.

    Etterlatte papirer

  • Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei. Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse, egen rapport skrevet sommeren 1945, i Norges Hjemmefrontmuseum, Oslo
  • Fehmers etterlatte papirer (se ovenfor)
  • Landssvikdom 3500 (Fehmer), i RA, Oslo
  • S. Brauteset: Gestapooffiseren Fehmer, Milorgs farligste fiende, 1986