Amerikansk-norsk sanger og skribent. Foreldre: Bonde William (“Old Bill”) Reese og Sarah Hunter. Gift 1962 med bokhandler Paul Shetelig (28.2.1915–20.1.1996), sønn av bokhandler Sverre Shetelig (f. 1880).

Norskgifte, amerikanskfødte Ruth Reese gjorde i flere tiår en stor innsats for å øke nordmenns forståelse for den afro-amerikanske befolkningens historie og musikk.

Hun tilbakte barndomsårene i Alabama, en av de mest rasistiske og klarest segregerte sørstatene i USA, og hadde ungdomstiden i Chicagos afro-amerikanske ghetto. Hun var skoleflink og klarte å få lærerskoleeksamen, en av de få akademiske muligheter for en afro-amerikansk kvinne i denne perioden. Senere ble hun Bachelor of Music Education ved Northwestern University i Illinois. Hun tok sangundervisning hos Lawrence Brown i New York og hos Amanda Alridge og Roger Quilter i London og debuterte som operasanger (alt) 1949 og som konsertsanger i Paris 1953. Etter å ha turnert flittig i konserthaller og kabaretscener i Europa og Midtøsten, bosatte hun seg i Norge 1960, og 1962 giftet hun seg med bokhandler Paul Shetelig i Oslo.

Ruth Reeses repertoar inneholdt klassiske sanger i tradisjonell europeisk stil, men mest kjent ble hun for sitt store program av det som den gang ble kalt negro spirituals, åndelige sanger fra afro-amerikanske religiøse miljøer. Hun skilte skarpt mellom de to sangstilene dette innebar, og tok avstand fra tidens tendens hos afro-amerikanske amerikanske sangere til å “fremføre spirituals i europeisk konsertstil med 'ren' intonasjon når de er på konsertturné i Europa”, noe hun sammenlignet med “å spille norsk hardingfele-musikk på en Stradivarius”. Hun hevdet på det mest bestemte at negro spirituals ikke kunne tillæres på noe akademisk vis. “Tonene er skapt i tårer. En må føle denne smerten i sjelen for at det skal lyde riktig. Det gjør det meget vanskelig for hvite sangere å tolke våre spirituals slik de bør tolkes.” Likevel kunne hun ikke helt skjule sin klassiske skolering og lød langt mer “dannet” enn gospel-, blues- og jazzpionerene Mahalia Jackson, Bessie Smith og Ethel Waters.

Med sine mange omfattende turneer og enkeltopptredener i Norge gjorde Ruth Reese en stor innsats for utbredelsen av afro-amerikansk musikk, og hun opptrådte både i kirker og i langt mer profane omgivelser, som ved de mange sommerkonsertene på St. Hanshaugen i Oslo.

Ruth Reese skrev et større antall artikler i norske aviser og tidsskrifter. Hun opptrådte også med kåserier og musikkprogrammer som De amerikanske negrenes musikkhistorie, Jesu liv i Negro Spirituals, Pride of Black Dreams, Kvinder selv stod op at stræve og Cabaret Nostalgi. Med utgangspunkt i disse utgav hun 1972 boken Lang svart vei, som inneholder en historisk innføring i negro spirituals og i den amerikanske borgerrettighetskampen, ved siden av korte portretter av henimot 40 sentrale historiske afro-amerikanere fra 1700-tallet og frem til Martin Luther King. Hun stod også bak kortfilmen Pride of Black Dreams, som er blitt hyppig vist i norske skoler.

I senere år arbeidet hun med den unge sangeren Kristin Asbjørnsen, som arvet hennes store arkiv med negro spiritals i noteform og i historiske innspillinger og viderefører arbeidet i gruppen Dadafon. Stiftelsen Kultur mot Rasisme deler ut stipendet The Ruth Reese Foundation Award.

  • Lang svart vei, 1972
  • R. Reese: Lang svart vei, 1972
  • CML, bd. 5, 1980
  • HEH 1984