Politiker og rådgiver. Foreldre: Statsminister Einar Gerhardsen (1897–1987) og Werna Julie Koren Christie (1912–70). Gift 1) 23.3.1968 med sosialøkonom og politiker Tove Astri Strand (1946–), datter av rådmann Norvald Strand (1920–89) og hjelpepleier Svanhild Asbjørg Lundhaug (1927–), ekteskapet oppløst; 2) 4.6.1999 med sykepleier og underdirektør Mai Helen Smith (7.5.1945–), datter av gårdbruker Morten Smith (1910–73) og Hilda Olea Olsen (1917–).

Rune Gerhardsen ble født vel ett år etter at hans far kom hjem fra krigsfangenskap. Hele familien var aktiv i arbeiderbevegelsen, og under oppveksten fikk han sosialismen inn med morsmelken; faren var formann i Det norske Arbeiderparti til Rune var 19 år – og statsminister de fleste av disse årene, mens moren var aktiv i barneorganisjonen Framfylkingen og i Oslo-politikken.

Rune Gerhardsen kunne lese flytende da han som 7-åring begynte på skolen. Han satt ofte på farens fang under lesing av dagens Arbeiderbladet. Barnet spurte faren hva bokstavene betydde og Einar orienterte tålmodig. Kontakten var tett. Rune opplevde at begge foreldrene tok hans spørsmål og meninger alvorlig.

Etter Framfylkingen gikk Gerhardsen over i AUF. Han satt i ledelsen (medlem av sentralstyret 1969–75, de to siste årene som AUF-leder) da ungdomsbevegelsen var kritisk til viktige deler av partiets politikk, som for eksempel norsk medlemskap i NATO, deltakelse i EF og støtte til det amerikanske engasjement i Vietnamkrigen. Han stod sammen med foreldrene om det som er blitt betegnet som et oppgjør med Arbeiderpartiets mangeårige partisekretær Haakon Lie.

Ved siden av ungdomspolitikken fullførte Gerhardsen sosialøkonomisk embetseksamen 1971. En kort tid var han konsulent i Samferdselsdepartementet og i tre år økonom i LO før politikken grep ham for alvor, først som rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og partiets leder, Gro Harlem Brundtland 1982–83, og deretter for LO-leder Tor Halvorsen 1983–87.

Rune Gerhardsen var president i Norges Skøyteforbund 1986–90, i en periode da de sportslige resultatene på isen forbedret seg for norske løpere. Også forbundets administrasjon og økonomi ble bedre. I to av disse årene var Gerhardsen også medlem av Norges Olympiske Komité. Han var på ny president i skøyteforbundet 2001–03.

Bypolitiker ble Rune Gerhardsen for fullt fra 1987. Da ble han nominert som Oslo Arbeiderpartis toppkandidat på en noe uvanlig måte: Partiet hadde vedtatt sin liste da daværende utenriksminister Knut Frydenlund døde. Gro Harlem Brundtland hentet Oslo-partiets nominerte toppkandidat, Thorvald Stoltenberg, til Utenriksdepartementet, og i stedet for opprykk for nestemann på listen valgte Oslo Arbeiderparti å sette Rune Gerhardsen øverst.

Det var en vel forberedt Gerhardsen som tok fatt på arbeidet i bystyret. Fra moren var han tidlig orientert om mange av hovedstadens problemer, og Gerhardsen selv hadde arbeidet med bysakene som kommunalrådssekretær (1975) og rådmannssekretær (1975–79, avbrutt av et kort engasjement som rådgiver for daværende kommunalminister Leif Aune). Han kjente Oslos utfordringer fra grasrotnivå, fordi han i perioden 1979–83 var medlem og leder av bydelsutvalget der han bodde, på Stovner.

Rune Gerhardsen var medlem av Oslo bystyre 1988–99 og ble innvalgt igjen 2003. Han var leder for byrådet (Oslos “regjering”, etter den parlamentariske nyskaping hovedstaden fikk 1986) 1992–97 og kommunalråd i Oslo 1988–91; fra 2003 er han leder for bystyrets samferdsels- og miljøkomité. I fire av årene han var byrådsleder, var byrådet en koalisjon mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og samarbeidet gikk så bra at da Gerhardsen og SV-leder Erik Solheim tok til orde for et nærmere samarbeid mellom partiene, utløste det vrede fra Ap-ledelsen.

Gerhardsen er opptatt av arealplanlegging og har lagt mye arbeid i å utvikle plasser der byens innbyggere skal kunne utfolde seg; trafikkmønsteret på Rådhusplassen og Youngstorget ble for eksempel endret slik at arealene gav mer tumleplass for befolkningen.

Rune Gerhardsen tenker i perspektiv og er opptatt av lange linjer i samfunnsutviklingen. Han har uttrykt seg kritisk mot “snillisme” – det at ansvarlige myndigheter etter hans syn ikke er strenge nok når det gjelder å dele ut trygdemidler og annen hjelp fra det offentlige – og heller understreket den enkeltes personlige ansvar. Han har lagt vekt på å gjøre politikken synlig og har vært dyktig til å få oppmerksomhet om det han står for. Hans evne til nytenkning har gjort ham noe omstridt i hans eget parti.

1997–2002 var Rune Gerhardsen rådgiver i Geelmuyden.Kiese.

  • Optimaliseringsstudier i helsestellet. Et eksempel fra tuberkuloseomsorgen (upubl. h.oppg.), 1971
  • Snillisme på norsk, 1991
  • Du er faren min likevel? 2002
  • Samtale med Rune Gerhardsen
  • artikler i Arb.bl./Dagsavisen og Aftenp