Husdyrforsker. Foreldre: Gårdbruker John Samsonsen Berge (1861–1932) og Madel Berge (1863–1945). Gift 1936 med Mina Birkelund (2.10.1897–25.10.1988), datter av Johannes Birkelund (1866–1933) og Larsine Høysæther (1870–1958).

Samson Berge var en av pionerene innen norsk husdyrforskning.

Han vokste opp på slektsgården Berge i Tørvikbygd på vestsiden av Hardangerfjorden. Som eldste sønn i en barneflokk på 8 var han odelsgutt og fikk solid opplæring i praktisk jordbruk hjemme på gården. En vinter på folkehøyskole og eksamen fra Stend landbruksskole vekket interesse for videre skolegang, og gjennom et ettårig artiumskurs skaffet han seg den nødvendige allmennutdannelse for studier ved Norges landbrukshøgskole (NLH) på Ås. Etter en meget god cand.agric.-eksamen 1925 drog han til Tyskland og Danmark for videre studier, og kom tilbake med verdifulle kunnskaper for sitt videre virke. Han ble dr.agric. 1937.

Berges spesialinteresse var husdyravl. Etter kortere engasjementer i Landbruksdepartementet og som assistent i husdyrlære ved NLH, ble han 1930 knyttet til den nyopprettede Statens foredlingsstasjon for svin. Berge ble drivkraften i oppbyggingen av dette viktige avlstiltaket, som fikk stor betydning for norsk svineproduksjon. Senere ble han den første leder for Institutt for avls- og raselære ved NLH.

I løpet av en lang forskerkarriere skrev Berge i alt 13 bøker og 239 artikler, hvorav 181 var meldinger om egne forskningsresultater. Tre av bøkene var stambøker over svin og storfe og ellers handlet bøkene om husdyravl, arv og farge hos storfe, melkeavdråttens genetikk og beskrivelser av våre husdyrraser.

Berge hadde stor sans for å arbeide med anvendte forskningsspørsmål. Sammen med Knut Breirem publiserte han et arbeid om vektbestemmelse av levende gris ved hjelp av bryst- og lengdemål, en praktisk målemetode som var i bruk i mange tiår. Lignende undersøkelser utførte han også på storfe. Et omfattende studium av viktige kvalitetsegenskaper hos svin dannet grunnlaget for Berges doktoravhandling, Avkastningskontroll med svin. Han er ellers særlig kjent for sine studier av kvalitative egenskaper som husdyras farger og fargetegninger.

Gjennom sin forskning og undervisning tok han bl.a. i bruk innavls- og slektskapskoeffisienter, som ble utviklet av den amerikanske genetiker og husdyrforsker Sewall Wright, og han bidrog sterkt til økt forståelse for biologiske statistiske analyser her i landet. 1940 utledet Berge begrepet intraklassekorrelasjon, en parameter som har fått bred plass i kvantitativ genetikk. Han var også den første som utviklet et talluttrykk for den arvelige andel av den fenotypiske variasjonen, et begrep som senere har fått betegnelsen arvbarhet, og som er et viktig begrep både i moderne husdyravl, planteforedling og teoretisk populasjonsgenetikk.

Berge arbeidet med et bredt spekter av forskningsmateriale. Hans hovedinteresse var genetiske egenskaper hos svin, men han studerte også melkeproduksjon hos ku og geit, ullkvalitet hos sau, fargenedarving hos pelsdyr og storfe og forandringer i kroppsbygning hos hest. I likhet med de fleste store genetikere arbeidet også Berge med bananflue og skrev en melding om En ny arvelig misdannelse av thorax hos Drosophila melanogaster. Han var formann i Norsk forening for arvelighetsforskning 1949–53.

Som pensjonist skrev han bl.a. historiske oversikter over avdråttsutviklingen ved NLHs gårdsbruk, et par artikler om botaniske undersøkelser og en artikkel om navnebruk i Hardanger på 1600-tallet. Allerede før 1960 var han opptatt av verdens sultproblemer og skrev en artikkel om Folkemengde og matmengde i framtiden.

Som følge av den store tillit han hadde blant sine kolleger, ble Berge mye brukt som sakkyndig i vurdering av doktorarbeider og søkere til professorater og i faglige råd og utvalg i Norge og de andre nordiske land. Han var medlem av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd 1962–65, ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1950 og var medlem av landbruksakademiene i Sverige og Finland.

Samson og Mina Berge hadde ingen livsarvinger, og 1976 testamenterte de sin formue til et forskningsfond innen fagområdet husdyravl ved Norges landbrukshøgskole.

  • Norsk svinestambok, 2 bd. 1930–32
  • Stambok over hornet slettefe, 1935
  • Avkastningskontroll med svin (dr.avh.), 1937
  • Avl av sau og geit, 1942
  • Svineavl, 1949
  • Hesteavl og hesteraser, Ås 1958
  • Våre husdyr, 1958
  • Arvelige trekk hos husdyr. Kvalitativ genetikk, 1967
  • Husdyr i farger (sm.m. N. N. Nes), 1970
  • Samson-navn. Sundal-ætten og Losna-ætten i Hardanger og Voss, Ås 1974
  • 239 vitenskapelige artikler
  • Årsmeldinger fra Norges landbrukshøgskole 1930–65
  • H. Skjervold: “Minnetale over professor dr.agric. Samson Berge”, i DNVA Årbok 1984