Kjernefysiker. Foreldre: Tannlege Søren Tangen (1879–1953) og Anne Dorothea Hervig (1888–1975). Gift 27.5.1939 i Trondheim med Mally Falchenberg Møller (11.8.1916–24.2.1995), datter av overingeniør i NSB Sverre Møller (1875–1954) og Marie Falchenberg (1881–1929).

Roald Tangen var professor i fysikk ved NTH og deretter ved Universitetet i Oslo i til sammen mer enn 30 år. Han regnes som grunnleggeren av akseleratorbasert kjernefysisk forskning i Norge.

Tangen vokste opp på Modum og tok examen artium i Drammen 1931. I ungdomsårene var han ivrig radioamatør, og det var kanskje her interessen for fysikk som fag ble lagt. Han studerte ved svakstrømslinjen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim og ble sivilingeniør 1936. Som vitenskapelig assistent og høyskolestipendiat ved NTH i de neste fem årene arbeidet han med eksperimentell atom- og kjernefysikk, og sammen med bl.a. Harald Wergeland og Njål Hole fullførte han 1937 byggingen av Norges første Van de Graaff-akselerator. Med denne produserte han, for første gang i Skandinavia, atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet.

Ved hjelp av en spenning på 600 000 volt ble protoner akselerert til høye hastigheter og slynget mot atomkjernene i en materialprøve. Protonene ble fanget inn i atomkjernene, som derved ble tilført energi. Denne energien kvittet de seg med ved å sende ut gammastråling. Den utsendte strålingen var spesielt stor ved bestemte protonenergier. Dette kalles resonansinnfanging av protoner i atomkjerner, og Tangen gjorde banebrytende studier av dette fenomenet. I de neste årene ble maskinen utvidet, bl.a. med nytt måleutstyr, og var et presisjonsanlegg som gjorde det mulig å utføre målinger av meget høy kvalitet.

Sommeren 1942 ble Johan P. Holtsmark utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo etter å ha vært professor ved NTH i 18 år. Hans tidligere studenter Roald Tangen og Helmut Ormestad fulgte med da Holtsmark flyttet til Oslo. De hadde med seg komplett utstyr til et kjernefysisk og et akustisk laboratorium. Men krigen forsinket oppbyggingen av laboratoriene. Fra universitetet ble stengt høsten 1943 til august 1944 var Roald Tangen fange på Grini.

1946 ble Tangen invitert av Niels Bohr til å være med å bygge opp og utføre eksperimenter på en ny Van de Graaff-akselerator ved hans institutt i København. Han gjorde her en avgjørende innsats for å få det hele i gang. Året før hadde han ledet arbeidet i Oslo med å bygge opp igjen Van de Graaff-akseleratoren og det kjernefysiske laboratoriet, som ble ytterligere forbedret. Ved hjelp av dette utstyret oppdaget Tangen et stort antall energinivåer i lette atomkjerner. Disse oppdagelsene dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som innbrakte ham dr.techn.-graden ved NTH 1948. Tangens undersøkelser var et pionerarbeid som høstet stor internasjonal anerkjennelse.

Roald Tangen ble utnevnt til professor i fysikk ved NTH 1948 og ble der i fire år. 1948 og 1951 gjennomførte han to kortere studiereiser i USA. I denne tiden ledet han arbeidet med å konstruere og bygge to store Van de Graaff-maskiner, en i Trondheim og en i Oslo. Akseleratoren i Oslo kunne generere spenninger på 3 millioner volt og stod ferdig 1954. Den ble brukt til kjernefysisk forskning helt frem til midten av 1970-årene.

1952 ble Tangen utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Her fortsatte han arbeidet med utbyggingen av Van de Graaff-anlegget til et førsteklasses presisjonsinstrument for kjernespektroskopi. Han skapte et rikt forskningsmiljø i atom- og kjernefysikk, hvor det ble gjort en rekke viktige oppdagelser. Tangens forskningsgruppe hevdet seg som en av de fremste i verden på sitt felt. Selv publiserte Tangen 20 vitenskapelige avhandlinger innenfor området kjernefysikk.

I 1970-årene greide Tangen å oppklare årsaken til at det oppstod hyppige eksplosjoner om bord i tankskip. Han konstruerte måleapparatur og utførte målinger som viste at det oppstod statisk elektrisitet i vann- og oljedamp under spyling av tankene. På grunnlag av Tangens utredning ble det gjennomført tiltak som forhindret flere eksplosjoner av dette slaget.

Tangen var en dyktig lærer og foreleser. Forelesningene hans var grundig forberedt og pedagogisk vel tilrettelagt. Som forskerveileder gav han sine studenter både solid veiledning og frihet til å utfolde seg og ta nye initiativ. Han var også engasjert i organiseringen av undervisningen og deltok aktivt i dette arbeidet, som bestyrer ved Fysisk institutt 1953–64 og som prodekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1960–62 og dekanus 1963–68. Han la ned et stort arbeid for å modernisere fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo.

Tangen tok avskjed fra sitt professorat 1979 for å gi plass for yngre krefter. Han var med å etablere seniorstipendiatordningen, og frem til 1982 var han seniorstipendiat under Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). I denne perioden var han engasjert i forskningsarbeidet ved instituttets syklotronlaboratorium.

Roald Tangen var delegat ved FNs konferanse for fredelig utnyttelse av atomenergi 1958. Han var rådsmedlem i NAVF 1963–68, styremedlem i Norsk Teknisk Museum og generalsekretær i A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1950 og av Finska Vetenskapssocieteten fra 1972. Tangen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1983.

    Et utvalg

  • Nuclear photoeffect (sm.m. J. Holtsmark og H. Wergeland), DKNVS Forh., bd. 11 nr. 13, Trondheim 1938
  • A high voltage plant for nuclear investigation (sm.m. J. Holtsmark og H. Wergeland), DKNVS Skr. 1938 nr. 16, Trondheim 1938
  • Experimental investigations of proton capture processes in light elements, dr.avh., DKNVS Skr. 1946 nr. 1, 1947
  • Stråler, liv og helse (sm.m. F. Devik og K. Koren), 1960
  • Stud. 1931, 1956
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 523–525
  • H. Ormestad: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • HEH, 1979 og 1984
  • Nuclear physics group report January 1 – December 31, 1981. Tilegnet professor Roald Tangen i anledning av hans 70-årsdag 8. februar 1982, UiO. Fysisk institutt. Rapporter 1982:17, 1982
  • Festskrift til Roald Tangen i anledning av hans 80-års dag 8. februar 1992, UiO. Fysisk inst. Rapporter 1992:33, 1992
  • E. Osnes: “Minnetale over professor, dr.techn. Roald Tangen”, i DNVA Årbok 1997
  • Tegning gjengitt i Osnes 1997 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Portrett gjengitt i Nuclear physics group report, 1992