Jurist, NS-politiker. Foreldre: Papirhandler Andreas Neumann Fuglesang (1878–1946) og Linda Ingrid Schrøder (1878–1962). Gift 1935 med Signe Horn (28.2.1910–7.2.1989), datter av skipsfører Hermann Horn (f. 1863) og Hanna Marie Beck Nielsen (f. 1871).

Som Nasjonal Samlings generalsekretær og Vidkun Quislings daglige medarbeider gjennom hele partiets historie 1933–45, står Rolf Jørgen Fuglesang som den praktiske organisator av nasjonalsosialismen i Norge. Han unngikk så vidt dødsstraff under rettsoppgjøret og slapp ut fra tvangsarbeid 1956.

Fuglesang tok examen artium 1928, studerte deretter jus og ble cand.jur. 1933. Allerede i studietiden ble han vunnet for Quislings ideer, og han meldte seg straks til det nye partiet som ble annonsert etter bonderegjeringens fall våren 1933. Samme år ble han partiets fastlønnede generalsekretær. I denne egenskap ledet han NS under den første tilslutningsbølge 1933–34, deretter under konsolideringen frem mot valget 1936, og siden i de etterfølgende tre år av katastrofal nedgang, hele tiden med frie hender og full tillit fra partiføreren, som foretrakk å holde seg unna økonomi og organisasjon.

Quisling innviet heller ikke sin nærmeste medarbeider i de tilnærmelsene han gjorde overfor Hitler under reisen til Berlin desember 1939. Statskuppet 9. april 1940 kom derfor helt overraskende på Fuglesang. Lojaliteten mot Quisling var imidlertid urokket, og Fuglesang tok på seg å lede gjenoppbyggingen av partiet, som fra høsten 1940 var det eneste tillatte i Norge. Arbeidet krevde store tyske subsidier, men også en betydelig lederkapasitet for å holde orden i massetilstrømningen og lede en nazistisk stramt oppbygd bevegelse med rundt 50 000 medlemmer, overvåket og nøytralisert med hensyn til alle tilløp til opposisjonsdannelser.

I stillingen som partiminister etter 25. september 1940 hadde Fuglesang til disposisjon et partisekretariat med flere hundre ansatte, komplett med en landsomfattende etterretningstjeneste og en særskilt avdeling av Reichskommissariat, den såkalte Einsatzstab, til hjelp. NS ble en etter norske forhold uvanlig effektiv og velsmurt organisasjon.

Under okkupasjonen ble den opprinnelig moderate Fuglesang en talsmann for pangermanske og rasebaserte ideer, noe som førte til en tilnærmelse fra selveste Heinrich Himmler. I den praktiske politikk falt han imidlertid mer og mer tilbake på en nasjonal forsvarslinje overfor de tyske krav, som fra høsten 1942 ble mer pågående. Fra sin posisjon som statsrådsskretær for Quislings nasjonale regjering fra februar 1942 og som kultur- og folkeopplysningsminister etter Gulbrand Lundes død høsten samme år, samlet Fuglesang maksimal innflytelse i parti og stat og kom da i hyppig kollisjon med Reichskommissar Terboven. I januar 1944 ledsaget han Quisling ved dennes besøk hos Hitler og førte da også en lengre og i hovedsak forsonende samtale med Himmler i Rastenburg. Men høsten samme år beskrev den tyske politigeneral i Norge Fuglesang som “hovedtalsmann for den tyskfiendtlige tendens” i NS.

Da Fuglesang ble stilt for retten i februar 1946, avviste dommerne at hans konfrontasjoner med okkupasjonsmakten – som til og med hadde utsatt ham for likvidasjonstrusler fra tysk side – tjente norske, nasjonale interesser. Det var, slo retten fast, “for selv å få størst mulig makt” at Fuglesang hadde stått tyskerne imot. Han ble kjent skyldig på alle vesentlige tiltalepunkter. Tre av lagrettens 7 medlemmer stemte for dødsstraff. Flertallet fant at han ikke hadde hatt bestemmende innflytelse over NS' landsforræderske virksomhet og at selv om han var et redskap for Quisling og hans ideologi, så var han “i vesentlig grad kun et redskap”. Resultatet ble livstidsdom med tap av tillit for bestandig. Høyesterett forkastet Riksadvokatens anke.

Etter sonet straff virket Fuglesang som murer og forretningsmann i Oslo. Han opptrådte offentlig igjen første gang i NRKs radioprogram Ukeslutt juni 1983.

  • Det ulovlige storting, 1939
  • Parti og stat, i fordragsserien Norges Nyreising 2,1942
  • Nasjonal Samlings ideologi, i NS 8. Riksmøte,[1943]
  • Rasehygiene og sosialpolitikk, sm.m. S. Kvassnes m.fl., 1944
  • Landssviksak Oslo politikammer D 1099, i RA
  • privatarkiv nr. 739, Rolf Jørgen Fuglesang, i RA
  • div. arkivsaker i privat eie
  • O. Melsom: Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen,1980
  • B. Nøkleby: Ny ordning,bd. 2 av M. Skodvin (red.): Norge i krig,1985
  • Ø. Sørensen: Hitler eller Quisling,1989
  • H. F. Dahl: Vidkun Quisling,bd. 1–2, 1991–92