Jurist. Foreldre: Fabrikkbestyrer, senere forsikringsinspektør Anders Rasmussen Ryssdal (1883–1971) og Martha Seim (1883–1965). Gift 22.12.1954 med høyesterettsadvokat, senere fylkesmann Signe Marie Stray (22.7.1924–; se Signe Marie Stray Ryssdal).

Rolv Ryssdal stod i forgrunnen i norsk og senere internasjonalt rettsliv gjennom annen halvdel av 1900-tallet. Han var først og fremst en stor domstolsleder, en sterk justitiarius i Høyesterett, som deretter ledet Den europeiske menneskerettighetsdomstol i en særdeles kraftig utviklingsperiode for denne domstolen.

Ryssdal vokste opp i Bergen. Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1934 reiste han til Oslo for å studere jus. Han ble cand.jur. 1939. Etter praksis som advokat fullmektig 1939–40 og som dommerfullmektig 1940–41 hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal, var han sekretær i Forsyningsdepartementet 1941–43. Resten av krigen satt han fengslet på Møllergaten 19 og på Grini.

Etter frigjøringen begynte Ryssdal sitt arbeid i domstolene som statsadvokat under rettsoppgjøret. Han ble høyesterettsadvokat og åpnet egen advokatpraksis 1948, samtidig som han var universitetsstipendiat 1947–52. Som privatpraktiserende advokat frem til 1956 ble han særlig kjent for sin fremragende prosedyre i viktige konstitusjonelle saker. Den neste etappe var Justisdepartementet, der han gikk direkte inn som departementsråd, kalt dit som den første i dette embetet.

Til Høyesterett kom Ryssdal 1964. Etter fem år ble han, skjønt en av de yngste dommere så vel i alder som embetstid i retten, utnevnt til justitiarius. Hans arbeid i denne stilling gjennom 15 år har fått noe av legendens preg over seg. Det fortelles om hans sikre ledelse av rettsforhandlingene, hans innlegg i dommernes rådslagninger, hans hukommelse om rettens avgjørelser og liv gjennom historien og hans ustoppelige arbeidsinnsats og skaperevne.

Ryssdal var medlem av Straffelovrådet fra 1949, formann 1965–80, og stod for reformutredninger der i mer enn 30 år. Opp gjennom årene satt han i en rekke offentlige styrer, råd og utvalg, bl.a. som formann i Rikslønnsnemnda 1968–69, i Prisrådet 1984–93 og i utvalget for ny lovgivning om pengevesenet og Norges Bank. Han var formann i Den norske Dommerforening 1971–74. Ved Universitetet i Oslo var han en skattet foreleser i straffeprosess.

Det var særlig etter at Ryssdal trådte tilbake som høyesterettsjustitiarius ved fylte 70 år 1984, at han utførte det internasjonale arbeid som stilte ham i første rekke blant Europas dommere. Han hadde sittet som dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 1973 og som visepresident fra 1981, og fra 1985 ble han valgt og gjenvalgt som domstolens president, siste gang etter at han fylte 80 år, og innehadde denne funksjon inntil sin død. Menneskerettighetsdomstolen vokste gjennom Ryssdals presidenttid, ved sine dynamiske og utviklingspregede konvensjonstolkninger, frem til å bli en av vår tids sterke domstoler – førstefiolinen i rettspleiens europeiske konsert. Hans ledelse var av vesentlig betydning for å få et dommerkollegium så bredt sammensatt av den fargerike europeiske rettskultur til å samvirke på en effektiv måte. Domstolen maktet i disse årene å ta en lang rekke prinsipielle avgjørelser, og den skapte ved det en felles europeisk rett om grunnleggende menneskerettigheter, som øver sin virkning på rettssystemene i de enkelte land.

Det var i Ryssdals tid at dørene ut mot verden for alvor ble slått opp i norske rettssaler. Internasjonalt rettsmateriale begynte å spille en vesentlig rolle i Høyesteretts saksbehandling. Ryssdal selv bidrog i betydelig grad til denne utviklingen, også etter sin tid i Høyesterett, gjennom foredrag og debattinnlegg. Han arbeidet aktivt for at Menneskerettighetsdomstolens praksis skulle bli tillagt vekt i de enkelte land. Men han hevdet samtidig at landenes rettspraksis måtte vise de nasjonale verdier, slik at det kunne skje en dialog mellom den europeiske og de nasjonale domstoler.

Når historien om menneskerettigheter på 1900-tallet blir skrevet, sies det i en nekrolog i The Irish Times, vil Rolv Ryssdal “be recognised as the single most important individual in the protection of human rights”.

Ryssdal var æresdoktor ved Masaryk-universitetet i Praha, universitetet i Urbino, Italia og ved Trinity College i Dublin. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1970 og fikk storkorset 1984. Han hadde også storkors av Finlands Lejons orden, den italienske Fortjenstorden og den svenske Nordstjärneorden, og han var kommandør av Dannebrogordenen. 1993 fikk han Fritt Ords pris. Hans portrett henger i første avdelings rettssal i Høyesterett, og hans byste står i inngangshallen til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og ved hovedinngangen til Høyesteretts bygning i Oslo.

Rolv Ryssdal eide en livsbredde og energi som han utfoldet uten stans, i reiser og møter, i idrett og friluftsliv, i samvær og sang. Like til hans siste år var det som å møte en vind som kom farende fra den ene aktivitet til den annen. Han øvde innflytelse både ved sitt intellekt og sin karakter. Han fremhevet at god rettspleie er et vilkår for sosial orden og individuell rettssikkerhet. I sin dommergjerning videreførte og forsterket han en domstolstradisjon karakterisert ved både sosialt engasjement og rettsliberal holdning.

    Et utvalg

  • Prisregulering og rasjonering. En oversikt (sm.m. J. Hoffmann), 1943
  • Strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner. Utredning fra Straffelovrådet, NOU 1974:17, 1974
  • Kriminalomsorg i frihet. Utredning fra Straffelovrådet, NOU 1975:61, 1975
  • Særlig strafferettslig vern for homofile, NOU 1979:46, 1979
  • Lov om Norges bank og pengevesenet, NOU 1983:39, 1983
  • The Future of the European Court of Human Rights, Strasbourg 1990
  • HEH, flere utg.
  • Stud. 1934, 1959
  • H. M. Michelsen, H. Røstad og G. Aasland (red.): Rett og rettssal. Et festskrift til Rolv Ryssdal, 1984
  • J. C. Hauge: Mennesker, 1989, s. 171–178
  • C. Smith og A. Christiansen: artikkel i Aftenp. 27.10.1994
  • C. Smith: “Rettspresidenten i menneskerettsdomstolen”, i d.s.: Loven og livet, 1996
  • J. Andenæs, H. M. Michelsen og G. Hillestad Thune: nekrologer i Aftenp. 25.2.1998
  • nekrologer i The Independent (London) 3.3.1998, The Times (London) 16.3.1998 og The Irish Times (Dublin) 30.3.1998
  • C. Smith: nekrolog i Juristkontakt, nr. 2/1998, s. 37
  • P. Mahoney m.fl. (red.): Protection des droits de l'homme. La perspective européenne. Mélanges à la mémoire de Rolv Ryssdal, Köln 2000
  • C. Smith: minnetaler i Dommersyn utenfor dommen, 2001, s. 221f., 347f. og 406f
  • Maleri av Jan Th. Nerve, 1984; Høyesterett, Oslo
  • Byste (bronse) av Nils Aas, 1997; Den europeiske menneskerettighetsdomstol, Strasbourg, Frankrike
  • Byste (bronse) av Nils Aas, 2001; Høyesteretts plass, Oslo