Billedkunstner. Foreldre: fisker, senere bygningsarbeider Harald Groven (1915–56) og Borghild Sylte (1918–). Gift 1975 med sexolog Gro Isachsen (1953–), ekteskapet oppløst; samboer med bioingeniør Anne Karine Thorsrud (1949–).

Billedkunstneren Rolf Groven er særlig kjent for sine mange malerier med politisk og satirisk innhold. Hans kommentarer til norsk og internasjonal politikk, holdt i en figurativ og nærmest fotorealistisk stil, er gjennom reproduksjoner og illustrasjoner blitt både kjent og omdiskutert.

Groven ble født i Fræna i Ytre Romsdal som en av fire søsken. Faren var fisker og fangstmann i Grovens tidligste barndom, senere bygningsarbeider. Han omkom i en arbeidsulykke under oppføringen av Molde sykehus da Groven var 13 år. Oppvekst i trange kår og farens tragiske død gjorde at Groven tidlig ble engasjert i religiøse og sosiale forhold, noe som kom til å prege hans fremtidige motivvalg.

Etter examen artium ved Molde gymnas 1963 begynte Groven å studere ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim, men samtidig studerte han kunst ved Trondheim kunstskole. Der hadde han lærere som Håkon Bleken, Halvdan Ljøsne, Roar Wold, Lars Tiller og Ramon Isern, alle i dag kjente kunstnere. Grovens figurative stil ble ikke alltid møtt med forståelse i miljøet, men han ble kjent med Odd Nerdrum, som oppmuntret ham til å holde seg til det figurative.

Groven debuterte på Høstutstillingen 1971 med Den sixtinske madonna i moderne versjon fra samme år. Siden er han blitt antatt på Høstutstillingen flere ganger, men han er også blitt refusert gjentatte ganger, noe han selv viser til som et eksempel på den motgang han har møtt i etablerte kunstkretser. Groven er en kontroversiell, men også elsket kunstner, som har stått fast på sitt politiske, satiriske og for mange provoserende billedinnhold siden 1970-årene. Flere av hans bilder, som Atomgutten, Oljemaleri (fritt etter Tidemand og Gude) (også kalt Oljeferden i Hardanger) og Norsk nyromantikk, har fått stor oppmerksomhet og er blitt stående som symboler på de politiske hendelser de er kommentarer til (atomkraft, oljeutvinning og EF/EU). Oljeferden i Hardanger viser hvordan Groven utnytter symbolverdien i Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger for å få frem sitt eget politiske budskap. Bildet av en forsøplet norsk fjord er sterkt i seg selv, men får virkelig slagkraft gjennom den bevisste bruken av et norsk “nasjonalmotiv” som det nasjonalromantiske Brudeferden.

Groven har vært kalt “en paria i norsk billedkunst”. Samtidig blir hans bilder stadig gjengitt i ulike sammenhenger, de brukes som illustrasjoner i en rekke lærebøker i skoleverket, og mange er utgitt som reproduksjoner. Det klare politiske innholdet har gjort at Grovens kunst har blitt mye brukt i politisk propaganda; Atomgutten ble i sin tid brukt av atomkraftmotstandere i Tyskland. Et nyere eksempel er bildet Borerigg i Lofoten, som 2005 ble benyttet i Greenpeaces kampanje mot oljeutvinning i Lofoten.

Mange forbinder nok Groven spesielt med de tidligere nevnte bildene fra 1970-årene, men han har fortsatt å male i samme stil gjennom hele sin karriere. Et eksempel er Children of Abraham, som med referanser til italiensk renessansekunst viser Ayatollah Khomeini, Saddam Hussein, Osama bin Laden, Yasser Arafat, Ariel Sharon, George Bush og Tony Blair ved samme bord. En mer “hjemlig” kommentar finner vi i bildet Karbokameratene, som var med i en billedkonkurranse i NRK og skapte heftig debatt. Bildet viser Erna Solberg, Grete Roede og Fedon Lindberg nakne og smellfeite omgitt av et berg med usunn mat. I bakgrunnen aner man MacDonald-kjedens logo.

Rolf Groven har også malt bilder uten direkte politisk budskap, blant annet flere portretter, både varme fremstillinger av egen familie og portretter av kjente personer. Et slående eksempel er Anna fra 1976. Bildet er et betagende portrett av Anna, hvis tragiske liv ble kjent gjennom Dagfinn Grønosets bok Anna i ødemarka fra 1972, og samtidig en kommentar til Grønosets bøker om vonde kvinneskjebner – et tidstypisk fenomen som mange ble grepet av, mens andre betraktet det som sosialpornografisk.

Grovens posisjon som “outsider” i det norske etablerte kunstliv har ikke bare å gjøre med bildenes innhold, men også billedspråket han benytter. I 1970-årene var Groven en av flere som vakte oppsikt på grunn av sin realistiske malemåte, i opposisjon til den etablerte modernismen. Grovens innholdsmessige snert og postmodernistiske bruk av referanser til kunsthistorien forsterket også avstanden til modernistene.

Rolf Groven er en aktiv kunstner, som i tillegg til oljemalerier i stort format også arbeider med ulike former for illustrasjoner, både for bøker og tidsskrifter. Han har laget plateomslag for den samfunnsrefsende rap-gruppen Gatas Parlament, og han har hatt oppdrag som scenograf for flere av de store teatrene i Oslo. I den senere tid har Groven vært opptatt av digital billedbehandling, og han kombinerer ofte flere teknikker.

Groven har holdt flere separatutstillinger og har deltatt på gruppeutstillinger i inn- og utland. Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, universiteter, bedrifter, kommuner og fylker. I tilknytning til Bjørnsonfestivalen 2003 i Molde hadde han en stor retrospektiv utstilling i hjemkommunen. To år senere stilte han ut over hundre bilder på Sagene i Oslo for å markere sine 35 år som billedkunstner.

Om sin egen kunstnerrolle har Rolf Groven uttalt: “Eg lagar ikkje bilete for å provosere, men det blir kanskje oppfatta slik fordi motivvalet mitt ofte er opprivande hendingar i samtida. Skal ein lage ei skildring av ein krig går det det ikkje an å lage eit kosebilete som folk vil pynte stua si med. Skal eg kritisere ei sak eg er djupt usamd i, er det vanskeleg å unngå å hengje ut dei med makt som står bak. Satiren er eit godt våpen ... Eg likar at det blæs litt kring meg. Då har eg den gode kjensla av å leve og at eg gjer nytte for meg.”

  • Den sixtinske madonna i moderne versjon, 1971
  • Norsk nyromantikk, 1972
  • Oljemaleri, 1975 (også kalt Oljeferden i Hardanger)
  • Anna, 1976
  • Atomgutten, 1977
  • Children of Abraham, 2003
  • Karbokameratene, 2004
  • Borerigg i Lofoten, 2005
  • NKL, bd. 1, 1981
  • Frænaposten, nr. 3/2004
  • SNL, bd. 6, 2005 (www.snl.no)
  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • www.groven.no