Fotograf. Foreldre: Vaktmester Johan Petersen (1814–75) og Wilhelmina Olsdatter (f. 1815). Gift 1882 med Johanna Hansen (f. 1857).

Severin Worm-Petersen var en av de store personlighetene innen norsk fotografi fra slutten av 1800-tallet frem til sin død 1933. Han var en av hovedstadens mest betydningsfulle portrettfotografer, men virket også som oppdragsfotograf, dokumentarist og pressefotograf.

Worm-Petersen vokste opp i Christiania, hvor faren var vaktmester ved Den kgl. Tegneskole. Han startet i lære hos Johannes Petter Lindegaard i 15-årsalderen og lærte der bl.a. å daguerreotypere, flere år etter at teknikken hadde gått av bruk. 1877 startet han eget atelier i Nedre Slottsgate 19. I sine skiftende atelierer – han hadde 8 i løpet av sin yrkeskarriere – fikk han stadig besøk av landets mest fremtredende personligheter.

Frem til rundt 1910 dokumenterte Worm-Petersen de fleste større offentlige begivenheter i hovedstaden. Allerede 1881 fotograferte han avdukingen av Brynjulf Bergsliens monument over Henrik Wergeland på Eidsvolls plass. Ikke minst ble begivenhetene omkring unionsoppløsningen 1905 bredt dokumentert. Hans bilder i denne sjangeren ble for første gang tatt i bruk i dagspressen med Aftenposten som den ledende avis. På grunn av sine spesielle evner til å dokumentere aktuelle hendelser med kamera i felten fikk Worm-Petersen stadig oppdrag som pressefotograf og regnes som en tidlig representant for pressefotografyrket.

Worm-Petersen hadde også en rekke oppdrag med å fotografere gatepartier, bygninger og interiører for huseiere, forretningsdrivende og andre privatkunder. Hans interiørbilder gir oss en unik dokumentasjon av Kristianias overklassemiljø. Han var dessuten teaterfotograf, og fotografier fra førsteoppsetningen av Ibsens En folkefiende ble brukt som forelegg til tresnitt i Ny Illustreret Tidende 1883.

Worm-Petersens interesse for og brede kunnskaper om fotografiets tekniske sider gjorde det mulig for ham å ta bilder av motiver som på den tiden befant seg i fotografiets grenseland. Mens de fleste fotografer på denne tiden fortsatt opererte med lange lukkertider, studiokameraer og oppstilte bilder, kunne Worm-Petersen ta actionpregede bilder bl.a. fra sportsbegivenheter.

Worm-Petersen reiste mye, og med sitt kamera fanget han både landskaper og arkitektur, men også dagligliv og kulturelle innslag, en tradisjon fotografene Knud Knudsen og Axel Lindahl startet og som Anders Beer Wilse skulle fortsette.

Etter 1910 ble avfotografering av dokumenter, gjenstander m.m. en stadig større del av hans virksomhet. Oppdragsgivere var bl.a. universitetet, Kristiania Arbeiderakademi og skolehelsetjenesten. Undervisning og opplysningsvirksomhet ble en viktig inntektskilde. Hans interesse for norsk fotohistorie gjenspeiler seg i den etterlatte fotosamlingen med kopier av et flertall av tidens beste fotografer. Foruten atelier drev han også et kortforlag.

1894 var Worm-Petersen en av stifterne av Fagfotografenes Forening, hvor han først var viseformann og deretter formann 1896–1906. Som formann tok han initiativ til og var i 7 år redaktør av medlemsbladet Fotografiske Meddelelser. Han var en drivende kraft i foreningen og ble æresmedlem 1912. I Worm-Petersens formannstid arbeidet foreningen iherdig for å profesjonalisere fotografyrket bl.a. ved å heve det faglige nivået. Ikke minst arbeidet foreningen for å styrke fotografenes rettigheter til sine arbeider, noe som 1909 resulterte i en ny lov om vern av fotografi og 1915 i at fotografene kom inn under håndverksloven.

Worm-Petersen var også en drivkraft i arbeidet med å arrangere Norges første fotografiutstilling i Kristiania 1900 og dens oppfølger 1905. Han fikk sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris 1900 og diplom ved Norsk grafisk utstilling 1912. Etter hans død ble platearkivet på ca. 30 000 negativer overtatt av Norsk Teknisk Museum 1934.

Gjennom sitt allsidige arbeid som fotograf var Severin Worm-Petersen en ledende representant for den nye generasjonen fotografer med sosiale, politiske og kulturelle ambisjoner. Hans kollega Aage Remfeldt gav i nekrologen følgende treffende karakteristikk: “Worm-Petersen var som menneske en motsigelse. Av natur en sensibel kunstner, som arbeider en fremragende tekniker.”

  • Fem og tyve år, i Norsk fotografisk Tidsskrift nr. 6/1919
  • Aa. Remfeldt: “Worm-Petersen”, i Norsk fotografisk Tidsskrift nr. 1/1934
  • S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980
  • R. Erlandsen: “Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!” Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839–1940, Milano 2000
  • www.tekniskmuseum.no