Lyriker og pressemann. Foreldre: Lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Nilsen (1880–1953). Gift 21.12.1940 med syerske Petra Tendø (15.1.1912–2.12.1983), datter av skredder og småbruker Carl Johan Tendø (1874–1955) og Emma Køien (1882–1951).

Rolf Jacobsens tolv diktsamlinger har plassert ham blant våre betydeligste moderne lyrikere, ikke bare i norsk, men også i internasjonal sammenheng. Gjennom hele sitt forfatterliv viste han en særegen evne til å gi det moderne samfunnet et dikterisk uttrykk.

De første barneårene tilbrakte Rolf Jacobsen i Kristiania, men fra 1913 bodde familien på Flisa i Solør, der faren var en av landets første skoletannleger. Rolf og den to år yngre broren Anton fikk hjemmeundervisning av moren. Jernbanen, det flate Solør-landskapet og Glomma var viktige elementer i guttenes oppvekstmiljø. Høsten 1920 ble Rolf sendt til Kristiania for videre skolegang, og våren 1926 tok han examen artium på latinlinjen ved Fagerborg skole. Han deltok i gymnassamfunnet, og det siste skoleåret var han redaktør for ukeavisen Norges Gymnasiaster. Etter forberedende prøver studerte han teologi, senere filologi, uten at det ble noen eksamener. Penger tjente han som garderobevakt i Norges Kristelige Studenterforbunds middagsrestaurant i Universitetsgata. 1930 var han blant stifterne av Akademisk Korforening, Nordens første blandede studenterkor; her vanket også hans forlovede Elisabeth Wiborg, datter av ungpikebokforfatteren Julli Wiborg.

På denne tiden hadde Rolf Jacobsen for lengst begynt å skrive, og han forsøkte ulike sjangere. Sitt første dikt fikk han på trykk i en antologi 1928, deretter fulgte noen noveller i Illustrert Familieblad. Trolig var det gjennom Akademisk Korforenings dirigent, Thomas Beck, at han knyttet kontakt med Norges Musikforlag og fikk utgitt både et par små komposisjoner og flere slagertekster. Til slagertekstene benyttet han pseudonymet Rolf Høvre.

Jacobsen debuterte 1933 med Jord og jern, og diktene her lignet ikke på noe av det han hadde offentliggjort tidligere. Sigurd Hoel var konsulent og mente at “talentet er stort og utvilsomt”. Samlingens tittel viser til de to hoveddelene i boken: Skyggene, en avdeling utradisjonelle naturdikt, og Morgenfrost, dikt relatert til det menneskeskapte, kulturen. Jacobsens referanseramme er den moderne erfaringsverden. Både det moderne bylandskapet og naturen er selvfølgelige for ham og representerer sammenheng heller enn to separate verdener. Holdningen til den moderne sivilisasjonen er for det meste ambivalent i de tidlige diktene, men i enkelte av dem viser han også en teknologifascinasjon. Med årene skulle han bli mer tydelig kritisk.

I debutsamlingen finnes kjente dikt som Byens metafysikk og det storslåtte Jernbaneland, og allerede i åpningsdiktet Regn demonstrerer Jacobsen det som kanskje er hans fremste kjennetegn, hans billedskapende evne: “Himlen har stillet sin harpe på skrå mot jorden / og rører de tusen strenger med døvende vellyd”. Formspråket og motivene var moderne, han brakte jernbanen, kraftledninger, telefonkabler og kloakker inn i poesien. Han skrev om fremmedfølelse og ensomhet – velkjente modernistiske temaer. Også omslaget med rød og svart typografi mot aluminiumsfarget bakgrunn signaliserte moderne dikt. Blant hans forbilder var Harry Martinson, Artur Lundkvist og Johannes V. Jensen, senere også svensk-amerikanske Carl Sandburg. To år etter debuten utgav han Vrimmel, og 1936 meldte han seg inn i Den norske Forfatterforening. Han publiserte et og annet dikt i dagspressen.

I studietiden gikk Jacobsen i Studentersamfundet, han var medlem av Clarté og så vidt innom Mot Dag. 1934 flyttet han tilbake til Flisa; da var forlovelsen med Elisabeth Wiborg brutt. På Flisa ble han trukket med i arbeiderbevegelsen, han drev tramgjeng og ble distriktsleder for arbeiderungdomslaget og formann i Åsnes Arbeiderparti. Høsten 1937 fikk han stilling som journalist med ansvar for Kongsvinger Arbeiderblads Flisa-kontor. Han syklet rundt i distriktet og samlet stoff til avisen og kombinerte politisk arbeid og avisarbeid med stort hell.

Jacobsen opplevde holdningen i Arbeiderpartiet sentralt våren 1940 som uklar og trakk seg som formann i lokalpartiet. 16. oktober 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Ved årsskiftet 1940–41 fikk fylkespressesjefen og NS-pressesjefen på Hamar presset frem et redaktørskifte i avisen, og Jacobsen ble tilsatt uten at styret visste han var NS-medlem. Den nyslåtte redaktøren bosatte seg på Kongsvinger sammen med sin kone Petra og gjorde sitt til at Kongsvinger Arbeiderblad (fra 1943 Glåmdalen) styrket sin posisjon som distriktets største avis gjennom krigsårene. Hans bror Anton ble sammen med en gruppe NTH-studenter arrestert og sendt til Tyskland som NN-fange. Han døde der 1945.

Rolf Jacobsen ble arrestert i mai 1945. Han forklarte at han ikke ville ha meldt seg inn i NS “hvis regjeringen og kongen hadde blitt i landet og den politiske situasjonen hadde vært klar og utvilsom”. Redaktørstillingen hadde han tatt, hevdet han, for å hindre at avisen kom “på fremmede hender”, og for å “beholde dets preg av arbeideravis og lokalavis for distriktet”. Tiltalen gikk også inn på vervet som presse- og propagandaleder og det faktum at han som redaktør hadde skrevet “en rekke ledere – artikler – til støtte for NS og den tyske okkupasjonsmakt”. Aviskollegene gav ham generelt gode skussmål. Dommen lød på tre og et halvt års straffarbeid med fradrag for utholdt arrest. Han ble sendt til Elverum og Sandbakken fangeleir. Fangene ble inndelt i arbeidslag for å hogge tømmer, mens Jacobsen, som var lite vant med kroppsarbeid, fikk være kokk. I ukevis lå de i koier inne på skogen. Han ble løslatt høsten 1947.

De første årene var det vanskelig for ham å få arbeid, og familien ble i hovedsak forsørget av hans kone Petra, som sydde for folk. 1949 begynte han som bokhandlermedhjelper i M. Gravdahls Bokhandel på Hamar. Han flyttet på hybel, mens Petra og sønnene ble igjen på Kongsvinger.

Etter 16 års opphold utgav Jacobsen sin tredje diktsamling Fjerntog 1951. Samme år konverterte han til katolisismen, og fra 1952 var familien samlet igjen. Han var blitt ekskludert fra Den norske Forfatterforening 1945 og ble først tatt inn igjen 1953. Trolig var det fordi det var som pressemann han fikk landssvikdommen at Gyldendal gjorde et unntak og utgav diktene hans tross eksklusjonen.

Med Hemmelig liv (1954) fikk Rolf Jacobsen sitt andre dikteriske gjennombrudd. Samlingen inneholder kanskje hans mest kjente dikt Landskap med gravemaskiner og dikt som Pavane, Tømmer og Undergrunnsbanene. Kritikerne var fulle av lovord. Statens arbeidsstipend gav ham muligheten til å oppleve andre land og kulturer, og inntrykkene ble til dikt, f.eks. Landskap, Provence og Tårnene i Bologna.

Med Stillheten efterpå (1965) nådde han nye lesere. Diktenes aktualitet, samfunnskritikken og den sjokkerende billedbruken appellerte til ungdommen, ikke minst til den nye forfattergenerasjonen. De 10 siste årene før Hamar Stiftstidende gikk inn 1971, arbeidet Jacobsen som journalist og nattredaktør i avisen. Familien hadde flyttet til Hamar, og her ble Rolf Jacobsen boende livet ut.

Utover i 1970-årene fremstod Jacobsen som vår fremste miljølyriker med bl.a. Pusteøvelse (1975) og viste at han var helt på høyde med utviklingen og det miljøengasjementet som vokste frem. Han ble også en populær oppleser av egne dikt. Hans siste diktsamling Nattåpent kom 1985, og med den opplevde han å bli en folkekjær dikter. Petra Jacobsen døde 1983, og i sorgen over henne skrev han noen av de fineste kjærlighetsdiktene og samtidig de sterkeste diktene om sorg og avskjed vi har. Disse utgjør bokens del to, Rom 301.

Gjennom et langt forfatterskap kretset Jacobsen rundt problemstillingen natur/teknikk. Det som mange oppfatter som det virkelige tema for poesi, kjærligheten, skrev han ikke om før kjærligheten var over – diktene ble til i form av erindring. Slik brakte han også et nytt tema inn i forfatterskapet.

1960 mottok Rolf Jacobsen Kritikerprisen for Brev til lyset, og med årene fikk han en rekke priser, bl.a. Doblougprisen, Aschehougprisen og Svenska Akademiens nordiske pris. Fire ganger ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris, siste gang for samlingen Nattåpent. Siden Hans Magnus Enzensberger 1960 innlemmet Jacobsen – som eneste nordmann – i sin store antologi Museum der modernen Poesie, har han hatt en selvfølgelig plass blant de sentrale moderne lyrikere også utenfor Norden. Diktene hans er gjendiktet til et tjuetalls språk.

  • Omfattende bibliografi i H. Lillebo: Ord må en omvei. En biografi om Rolf Jacobsen,1998

    Diktsamlinger

  • Jord og jern, 1933
  • Vrimmel, 1935
  • Fjerntog, 1951
  • Hemmelig liv, 1954
  • Sommeren i gresset, 1956
  • Brev til lyset, 1960
  • Stillheten efterpå, 1965
  • Headlines, 1969
  • Pass for dørene – dørene lukkes, 1972
  • Pusteøvelse, 1975
  • Tenk på noe annet, 1979
  • Nattåpent, 1985
  • Alle mine dikt, 1990
  • En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk. Ukjente dikt og tekster 1925–1993, ved H. Lillebo, 1996
  • Samlede dikt, ved H. Lillebo, 1999

    Etterlatte papirer

  • Brev i Håndskriftsamlingen, NBO
  • deler av etterlatte papirer deponert hos Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
  • K. Faldbakken: “Stifinneren. Et portrett av Rolf Jacobsen”, i Vinduetnr. 1/1975
  • A. M. Bjørkan m.fl.: Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. En bibliografi,1980
  • S. Hoftun og A. Ruste: “Rolf Jacobsen. 'Poesien er en utvidelse av det menneskelige språk'”, i Poesi Magasinnr. 2/1984
  • J. E. Vold: “Geografi. Barndom. Ungdom. Ord.”, i Samtidennr. 3/1986
  • G. Hjeltnes: “Eksemplet Glåmdalen”, i Avisoppgjøret etter 1945,1990
  • O. Karlsen (red.): Frøkorn av ild. Om Rolf Jacobsens forfatterskap,1993
  • O. Vesaas: Rolf Jacobsen – en stifinner i hverdagen,1994
  • Ø. Rottem: “Rolf Jacobsen – etapper på vei mot stillheten”, i NLH/Beyer,bd. 6, 1995
  • E. Aadland: “Forundring. Trofasthet.” Poetisk tenkning i Rolf Jacobsens lyrikk,1996
  • E. H. Tendø: Rolf Jacobsens liv i Solør,Flisa 1997
  • H. Lillebo: Ord må en omvei. En biografi om Rolf Jacobsen,1998
  • O. Røsbak: Rolf Jacobsen. En dikter og hans skygge,1998

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Tegning av Anne Raknes (u.å.); gjengitt i Poesi Magasinnr. 2/1984
  • Tegning av Pedro (Salo Grenning), 1968; gjengitt i Lillebo 1998, s. 340 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Tegninger av Hans Normann Dahl, ca. 1975 og 1979; bl.a. gjengitt i Vinduetnr. 1/1975 og i E. Elseth: Ord i dikt … og vice versa. En lyrisk ABC,1979
  • Maleri av Knut Frøysaa, 1982; Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
  • Tresnitt av Tom Gundersen, ca. 1994; Gravdahl Bokhandel, Hamar
  • Bronsebyste av Anne Raknes, ca. 1994; Gyldendal Norsk Forlag
  • Bronsebyste av Nils Aas, 1995; Hamar bibliotek
  • Byste av Ferdinand Wyller, 1996; p.e