Lege, radiolog og sykehusdirektør. Foreldre: Kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl (1818–75) og Ragna Møller (1832–1926). Gift 12.5.1899 med Signe Wessel (f. 3.9.1876), datter av lensmann Hieronymus Heyerdahl Wessel (1834–1917) og Hanna Birgitte Giæver (1840–1919).

Severin Andreas Heyerdahl har æren av å ha innført fagfeltene røntgendiagnostikk samt røntgen- og radiumterapi i Norge. Han grunnla Det Norske Radiumhospital som et nasjonalt hospital for strålebehandling av kreftpasienter og sikret også den første utvidelsen av sykehuset. Ved et ustoppelig pågangsmot og eminent organisasjonstalent lyktes det ham å finansiere dette store og viktige helsepolitiske løft gjennom tre landsomfattende pengeinnsamlingsaksjoner.

Heyerdahl vokste opp i Kristiania. Etter realartium fra Aars og Voss skole 1888 begynte han å studere medisin ved universitetet og ble cand.med. 1896. Etter turnustjeneste og assistentlegetjeneste ved forskjellige sykehus ble han knyttet til Rikshospitalet 1897, og fra 1898 drev han samtidig privatpraksis i Kristiania. Han ble grepet av nyhetene fra kontinentet om oppdagelsen av røntgenstrålingen 1895 og ekteparet Curies oppdagelse av det radioaktive grunnstoffet radium 1898. Heyerdahl ble den ubestridte lederskikkelsen i Norge i arbeidet med å ta i bruk stråling i diagnostikk og terapi og ble dermed nestoren i det nye faget medisinsk radiologi. På hans initiativ ble et røntgenapparat innkjøpt og montert ved Rikshospitalet 1898, og 1. januar 1899 ble Rikshospitalets Røntgeninstitut opprettet med Heyerdahl som bestyrer.

1910 disputerte Heyerdahl, som den første i Norge, for den medisinske doktorgrad i radiologi, med avhandlingen Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge. I ettertid er det forbausende å se hvor liten interessen var i det norske medisinske fagmiljøet for dette nye, revolusjonerende fagfeltet, for den neste doktorgrad i radiologi kom først 20 år senere.

Da Heyerdahl ville ta i bruk radiumstråling i kreftbehandlingen ved Rikshospitalet, fikk han ikke den støtten han ventet av kollegene. Først etter gjentatte forsøk lyktes det ham å få innvilget en post på 30 000 kroner for innkjøp av 0,1 gram radium. Innkjøpet ble foretatt høsten 1912, med eksperthjelp fra den unge stipendiaten Ellen Gleditsch, som nettopp var i ferd med å avslutte et fem års studieopphold hos Marie Curie i Paris. Heyerdahl begynte med radiumbehandling ved Rikshospitalet november 1912. Det tidligere Røntgeninstitutet ble samtidig omdøpt til Rikshospitalets Røntgen- og Radiuminstitutt, med Heyerdahl som bestyrer.

Gnisninger med kolleger på Rikshospitalet resulterte i at Heyerdahl 1913 gikk til opprettelse av det privateide Kristiania Radiuminstitut, med seg selv som formann og Hans L. C. Huitfeldt og J. Barth som medeiere. Heyerdahl trakk etter hvert den konklusjon at for å kunne presentere et reelt tilbud om strålebehandling for kreftpasienter fra hele landet, måtte det opprettes et nytt sykehus, med landsfunksjon for dette formålet. Han ble den drivende kraft for gjennomføringen av denne viktige helsepolitiske oppgaven: 1916 opprettet han først et styre, med mandat å reise et nytt hospital. Derpå fulgte et opprop i alle landets største aviser, hvor han inviterte til en landsomfattende innsamling av penger til et fond for bygging og drift av et “Landshospital for behandling av kræft med radium og Røntgenstraaler”.

Innsamlingsaksjonen innbrakte 2,5 millioner kroner. Tomt ble kjøpt på Montebello i Aker, og grunnsteinen ble lagt ned av kong Haakon 15. juni 1929. Under byggingen av sykehuset ble Heyerdahl og hans medarbeidere overbevist om at man ville trenge mer radium enn man opprinnelig hadde regnet med. En ny landsomfattende innsamlingsaksjon, som fikk navnet “Det store radiumfelttoget”, ble satt i gang vinteren 1931. Den toppet seg på “Radiumdagen” 9. juni 1931, med arrangementer over hele landet. Da denne innsamlingsaksjonen var sluttført, hadde det kommet inn ytterligere nesten en million kroner.

21. mai 1932 ble det nye sykehuset offisielt åpnet av kong Haakon, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Sykehuset hadde nå fått det offisielle navnet Det Norske Radiumhospital, forkortet Radiumhospitalet. Heyerdahl sa opp stillingene som overlege ved Rikshospitalets Røntgen- og Radiuminstitutt og dosent i radiologi ved Universitetet i Oslo, som han hadde hatt siden 1919; han nedla det privateide Kristiania Radiuminstitut og overførte formannsvervet i hospitalets styre til overlege Huitfeldt. Samtidig ble han selv utnevnt til overlege og direktør på heltid for det nye Radiumhospitalet.

Sykehuset ble straks en suksess og måtte innføre ventelister for pasienter allerede etter tre års drift. Heyerdahl organiserte da en tredje innsamlingsaksjon, nå for å utvide sykehusets totale kapasitet. Denne ble gjennomført 1937–38 og innbrakte nærmere 500 000 kroner. Samtidig begynte imidlertid Heyerdahls helse å svikte på grunn av hardkjøret. 1938 gikk han av som overlege ved Radiumhospitalet, fra nyttår 1940 også som direktør, og han døde bare et halvt år senere.

Severin Andreas Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening, president i Nordisk radiologisk forening og medlem av en lang rekke utenlandske medisinske og radiologiske selskaper, og 1921 var han med på å stifte det nordiske fagtidsskriftet Acta Radiologica. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1932, og han var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.

  • Heyerdahl utgav mer enn 40 større og mindre medisinske avhandlinger, vesentlig om røntgendiagnostikk og om lys-, røntgen- og radiumbehandling. Bibliografi, se Heyerdahls biografi i NL, bd. 2, 1996, s. 658–659

    Et utvalg

  • Om Røntgenstraalerne og deres praktiske anvendelse i medicinen, i NMfL 1898, s. 697–721
  • Røntgenbehandling av maligne tumores, i NMfL 1906, s. 329–360
  • Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge, dr.avh. VSK Skr. I 1909 nr. 6, 1909
  • Om de ved Røntgenstraaler fremkaldte patologiske tilstande, i TNLF 1911, s. 569–577 og 617–626
  • Om den normale og patologiske ventrikkel i Røntgenbilleder, i NMfL 1912, s. 1405–1440
  • Oprop! Landshospital for behandling av kræft med radium og Røntgenstraaler, i Aftenp. 5.6.1917
  • On the treatment of surgical tuberculosis with carbon arc light baths, i Acta Radiologica 1925, s. 313–339
  • Stud. 1888, 1913, 1938
  • HEH, flere utg.
  • E. Poulsson: Det norske radiumhospitals historie, 1930
  • F. Grøn: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • G. Forsell: nekrolog i Acta Radiologica 1940, s. 622–632
  • H. Haugstøl: Gaven fra det norske folk. Litt om det Norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958, 1958
  • biografi i NL, bd. 2, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (knestykke) av Kristian Oppegaard, 1930; Rikshospitalet, Oslo
  • Maleri (knestykke) av Hugo Lous Mohr, 1940; Det Norske Radiumhospital, Oslo
  • Byste (bronse) av Andreas Enderlé, 1934; Det Norske Radiumhospital