Dikter, journalist og kulturformidler. Foreldre: Møbelsnekker Karl Oskar Nielsen (1878–1940) og Karoline Andersen (1877–1923). Gift i Kristiania 2.2.1924 med skuespiller Ella Signe Quist Kristoffersen (1904–94; se Ella Hval).

Rudolf Nilsen ble bare 28 år gammel, men fikk likevel en enestående posisjon i norsk lyrikk. Han skrev kampdikt for arbeiderklassen og østkantskildringer med kjærlighet til byen og menneskene.

Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania og hadde de første årene av sitt liv flere forskjellige adresser på byens østkant, bl.a. Heimdalsgata 26 – diktets Nr. 13 – før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i Lakkegata 58 da foreldrene ble skilt 1910.

Nilsen tok examen artium på latinlinjen på Hammersborg skole 1920. I skoletiden var han aktiv i gymnassamfunn og skoleaviser. Han ble medlem i KFUM 1917 og i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund 1919 – en engasjert ung mann i en dramatisk tid!

Rudolf Nilsen levde et uhyre aktivt og dynamisk liv. Etter artium hjalp han Kyrre Grepp med å formidle revolusjonær litteratur fra Sovjetunionen til Vesten – og tilbrakte en natt i arresten på grunn av dette arbeidet. Han skrev i vittighetsbladet Rebell og var med i Samfundsteatret, der han traff Ella Quist Kristoffersen, som han giftet seg med. Ved partisplittelsen i Arbeiderpartiet 1923 gikk han med Norges Kommunistiske Parti og var resten av livet knyttet til avisen Norges Kommunistblad, som var hans arbeidsplass og hvor han skrev artikler, dikt og petiter.

Da Nilsen debuterte 1925 med diktsamlingen På stengrunn, var dette en litterær og politisk “frukt” av en åndsrevolusjonær oppbruddsstemning i Norge i 1910- og 1920-årene, før, under og etter oktoberrevolusjonen i Russland 1917. Rudolf Nilsen, populært kalt Rulle, var norsk arbeiderklasses yndling. Gjennom et poetisk univers som forente tradisjon og nyskapende dagligtale med en enkel, finslipt-saklig form, lyktes han – i likhet med Majakovskij i Russland og Brecht i Tyskland – i å gi bildene fra norsk arbeiderklasse en slående ekspressiv kraft. I januar 1926 og august 1927 var han i Sovjetunionen, og møtet med Revolusjonens Land preger hans neste diktsamling På gjensyn både idémessig og i motivvalg, som i diktet Fanen over Kreml.

Lørdag 19. juni 1926 kom to av Rudolf Nilsens hoveddikt på trykk i to forskjellige aviser – Revolusjonens røst i Norges Kommunistblad og Nr. 13 i Arbeiderbladet. I Revolusjonens røst sier han at “det gjelder å redde vår jord”, i Nr. 13 viser han “veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er”, dvs. en jord der en åndsrevolusjonær visjon er virkeliggjort. Han ville samle, ikke bare norsk arbeiderklasse, men hele Norge.

Sammen med noen venner tok Nilsen på nyåret 1929 fatt på en lang reise til Frankrike og Spania, men underveis ble han syk. Det var tuberkulose, og han døde i Paris i april. En påbegynt diktsamling, Hverdagen, ble utgitt posthumt.

Det lyriske univers Rudolf Nilsen skapte, har overlevd, kanskje fordi det forener en lavmælt solidaritet med en ekte kjærlighet til byen som by. I 1970-årene var det igjen stor interesse for tekstene hans, noe som bl.a. ble markert ved utgivelser av hans etterlatte poesi og prosa, og en rekke av hans tidligere utgitte dikt ble tonesatt og fungerte som kampsanger. 1973 kom albumet På stengrunn, der Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Kari Svendsen og Jon Arne Corell foruten titteldiktet bl.a. fremførte Gategutt, Revolusjonens røst, Arbeidsløs jul, Storby-natt, Jeg hadde tenkt og En sørgelig vise. Nevnes må ellers Gartnerløkka, et av Nilsens aller mest kjente dikt. En rekke av diktene hans er også utgitt på russisk og tysk.

  • Overs.: F. Jung: Proletarer. Fortælling fra revolutionens Tyskland, 1923
  • red.: 1ste Mai, 1925
  • På stengrunn, dikt, 1925
  • På gjensyn, dikt, 1927
  • red.: Bålet. Andelsforlaget Ny tid's sommerhefte, 1927
  • Hverdagen, dikt, 1929 (posthumt)
  • Samlede dikte, 1935
  • Hilsen og håndslag, etterlatte avisdikt, 1974
  • Hundreårsutgaven. Samlede og upubliserte dikt, 2001
  • S. G. Ljungblad: Rudolf Nilsen. Dikteren og mennesket,1936
  • K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie,bd. 6, 2. utg. 1934
  • A. Øverland: forord til Samlede dikte,1935
  • P. Gjesdahl: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • J. F. Bjørnsen: Rudolf Nilsen – Mennesket og dikteren,1951
  • J. Michelet og M. Nag: Rulle forteller,1974
  • M. Nag: innledning og etterord i Hilsen og håndslag,1974
  • d.s.: “Vandring i Rudolf Nilsens verden”, i Aftenp. aften20.10.1974
  • E. Hval: Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme,1979
  • M. Nag: “R. Nilsen som kullturformidler mellom Sovjetunionen og Norge”, i Verden og vinr. 1/1987, s. 2–28
  • N. V. Johansen: forord og biografisk skisse i Hundreårsutgaven,2001
  • M. Nag: “Brev fra Rulle 1–6”, i Friheten30.11.2001–18.1.2002