Faktaboks

Robert Millar
Født
13. januar 1878, Ballymena, Nord-Irland
Død
2. juni 1960, Oslo
Virke
Teolog, forfatter og reklamemann
Familie
Foreldre: Kvegfarmer og handelsmann William Millar (1837–1925) og Margaret Kinnear (1839–97). Gift 1) 1905 med Signe Flor (1882–1958), datter av sorenskriver Gustav Julius Flor (1848–1907) og Marie Elisabeth Øwre (f. 1858), ekteskapet oppløst; 2) 1916 med Hermine Larson (1881–1928), datter av Aksel Larson (1840–1915) og Emilie Constance Mulvad f. Wølner (1848–1923), ekteskapet oppløst 1924; 3) 1925 med Ella Berus.

Gjennom sin utforming av nyskapende reklamekampanjer, undervisning, organisasjonsbygging og skribentvirksomhet innenfor feltene reklame og turisme var Robert Millar grunnleggeren av moderne reklame i Norge.

Millar kom fra et sterkt religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena. Han var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Fire av søsknene døde som barn, og en bror falt i boerkrigen 1901. Fra før han kom i skolepliktig alder, vokste Robert opp hos et barnløst ektepar som gav ham muligheten til å bruke sine evner. Han begynte å studere teologi, først i Belfast og senere i Edinburgh. 1902 ble han ordinert som prest, men da hadde han fått problemer med sin “barnetro”. Grublingen og de harde studiene hadde tappet ham for krefter, og legen mente han burde foreta en helsereise. Slik kom han til Norden, i mai 1903 gikk han i land i Trondheim, og her begynte han å arbeide som språklærer.

Millar underviste først i engelsk ved katedralskolen. Senere startet han sin egen språkskole. 1905 utgav han Engelsk ABC for emigranter, en lydrett parlør skrevet for nordmenn uten engelskkunnskaper, og 1908 First English Reader, som han selv brukte i undervisningen. Da det i forbindelse med kroningsseremonien 1906 skulle skrives en praktbok om Nidarosdomen, ble Millar engasjert som forfatter. Trondhjems Domkirke hadde parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk og var rikt illustrert. Med denne boken fikk han virkelig et navn i byen.

1906 tok Millar initiativet til dannelsen av Trondhjems Turisttrafikkforening, og han ble snart oppfattet som en slags uoffisiell reklamesjef for byen. I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han flere turistbrosjyrer med reklame for byen. De viktigste var heftene The Tourist News, som han utgav i samarbeid med redaksjonssekretæren i Dagsposten, og Guide to Trondhjem and Environs, utgitt 1908. Den mest varige innsatsen for Trondheim gjorde Millar imidlertid da han tok initiativet til en trikkelinje opp i bymarka, Gråkalbanen.

Da Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab “headhuntet” Millar 1909, ble han den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. Konkurransen på turistmarkedet hadde hardnet til, og Nordenfjeldske hadde opprettet en egen reklameavdeling som samarbeidet med Det Bergenske Dampskibsselskab om å markedsføre Norge som reisemål i utlandet. Da Dagsposten skulle ha en presentasjon av Norges turistsatsing i Storbritannia, sendte en britisk forretningsforbindelse Millar et eksemplar av et reklamefagblad, der han var avbildet. Dette var Millars møte med den moderne amerikanske reklameteorien, som betraktet reklame som et eget fag. Annonser og andre virkemidler skulle gi produktene identitet og særpreg, knyttet til budskap som forbrukerne kunne kjenne seg hjemme i og tro på. Dette var nye tanker i Europa da Millar fattet interesse for dem.

De nye teoriene ble utprøvd da Millar 1914 laget en reklamekampanje for glassmagasinet Andreas Moe i Trondheim. Kampanjen strakte seg over et helt år og var basert på gjenkjennelse. Da Millar 1916 skrev den første norske læreboken i reklame, Reklamelære, brukte han denne kampanjen som eksempel på hvordan man skulle utforme og gjennomføre en god reklamekampanje. Hans grunntanke var at reklame skulle ta publikum på alvor, konsentrere seg om forbrukerbehov og argumentere for de fordeler produktet gav forbrukeren. Reklamen skulle også ha en moralsk forankring, slagordet var “en sann og sunn reklame”. Læreboken ble utgitt under pseudonymet “Romilla”, som han også brukte da han 1914–18 stod bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, Romilla Revue.

Millars ønske om bedre reklame og ryddigere forhold i bransjen trakk ham også inn i organisasjonsarbeid. 1914 ble han formann i Nordens første reklameklubb, Reklameklubben Romilla, som ledet frem til dannelsen av Norsk Reklameforbund 1927.

Etter oppfordring fra den nyetablerte Handelsbanken flyttet Robert Millar til Kristiania våren 1917 for å ta hånd om bankens reklamevirksomhet. Her startet han også eget reklamebyrå, og fortsatte samtidig sitt arbeid for reklame som fag. Våren 1918 fikk han prøvd sine teorier i stor skala. Regjeringen ønsket å få folket til å yte staten et lån på 50 millioner kroner for å sikre matvarehjelpen fra USA. Da en uke av tegningsfristen gjenstod, var det bare tegnet obligasjoner for 13 millioner. I et møte med statsminister Gunnar Knudsen fikk Millar fullmakt til å utforme en ny reklamekampanje for lånet. Kampanjen ble en stor suksess; ved tegningsfristens utløp var lånet godt og vel fulltegnet.

Kampanjen viste for alvor gjennomslagskraften i en godt planlagt og gjennomført moderne reklamekampanje. Samtidig ble endelig reklamen akseptert som eget fag, og veien var åpnet for landets første reklameskole. Reklameskolen på Kristiania Børs ble igangsatt høsten 1918. Den heter i dag Norges Markedshøyskole og er en del av BI-stiftelsen. 1926 åpnet Millar Oslo Butikksalgsskole, også den ved Børsen. Skolen ble senere overtatt av Oslo Kommunale Handelsskole.

I mellomkrigstiden begynte han å utarbeide en etisk plattform for et fag han ville kalle “formålspublisisme”. Fagets ideelle målsetting skulle være å gjøre ulike propagandister bevisst sitt samfunnsansvar når de formidlet sine budskap. Han vant imidlertid ikke gehør for sine ideer, og det hele rant ut i sanden. Robert Millar arbeidet aktivt med reklame, og særlig med “hjertebarnet” turistreklame, helt til han døde 1960, 82 år gammel.

Verker

  • Engelsk ABC for emigranter, Trondheim 1905
  • Trondhjems domkirke, Trondheim 1906
  • Guide to Trondhjem and Environs, Trondheim 1908
  • First English Reader. Engelsk læsebog for skolebruk, Trondheim 1908
  • Romilla Revue, tidsskrift, 1914–18
  • Reklamelære, 1916 (pseud. Romilla)
  • En Gud Vi Kan Elske, 1917 (pseud. Roar Mill)
  • The uncharted Amazon. A study of the science of publicity with a purpose, 1924
  • Training the Pilot. A plea and a plan for the teaching of the science and art of purpo-publicity at the universities, 1925
  • Moderne salgsproblemer og norsk eksport, i Nordmanns-Forbundetnr. 11/1928
  • Økonomisk frigjørelse. En oversikt over Douglas-planen for social kreditt og velstand for alle (sm.m. H. Murstad), 1933
  • Moderne kapergaster med gode eller mindre gode formål, i Propagandanr. 5/1938
  • Norges tredje turistattraksjon, 1945
  • Seminar i formålspublisisme (sammendrag av flere foredrag ved seminar ved UiO 1942), 1947
  • Forslag om fellesutdannelse for alle norske publisister, i Journalistennr. 10/1948

Kilder og litteratur

  • Robert Millars egne skrifter (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • intervju med Robert Millar i Nationen2.5.1953
  • nekrolog i Arb.bl.3.6.1960
  • R. Kjenstad: På skinner i Bymarka. Historien om Graakalbanen,1994
  • Den moderne reklamen i Norden startet i Trondheim. Med en irsk prest,utstillingskatalog Trøndelag Folkemuseum, Trondheim 1998
  • opplysninger fra Emilie Constance Kinge og Elma Jameson