Fagforeningspioner. Foreldre: Vognmann, tømmermerker og senere lappeskomaker Hans Bertil Guldbrandsen (f. 1831) og Anne Marie Hansdatter f. (1833). Gift 19.4.1886 med Marie Sofie Jacobsen (f. 17.2.1868), datter av skipstømmermann Mathias Jacobsen (f. 1840) og Maren Christine Andersen (f. 1838).

Richard Hansen var en av de fremste lederne for de ufaglærte industriarbeiderne i begynnelsen av 1900-tallet. Som formann i tre fagforbund stod han sentralt i arbeidet med å organisere denne gruppen i fagbevegelsen.

Fra 12-årsalderen arbeidet han ved sagbruk og høvlerier i Larvik, og han var også til sjøs i noen år. Vinteren 1896–97 kom han til Kristiania. Her var han med på å stifte Kristiania Høvleriarbeiderforening og senere Norsk Sag- og Høvleriarbeiderforbund, der han var formann fra 1901 til forbundet gikk inn i Norsk Arbeidsmandsforbund året etter. 1903 avløste han Olav Strøm som formann for dette forbundet.

Mens Strøm hadde representert 1890-årenes anleggsarbeidere, var Hansen en representant for de industriarbeiderne som ikke hadde fagutdanning. Hansens kvaliteter som fagforbundsformann kom til sin rett under den omfattende konflikten i treforedlingsindustrien 1907, den første landsomfattende arbeidskonflikten i Norge. Arbeidsgiverne benyttet tre lokale konflikter til en samlet offensiv mot fagbevegelsen. På det meste omfattet den hele bransjen og berørte 6000–7000 arbeidere. Under trussel om tvungen megling kom Hansen og Norsk Arbeidsgiverforenings formann Axel Amundsen i løpet av få dagers forhandlinger frem til nye tariffavtaler.

Arbeidsgivernes fremgangsmåte og arbeidernes disiplin under konflikten bidrog til økt respekt og sympati for fagbevegelsen og arbeidernes interesser. Et tegn på hvor alvorlig myndighetene hadde betraktet situasjonen, var ønsket om å tildele både Hansen og Amundsen St. Olavs Orden. Hansen nektet imidlertid å ta imot. I stedet ble han 1907 tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv for sitt bidrag til å løse konflikten.

I perioden 1903–07 økte Arbeidsmandsforbundets medlemstall fra 4000 til 20 000. De ufaglærte industriarbeiderne organiserte seg nå for alvor i Landsorganisasjonen. I en tid da fagbevegelsen og arbeidsgiverne stod steilt mot hverandre uten et landsomfattende tariffsystem som regulerte forholdet mellom partene, representerte Hansen en tradisjon i arbeiderbevegelsen der kampen for høyere lønn, bedre arbeidsforhold og respekt for arbeidsfolk gikk gjennom bygging av tariffavtaler og kompromiss med arbeidsgiverne. Innenfor denne tradisjonen gikk en likevel ikke av veien for å ta i bruk direkte kampmidler når det var nødvendig.

Richard Hansen var medlem av LO-sekretariatet 1903–20 og 1925–27, og han satt i DNAs sentralstyre 1904–18. Han var medlem av Kristiania bystyre 1905–07 og av Arbeiderkommisjonen av 1918. Han representerte en type tillitsmenn som kanskje ikke var så egenrådige som tillitsmennene tidligere hadde vært og som i større grad underordnet seg helheten i fagbevegelsen. Det var også noe av dette som skilte Hansen fra medlemmene av den såkalte Fagopposisjonen av 1911. For ham var det viktigere å se de lange linjer og den skrittvise kampen, enn å storme frem i overmot og forsøke å ta de seirer som tilsynelatende måtte by seg der og da.

Da Fagopposisjonen vant flertall for sine prinsipper på Arbeidsmandsforbundets landsmøte 1918, trakk Hansen seg som formann. Han brøt likevel ikke med forbundet og lot seg velge til sekretær for næringsmiddelindustrigruppen. 1923 ble Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund skilt ut som eget forbund, og Hansen ble valgt til formann, et verv han hadde til sin død 1931. Som takk for hans innsats for fagbevegelsen, reiste forbundene i Landsorganisasjonen en minnestein på hans grav på Vestre Gravlund i Oslo.

  • Intervju med Richard Hansen i Arbeidets jul 1907, s. 17
  • A. Madsen: biografi i NBL1,bd. 5, 1931
  • “Richard Hansens bauta”, i Næringsmiddelarbeideren 1933, s. 52–55
  • K. Odlaug: Norsk arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, 2 bd., 1955–56
  • G. Ousland: “Richard Hansen”, i d.s.: Foregangsmennene, 1963, s. 142–145 (først trykt i Fri fagbevegelse nr. 3/1951)

    Kunstneriske portretter

  • Byste (steinrelieff) av Wilhelm Rasmussen, 1933; på Richard Hansens grav, Vestre Gravlund, Oslo