Hovedpostkontoret, Dronningens gate 15, Oslo (1914-18 og 1921-24)

Wikimedia Commons, Mahlum. begrenset

Arkitekt. Foreldre: Tomtearbeider Hans Jacobsen (1833–81) og Anne Margrethe Olsen (f. 1835). Gift med Margrethe (f. 1880).

Rudolf Emanuel Jacobsen var en av arkitektene for Norges Jubileumsutstilling 1914; hans viktigste arbeid var Hovedpostkontoret i Oslo.

Etter utdannelse ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania, arbeidet Jacobsen fra 1902 som assistent hos professor I. G. Clason i Stockholm. Samtidig studerte han under professor Clason ved Kungliga Tekniska Högskolan og tok sin arkitekteksamen der 1907. 1909 startet han egen praksis i Kristiania.

Jacobsen viste tidlig store evner og vant allerede 1911 konkurransen om Hovedpostkontoret i Kristiania, oppført 1918 og påbygd 1924. Bygget må sees i sammenheng med tiden etter 1905, da de monumentale samfunnsinstitusjoner skulle markere Norge som et selvstendig land. Dette gjaldt både byggestilen og bruken av økonomiske og håndverksmessige kvaliteter. Pussede fasader med sokkel, gesims og ornamenter i huggen granitt og hjørnetårn med kobberhjelmer, spir og karnapper i slette kubiske flater, har klare karakterdannende jugendelementer. Den monumentale publikumshallen har veggkledning av norsk kalkstein, og ekspedisjonsskrankene er funksjonelt innredet på langsidene.

Sammen med arkitekt August Nielsen vant Jacobsen premie i konkurranse og bidrog til jubileumsutstillingen på Frogner 1914 med følgende bygninger: Hovedrestauranten og broen med to karakteristiske tårn, Folkerestauranten, Sangerhallen, Bondegården med Landbruksbygningen og Skogbruksbygningen. Jubileumsutstillingen ble en nasjonal manifestasjon, hvor også arkitektene Adolf Jensen og Henrik Bull deltok, med Bull som utstillingens “bygningssjef”. Utstillingsprospektene var populære i samtiden, særlig panoramafotoet av restaurantene med de to karakteriserende tårnene til Jacobsen og Nielsen. Utstillingen markerte et tidsskille i norsk arkitektur, men fordi den ble revet, “glemte” ettertiden dens betydning og manifestasjon i norsk arkitekturhistorie. Med jugendstilen regnet man med å ha overvunnet historismen. Det gav bygningene en vesentlig ny arkitektur i kombinasjonen av norske og importerte stiltrekk, hvor knekkede gavler og inflytelsen fra det engelske bay-window (karnappvindu) fremstod som dominerende inntrykk.

Knapt 30 år gammel hadde Jacobsen oppnådd anerkjennelse, og han konkurrerte bl.a. om Høsbjør sanatorium og Vatnahalsen hotell. Her eksponerte han sin særlige evne til funksjonelle og rasjonelle løsninger for institusjonsbygg. Savoy hotell i Kristiania ble ombygd 1916 i et tidligere bygg fra 1896. Det fremstår med en kraftig plastisk form, hvor karnapper og hjørneinngangen er typiske detaljer.

Jacobsen fikk også i oppdrag å bygge en rekke representative boliger og forretningsbygg, bl.a. en villa i Tuengen alle 8 (1921) i nasjonalromantisk stil med pusset tegl og brunbeisede karnapper i tre, og villaen i Kristinelundveien 18 (1928), som begge er registrert som bevaringsverdig bebyggelse i Oslo.

Jacobsens evne til å forme samtidens dominerende arkitektur kom også til uttrykk i Doblouggården fra 1933, influert av arkitekt Erich Mendelsohn. For første gang ble det introdusert en forretningsgård i Oslo bygd i betong, med buede og horisontale vindusbånd som markante trekk.

  • Norges Jubilæumsutstilling 1914, Kristiania (sm.m. August Nielsen), 1914
  • Hovedpostkontoret, Dronningens gate 15, Oslo, 1914–18 og 1921–24
  • forretningsgård med kino, Storgaten 25, Oslo, 1915–16
  • kinolokale Universitetsgaten 11, Oslo, 1916, ombygd til Savoy hotell, 1919
  • Høsbjør sanatorium, Ringsaker, 1919
  • Kirkegaten 30, Oslo, 1920
  • villa “Syversfjeldet”, Tuengen alle 8, Oslo, 1920–21
  • Norges paviljong i Rio de Janeiro, 1923
  • villa Kristinelundveien 18, Oslo, 1928
  • villa Strømsborgveien 48, Oslo, tilbygg, 1928
  • Doblouggården, Dronningens gate 40, Oslo, 1933
  • Vatnahalsen hotell, Aurland, 1930-årene (brent 1940)
  • H. Dedekam: “Utstillingsestetikk”, i Ku&K, 1911, s. 25–37
  • C. Berner: biografi i NBL1,bd 6, 1934
  • C. Norberg-Schulz: “Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914–1940”, i Norges kunsthistorie,bd. 6, 1983
  • E. Sørensen: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide,1984
  • SNL,bd. 8, 1997
  • S. M. B. Evensen: Norges Jubileumsutstilling 1914, Kristiania, h.oppg. UiO, 1998
  • A. Gunnarsjaa: biografi i Arkitekturleksikon,1999
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo,1999