Pressemann. Foreldre: Diplomingeniør Sergeus Saradscheff og Anna Kostanova (1888–1961); adoptivfar: konsul Halfdan Halle (1892–1959). Gift 1929 med Inga Amalie Borg (25.10.1905–24.10.1989), datter av kjøpmann Karl Borg.

Ranik Halle var sjef for Høyres Pressekontor i mer enn 20 år. Han var dessuten en av landets fremste bridgespillere – 12 ganger norgesmester – og vår fremste forfatter av bridgebøker.

Andronik Saradscheff, som han opprinnelig het, tilbrakte de første 11 år av sitt liv i Baku ved Kaspiske hav. Faren var en georgisk ingeniør som arbeidet ved oljefeltene ved Baku. Han var blant de første oljebrannslukkere og ble drept ved en eksplosjon. Farens venn, den norske forretningsmannen Halfdan Halle, hjalp enken og giftet seg senere med henne. Sønnen Andronik ble adoptert av Halle og fikk navnet Ranik før han kom til Norge 1916.

I Kristiania gled Ranik Halle naturlig inn i miljøet og trivdes særlig godt som student. Etter examen artium 1923 studerte han jus og sosialøkonomi i tre år, men oppdaget tidlig at politikk og journalistikk interesserte ham mer. Han var formann i Den Konservative Studenterforening 1924–27. I Det Norske Studentersamfund, hvor han var formann i to semestre 1928, ble han en av de konservatives fremste debattanter i det store oppgjør med Mot Dag-kretsen. Allerede 1926 ble han knyttet til Fedrelandslaget, som sekretær og redaktør av tidsskriftet Norges Fremtid. 1931 ble han redaktør av en ukeavis, ABC, som etter planen skulle hjelpe Fedrelandslaget inn på Stortinget. Det gikk ikke, men den unge redaktør hadde uredde meninger, og hans ironiske omtaler av enkelte politikere frydet iallfall hans meningsfeller.

1936 fikk Halle helt andre muligheter, da han ble ansatt som nyhetsredaktør i Tidens Tegn. Han satt i stillingen til 1941, da avisen stanset på grunn av sviktende økonomi. Under okkupasjonen kom Ranik Halles bridgekunnskaper til nytte. Bridge hadde voldsom oppslutning i de mørke krigsårene, og Halles korrespondanseskole og mange bridgebøker gav familien et brukbart utkomme. Bridgeinteressen varte hele livet. Halle deltok i store internasjonale turneringer og ble kjent ikke minst på grunn av meldingen “Halles to kløver”, en åpningsmelding de fleste bridgespillere kjenner. Han var president i Norges Bridgeforbund 1954–64 og ble senere æresmedlem der.

Verken Tidens Tegn eller Fedrelandslaget overlevde krigen, og Ranik Halle kom til Høyres Pressekontor, først som politisk redaktør fra 1946 og fra 1950 som sjefredaktør og administrerende direktør. Her kom hans analytiske evner og politiske intuisjon til sin rett. Hans leserkrets var formidabel; pressekontoret dekket landets største pressegruppe med et samlet opplag på 700 000 eksemplarer, og nesten alle gruppens aviser brukte Halles velskrevne kommentarer.

Halle var populær i pressen og hadde opp gjennom årene en rekke tillitsverv i bransjeorganisasjonene, bl.a. formann i Oslo Redaktørforening 1965–71 og styremedlem i Norsk Presseforbund 1965–75, samt æresmedlem i Den Konservative Presses forening. Han var dessuten medlem av Høyres landsstyre 1948–70 og av sentralstyret 1970–72. Da partiformannen Kåre Willoch 1971 gikk offentlig ut og nærmest avsatte ham fra sjefsstillingen i Høyres Pressekontor, ble det bråk. Willoch ble minnet om at Høyres Pressekontor ikke tilhørte partiet, men var et selskap eid av avisene, med eget styre. Halle hadde fire år igjen til pensjonsalderen, og styret hadde ingen ønsker om å avsette ham tidligere. Willoch hadde ikke nevnt saken til noen i styret. Halle ønsket ingen kamp, og han sa selv opp stillingen 1972.

Halle hadde vært virksom som oversetter ved siden av sine øvrige gjøremål, og som pensjonist fikk han nok av oppgaver som skribent og bridgeekspert. Men helsetilstanden var ikke den beste. I alle år hadde han arbeidet til langt ut i de små timer, ved det hjemlige skrivebord eller rundt bridgebordene. Nikotinforbruket var formidabelt og skadet lungene alvorlig. Han måtte gi opp sigarettene, men takket være smugrøyking ble han kjent med sin hage. Frisk luft var han ikke tilhenger av. Han var også livredd for veps, som han kalte “verdens farligste rovdyr” i en artikkel som VG slo opp på førstesiden. Han likte heller ikke mosjon. Da han fikk en sykkel i gave, trillet han ned til kontoret, men der ble den stående i en årrekke; hjem var det for mange bakker.

Ranik Halle døde av kreft 1987.

  • Mot 1930! Veileder for agitasjon og studiearbeide, 1928
  • Tillit og arbeid. Tall og betraktninger omkring kommunevalget 1931, 1931
  • Slå fast! Kortfattet momentliste for Fedrelandslagets tillitsmenn, 1936
  • Bedre bridge, 1938
  • Krigens menn, deres liv og karriere (sm.m. C. Just og E. Meidell Hopp), 1939
  • Wienersystemet med Oslo-tillempninger. Moderne meldekonvensjoner i bridge, 1939 (4. utg. 1943)
  • Solo bridge. Bridgeopgaver med kommentar, Trondheim 1940
  • Familien Iversen ved bridgebordet, Drammen 1945
  • Culbertson. Mennesket og spilleren, 1947
  • Acol-systemet i bridge. De engelske europamesteres melde- og spillekonvensjoner, 1951
  • red. Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969, 1969
  • HEH, div. utg.
  • Stud. 1923, 1950
  • E. Diesen: Amandus Schibsted, 1967
  • A. Norland: Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk, 1973
  • Presse med mening. Den Konservative presses forening 1892–1992, 1992
  • I. Ofstad: Kapitler av et pressebyrås historie. HP, 1993
  • materiale i Norges Bridgeforbunds arkiv og bibliotek