Elektronisk maler, grafiker, bildende tonekunstner, filmregissør og kulturskribent. Foreldre: Byggeleder og treskjærer Randulf Andreas Aamot (1895–1981) og syerske Petra Kristine Marie Aspevik (1904–94). Gift 1960 med maler og komponist Bjørg Lødøen (7.12.1931– 5.3.2009), datter av overlege Olav Arnold Lødøen (1907–97) og Borghild Høyem Dybvik (1909–2002).

Faktaboks

Født
28. september 1934
Fødested
Bergen

Rolf Aamot er siden 1950-årene regnet som pioner innenfor så vel elektronisk baserte kunstuttrykk i grafikk og fotomalerier som innen de sceniske og filmatiske medier. Hans utforsking av eksperimentelt nyskapende teknologi (data, laser, fototeknikk) i kombinasjon med flere tradisjonelle kunstarter (musikk, film, teater, ballett og billedkunst) har vakt internasjonal interesse og oppmerskomhet.

Fra tidlig alder ble Aamot undervist etter Bauhaus-skolens prinsipper av sin far. Allerede før han ble elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1952-55 gjennomførte han sin første separatutstilling i Paus Knudsens Galleri, Bergen. Under utdannelsen oppnådde han å motta et stort utsmykkingsoppdrag for Paleontologisk Museum i Oslo, ferdigstilt i 1955. Hans tradisjonelle utdannelse fortsatte deretter på Statens kunstakademi 1958–60 med professorene Aage Storstein og Alexander Schultz som lærere. Begge arbeidet under inntrykk av kubisme og nyklassisisme og var sterkt forankret i 1920-årenes bestrebelser på å forene figurasjon og abstraksjon.

Gjennom hele sin kunstneriske produksjon har Aamot vært inspirert av den akselererende elektroniske utvikling i samtiden. Dette førte ham inn i utforsking og studier for å nå frem til nye kunstuttrykk for konsert, film og fjernsyn. Blant annet gjennomførte han en rekke kurs ved Statens Filmopplæring/Statens Studiesenter for film 1969–77 og ved Dramatiska Institutet i Stockholm 1973. Gjennom sitt arbeid oppnådde han faglig kontakt og foretok studiereiser i Østerrike 1952, Italia 1959 og Spania 1961. I tidsrommet 1966–84 ble hans kunstverk vist i Norden, Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia, Sovjetunionen, USA og Japan.

Den moderne elektronisk-tekniske utvikling i tiden 1955–65 og billedkunstens nye åpenhet mot andre kunstarter gav Rolf Aamot idéskapende muligheter. Både kunstnerisk og teknisk ble den bildende tonekunst/bildemusikken til gjennom laser og computer-teknologi. Billedtonenes samhørighet med musikk, film og fjernsyn kom til uttrykk i forestillingen Evolution (1966) med musikk av Arne Nordheim. Verket ble vist 1967 i NRK Fjernsynet og fremstod da som en milepæl for en ny kunstart, hvor fjernsynsmediet for første gang ble brukt som et selvstendig billedkunstnerisk uttrykksmiddel. Inspirert av de resultater som nå forelå etter 10 års tekniske studier i kontakt med et rikt og sammensatt kunstnermiljø, arbeidet Aamot i 1970-årene videre med elektroniske malerier og med kunstfilm og videokunst for ulike media. Dette skjedde ofte i samarbeid med maleren og komponisten Bjørg Lødøen. 1986 kom deres felles billedtonedrama Medusa – hun som ser, hvor Lødøen medvirket som skuespiller.

Grunnlaget ble lagt for visuelle billedtoner i farge, valør og linje, et spill for øyet med bevegelse gjennom tid og rom. På en sjelden måte evner Aamots sofistikerte tonebaserte koloritt å gi romlig dybde, samtidig som den appellerer til betrakterens meddiktning. Det dreier seg her like gjerne om indre som ytre landskaper i menneskets søken etter uttrykk for sin tids erkjennelse. Selv om hans motiver er i et abstrakt formspråk, gir de likevel assosiasjoner til landskaper som gjenspeiles i titler som Før stormen og Blikkstille (2003).

Mindre kjent i den eksperimentelle og utforskende kunstnergjerning som særpreger Aamot, er hans fotokunst, med inntrengende karakterstudier av kjente norske personligheter, bl.a. Erik Løchen, Finn Alnæs og Elisabeth Granneman.

Aamot har stilt ut i Kunstnernes Hus, Henie-Onstad Kunstsenter og Bergen Kunstmuseum og deltatt i kollektive utstillinger i inn- og utland, bl.a. biennalene i Paris og Venezia, Kalmar Konstmuseum, Louisiana Museum for Moderne Kunst, den internasjonale biennialen “The Masters of Graphic Acts” i Ungarn, International Print Triennal i Kraków, Polen, og Norsk Internasjonal Grafikktriennale i Fredrikstad. 2000 var han spesielt invitert av juryen til å delta på Høstutstillingen, foruten Contemporary Art Gallery i Opole, Polen 2003 og Old Manage i Moskva 2004.

Blant Aamots separatutstillinger bør fremheves utstillingene i Henie-Onstad Kunstsenter 1995 og Norsk museum for fotokunst 2003/2004. Her demonstrerer han ikke bare en kunstnerisk koloristisk uttrykkskraft, men en høyt oppdreven ferdighet og kunnskap innenfor laser/computer-teknikk, computer-maleri på lerret, computer-grafikk, digitale fotomalerier og billedtoner i fysisk tid. Motivene karakteriseres av en utsøkt fargeintensitet, basert på fargens overtoneskala hvor de skaper en uventet, men dyptgripende romfølelse.

Aamot har laget flere filmer, deriblant kinofilmene Actio (1980) og Nordlys (1991), og flere produksjoner for fjernsyn. Han har hatt mange offentlige oppdrag, bl.a. for Statens kortfilmutvalg, NRK, Norsk Kulturråd og Norsk Film A/S. Rolf Aamot er representert i Nasjonalmuseet for kunst, Henie-Onstad Kunstsamlinger, Bergen Kunstmuseum, Kalmar Konstmuseum og flere andre offentlige og private samlinger, og han har vært representert ved en rekke internasjonale film- og kunstfestivaler.

Aamot mottok Rune Brynestads minnestipend 2004, og en internasjonal jury i Lodon tildelte ham World of Art Award for 2006. Han ble invitert til å vise en egen avdeling ved Florence Biennale, 2007.

Verker

Kilder og litteratur

  • A. M. Klausen: Kunstsosiologi, 1977
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • U. Renberg: “Billedmusikken kommer!”, i Arb.bl. 21.4.1987
  • Å. Forfang: “Underholdningsindustrien er vår tids krigsmakt”, i Dag og Tid 7.5.1987
  • MF: “Musikk i TV. Bildemusikalsk revirkamp”, i Programbladet 8.–14.5.1987
  • Allgemeines Kunstnerlexikon, München–Leipzig 1992
  • C. Wiggen: “Ekspresjonistisk stil” og “Billedmusikalsk stil”, i Rusch Print nr. 6/1993, s. 14–15
  • Ø. Hauge: “Elektriske skygger”, i BTid. 2.11.1994
  • J. Holmelid: “Med laser som pensel”, i BTid 22.11.1994
  • O. Fyllingsnes: “Fargesprakande lasermåleri”, i Dag og Tid 31.8.1995
  • H. Flor: “'Myk' laser på lerret”, i Dagbl. 10.9.1995
  • Ø. Storm Bjerke: Rolf Aamot – digitale fotomalerier, Norsk museum for foto 2003
  • E. Bjørnskau: “Smerte med digitale fargefrekvenser”, i Aftenp. 7.11.2003
  • Retrospektiv. Film- og videokunst i Norge 1960-90. Stenersenmuseet, Oslo 2011

Nettsteder

  • Aamots hjemmeside på Internett (www.rolfaamot.com)
  • www.luminous-lint.com/_switchbox_PARIS.php?action=ACT_SING_PH&p1=Aamot&p2=ABCDEFGHIJKLN

Kommentarer (5)

skrev Ole Petter Bjerkek

I forståelse med Rolf Aamot foreslår jeg å gjøre følgende tilføyelse/utvidelse:Farens profesjon bør endres til: "byggeleder og treskjærer"3. avsnitt bør innledes med følgende opplysende setninger:"Fra tidlig alder ble Aamot undervist etter Bauhaus-skolens prinsipper av sin far. Allerede før han ble elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1952-55 gjennomførte han sin første separatutstilling i Paus Knudsens Galleri, Bergen. Under utdannelsen oppnådde han å motta et stort utsmykkingsoppdrag for Paleontologisk Museum i Oslo, ferdigstilt i 1955."Ole Petter Bjerkek

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Ole Petter Bjerkek. Takk for tilføyelsen Hei Ole Petter Bjerkek. Takk for tilføyelsen Har rettet som du foreslo. Strøk følgende setning som ble overflødig: "Mens Aamot ennå gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1952–55, fikk han et stort utsmykkingsoppdrag for Paleontologisk Museum i Oslo."Jeg ser du har skrevet en del artikler. Kunne du tenke deg å bidra til Store norske som fagansvarlig? Det innebærer å ha ansvar for en portefølje med artikler. Fagansvarlige oppdaterer artikler, lenker, legger inn bilder, evaluere endringsforslag fra brukerne og svarer på kommentarer. Dette i dialog med oss i redaksjonen.Send meg en mail om du er motivert så kan vi diskutere det nærmere. hovde@nettleksikon.no. Kjell-Olav Hovde, redaksjonssekretær.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg