Forfatter. Foreldre: Maskinkjører Rolf Jacobsen (1922–97) og industriarbeider Ingeborg Margrete Strand (1920–86). Gift 1979 med førsteamanuensis Anneliese Pauline Pitz (26.7.1951–), datter av skogsarbeider Albert Pitz, Belgia (1910–67) og Maria Jost (1922–94).

Roy Jacobsen hører med til de fremste i en gruppe av realistiske fortellere som stod frem rundt 1980 og tok avstand fra 1970-årenes politiserte sosialrealisme. Som sine læremestere har Jacobsen nevnt bl.a. Hamsun, Sandemose, Dostojevskij, Joseph Conrad og Graham Greene. Bøkene hans vitner om psykologisk skarpsinn og evne til innlevelse i ulike mennesketyper. Han er også en dyktig miljøskildrer med en klar sosial profil og et stort register. En cool skrivemåte etterlater mange “huller” i teksten som det overlates til leserne å fylle.

Jacobsen kommer fra arbeidermiljø og er født og oppvokst på Årvoll i Oslo. 1975 flyttet han til Nord-Norge og bodde de neste 8 årene på forskjellige steder, bl.a. i Vestvågøy, i Hammerfest og på Dønna. Han har også vært mye i utlandet og prøvd seg i ulike yrker, bl.a. som sjauer, fisker, snekker, lærer og pleiemedhjelper. Som dikter har han i høy grad dratt nytte av sin mangslungne erfaringsbakgrunn.

Selv om han tidlig fattet interesse for litteratur, var det først i 25-årsalderen han begynte å sysle med tanken om å bli forfatter. Han debuterte 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Her skriver han på en innforstått måte om unge mennesker på skråplanet i en knapp og konsis stil som kan minne om Hemingway og Omre.

Etter samlivsromanen Hjertetrøbbel (1984) vender han i romanen Tommy (1985) tilbake til det miljøet han skildret i debutsamlingen. Her låner han trekk fra kriminalromanen, slik han også gjør i flere av sine senere bøker, bl.a. i Det nye vannet (1987), som må ansees som hans litterære gjennombrudd. Handlingen i denne er lagt til en liten nordnorsk kystkommune, truet av fraflyttingsspøkelset og med mange dulgte hemmeligheter. I sentrum står en sosialt stigmatisert bygdeoriginal, Jon, som bor alene med sin søster og motsetter seg all forandring. Flere har fremhevet slektskapet med Tusten i Vesaas' roman Fuglane, men Jon er en mer gåtefull og demonisk type. Det er han som sitter med nøkkelen til de gåtene som teksten rommer, og ikke minst ved at synsvinkelen er lagt til ham, kommer Jacobsens antydningskunst for fullt til sin rett i denne boken.

Teknikken er noe av den samme i Virgo (1988), der hovedmotivet er et problematisk far/datter-forhold som bidrar til å kaste lys over kvinneangst, latent voldsmentalitet og mindreverdsfølelser hos menn. Med samlingen Det kan komme noen (1989), som Jacobsen mottok Kritikerprisen for, står han for alvor frem som en betydelig novellist. Handlingen er lagt til ulike miljøer, og bønder, fiskere, lærere og studenter er skildret med like stor innsikt. Best er de tekstene der ulike miljøer og holdninger kommer på kollisjonskurs, som i tittelnovellen om en ung arkeologistudent, som innleder et seksuelt forhold til en tjue år eldre bondekone. Like stilsikker og med samme store sosiale og geografiske spennvidde er novellesamlingen Den høyre armen (1994). 2001 vendte han tilbake med en ny novellesamling, Fugler og soldater, som fikk en god mottakelse.

Jacobsens største suksess som romanforfatter er den historiske romanen Seierherrene (1991), som innvarslet revitaliseringen av “den store fortelling” i 1990-årene. I løpet av utgivelsesåret utkom den i 100 000 eksemplarer. Den har form av en slektskrønike som strekker seg over tre slektsledd, med startpunkt på Helgeland i 1920-årene og avslutning i Oslo i 1980-årene og med et stoff som delvis er hentet fra hans egen familiehistorie. Slektshistorien fungerer som et speil for den sosiale og politiske utviklingen i samme periode – Det Store Spranget, som Jacobsen kaller fremveksten av en sosialdemokratisk samfunnsorden.

Fata Morgana fra 1991 er en metaroman om en forfatter i krise – med brodd mot parvenyer og kunstnere med kvasiradikale holdninger og med en krimgåte i bunnen. Tettest på den “rene” kriminalroman står Jacobsen i Ismael (1998), som tar utgangspunkt i den omdiskuterte Lund-rapporten om de hemmelige tjenesters virksomhet i etterkrigstidens Norge. Før denne utgav han en biografi om Trygve Bratteli (1995), som vakte betydelig debatt og ble møtt med heftig kritikk fra faghistorikere for den måten forfatteren blandet fiksjon og fakta på. I debatten holdt Jacobsen fast på sin rett til innlevd fremstilling og kvalifisert gjetning og viste til at han hadde spilt med åpne kort og kalt boken for en “fortelling”.

I Grenser (1999) tar Jacobsen også utgangspunkt i faktiske historiske forhold, denne gang fra den annen verdenskrig, og med en handling som foregår dels i Belgia, dels ved Stalingrad. Her tar Jacobsen opp etiske spørsmål og krigens ettervirkninger i en bred kontekst. Frost (2003) er en bok som utnytter og i mangt minner om islendingesagaen. Den vitner om betydelig historisk innsikt, virker psykologisk troverdig og er levende fortalt. Boken ble nominert både til Brageprisen 2003 og til Nordisk Råds litteraturpris 2004. I romanen Hoggerne (2005) er vedhuggeren Timmo hovedperson i en historisk roman fra vinterkrigen i Finland 1939–40.

Roy Jacobsen har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap: Tarjei Vesaas' debutantpris 1982, Cappelenprisen 1987, Nota Bene-prisen 1988, Kritikerprisen 1989, Bokhandlerprisen 1991, Scheiblers legat 1991, Ivar Lo-prisen 1994 og Oslo Bys Kunstnerpris 1994. 1991 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Seierherrene.

    Noveller

  • Fangeliv, 1982
  • Det kan komme noen, 1989
  • Den høyre armen, 1994
  • Fugler og soldater, 2001

    Romaner

  • Hjertetrøbbel, 1984
  • Tommy, 1985
  • Det nye vannet, 1987
  • Virgo, 1988
  • Seierherrene, 1991
  • Fata Morgana, 1992
  • Ismael, 1998
  • Grenser, 1999
  • Frost, 2003
  • Hoggerne, 2005

    Andre utgivelser

  • Ursula (barnebok), 1990
  • Trygve Bratteli. En fortelling (biografi), 1995
  • J. Kjærstad: “Jeg er ikke så opptatt av svar. Intervju med Roy Jacobsen”, i Vinduet nr. 1/1988, s. 2–8
  • H. Bache-Wiig: “Fortellinger om det 20. århundre”, i Plastik nr. 4/1994 og 1/1995
  • opplysninger fra den biograferte
  • diverse avisintervjuer