Ruth Reese

Ruth Reese
Av /※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Amerikansk-norsk sanger og skribent. Foreldre: Bonde William (“Old Bill”) Reese og Sarah Hunter. Gift 1962 med bokhandler Paul Shetelig (28.2.1915–20.1.1996), sønn av bokhandler Sverre Shetelig (f. 1880).

Faktaboks

Også kjent som
Ruth Ann Reese
Født
10. mars 1921
Fødested
Alabama, USA
Død
25. oktober 1990
Dødssted
Oslo

Norskgifte, amerikanskfødte Ruth Reese gjorde i flere tiår en stor innsats for å øke nordmenns forståelse for den afro-amerikanske befolkningens historie og musikk.

Hun tilbakte barndomsårene i Alabama, en av de mest rasistiske og klarest segregerte sørstatene i USA, og hadde ungdomstiden i Chicagos afro-amerikanske ghetto. Hun var skoleflink og klarte å få lærerskoleeksamen, en av de få akademiske muligheter for en afro-amerikansk kvinne i denne perioden. Senere ble hun Bachelor of Music Education ved Northwestern University i Illinois. Hun tok sangundervisning hos Lawrence Brown i New York og hos Amanda Alridge og Roger Quilter i London og debuterte som operasanger (alt) 1949 og som konsertsanger i Paris 1953. Etter å ha turnert flittig i konserthaller og kabaretscener i Europa og Midtøsten, bosatte hun seg i Norge 1960, og 1962 giftet hun seg med bokhandler Paul Shetelig i Oslo.

Ruth Reeses repertoar inneholdt klassiske sanger i tradisjonell europeisk stil, men mest kjent ble hun for sitt store program av det som den gang ble kalt negro spirituals, åndelige sanger fra afro-amerikanske religiøse miljøer. Hun skilte skarpt mellom de to sangstilene dette innebar, og tok avstand fra tidens tendens hos afro-amerikanske amerikanske sangere til å “fremføre spirituals i europeisk konsertstil med 'ren' intonasjon når de er på konsertturné i Europa”, noe hun sammenlignet med “å spille norsk hardingfele-musikk på en Stradivarius”. Hun hevdet på det mest bestemte at negro spirituals ikke kunne tillæres på noe akademisk vis. “Tonene er skapt i tårer. En må føle denne smerten i sjelen for at det skal lyde riktig. Det gjør det meget vanskelig for hvite sangere å tolke våre spirituals slik de bør tolkes.” Likevel kunne hun ikke helt skjule sin klassiske skolering og lød langt mer “dannet” enn gospel-, blues- og jazzpionerene Mahalia Jackson, Bessie Smith og Ethel Waters.

Med sine mange omfattende turneer og enkeltopptredener i Norge gjorde Ruth Reese en stor innsats for utbredelsen av afro-amerikansk musikk, og hun opptrådte både i kirker og i langt mer profane omgivelser, som ved de mange sommerkonsertene på St. Hanshaugen i Oslo.

Ruth Reese skrev et større antall artikler i norske aviser og tidsskrifter. Hun opptrådte også med kåserier og musikkprogrammer som De amerikanske negrenes musikkhistorie, Jesu liv i Negro Spirituals, Pride of Black Dreams, Kvinder selv stod op at stræve og Cabaret Nostalgi. Med utgangspunkt i disse utgav hun 1972 boken Lang svart vei, som inneholder en historisk innføring i negro spirituals og i den amerikanske borgerrettighetskampen, ved siden av korte portretter av henimot 40 sentrale historiske afro-amerikanere fra 1700-tallet og frem til Martin Luther King. Hun stod også bak kortfilmen Pride of Black Dreams, som er blitt hyppig vist i norske skoler.

I senere år arbeidet hun med den unge sangeren Kristin Asbjørnsen, som arvet hennes store arkiv med negro spiritals i noteform og i historiske innspillinger og viderefører arbeidet i gruppen Dadafon. Stiftelsen Kultur mot Rasisme deler ut stipendet The Ruth Reese Foundation Award.

Verker

  • Lang svart vei, 1972

Kilder og litteratur

  • R. Reese: Lang svart vei, 1972
  • CML, bd. 5, 1980
  • HEH 1984

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg