Sivilingeniør og industrigründer. Foreldre: Ingeniør Rolf Høibakk (1908–2002) og Mary Wilthil. Gift 1965 med fysioterapeut Inger Holm (16.3.1943–), ekteskapet oppløst 1998.

Ralph Høibakk er en av landets fremste industriledere innen databransjen. Han er også en dyktig fjellklatrer og har deltatt på en lang rekke ekspedisjoner i Afrika, Alaska og Himalaya.

Høibakk vokste opp på Rjukan. Etter examen artium 1956 studerte han ved Norges Tekniske Høgskole og ble sivilingeniør med hovedfag i teknisk fysikk 1962. Deretter avtjente han verneplikten ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller utenfor Oslo. Her kom han i kontakt med den nye tids teknologi: datamaskinen FREDERIC, en analog maskin importert fra universitetet i Manchester. Maskinen skapte et aktivt programmeringsmiljø på Kjeller og var indirekte medvirkende til det sterke datamiljøet Norge utviklet i årene som fulgte.

Høibakk ville forske på denne nye teknologien og var ansatt ved forskningssenteret SINTEF i Trondheim 1963–65. Men interessen førte ham raskt over til å etablere og lede bedrifter basert på den nye teknologien. Allerede 1965 – bare 28 år gammel – ble han administrerende direktør for Nor-Data, et av de første servicefirmaer basert på datateknologi. Nor-Data slo seg etter hvert sammen med andre servicebyråer og ble dataselskapet Novit. Høibakk var sjef her i 13 år og bidrog til å bygge opp et av de første tunge datamiljøer her i landet.

1978 ble Høibakk leder for Tandberg Radios datadivisjon. Da han gikk inn i Tandberg, stod bedriften overfor store økonomiske problemer og hadde fått inn staten som eneeier. Samme år valgte Industridepartementet å slå Tandberg konkurs. Det var første og hittil eneste gang staten har slått et heleid statlig selskap konkurs. Høibakk satte umiddelbart i gang med å etablere en ny databedrift med utgangspunkt i datadivisjonen i Tandberg. Den tyske industrigiganten Siemens (51 %) og Industrifondet (49 %) gikk inn som eiere i det nye firmaet, som fikk navnet Tandberg Data AS. Allerede første driftsår gikk bedriften med overskudd, og den etablerte seg frem til midten av 1980-årene som en ledende aktør, også internasjonalt, innen sitt område.

Det første produktet (1978) var en bord-computer, med Siemens som den største kunden. Maskinen kan best beskrives som en “liten, personlig datamaskin” (det vi i dag kaller PC), og Tandberg Data var dermed blant de første i verden som utviklet en slik maskin; IBMs PC kom først 1981. Deretter fulgte dataskjermer og tastatur. Tandberg Data var de første i verden som designet datamaskiner med sikte på ergonomiske krav, og vant internasjonal anerkjennelse for det. Dette var et viktig salgsargument, som også var med på å skape den oppmerksomhet og anerkjennelse som Norsk Data etter hvert fikk. Senere begynte de å produsere magnetbåndstasjoner og kassettbåndstasjoner (streamere), som fremdeles i dag er hovedproduktet.

I midten av 1980-årene stod Tandberg Data overfor to viktige veivalg. Skulle en satse på arbeidsstasjoner eller datalagringsteknologi? Og var det mulig å gå inn i det store amerikanske markedet? Ralph Høibakk valgte datalagringsteknologi og det amerikanske markedet. Det første viste seg å være et meget godt valg: Datalagringsteknologi er fremdeles et hovedprodukt for Tandberg Data, med stor internasjonal suksess. Det andre valget var ikke like vellykket. I likhet med hva flere andre norske bedrifter opplevde, var det svært kostnads- og tidskrevende å etablere seg i USA.

Høibakk valgte å gå av som leder i Tandberg Data etter USA-satsingen 1986 og i stedet gå inn som investor og rådgiver for bedrifter og nyetableringer. Han har siden vært involvert i et antall bedriftsstyrer som finansiell investor og profesjonelt styremedlem. Flere av disse bedriftene har satt sitt sterke preg på den industrielle utvikling Norge har hatt siden 1980-årene: Både Tomra og Merkantildata har i denne perioden bygd seg opp til å bli sentrale industrielle aktører innen sine områder. I 2000 ble Høibakk utnevnt til professor II ved Høgskolen i Narviks Avdeling for virksomhetsutvikling, med ansvar for forelesninger innen bedriftsetablering.

Ralph Høibakk har ikke bare utmerket seg som en betydelig industribygger og bedriftsleder innen databransjen, med resultater som har skapt ringvirkninger for forskning og utvikling på IT-området. Han har også markert seg som en av Norges fremste fjellklatrere. Han har bl.a. besteget Tirich Mir (sammen med bl.a. professor Arne Næss, 1964) og Mount Everest (sammen med bl.a. skipsreder Arne Næss jr., 1985). 1990 deltok han i det teamet som var de første nordmenn som gikk på ski til Sydpolen siden Roald Amundsen.

  • Opp stupet til østtoppen av Tirich Mir (sm.m. A. Næss m.fl.), 1964
  • Utvikling av on-line systemer (sm.m. A. Rolstadås og K. Bratsbergsengen), Trondheim 1974
  • Sydpolen på tvers. Den norske Sydpolekspedisjonen 1990 (sm.m. S. Mørdre), 1991
  • Mine fjelleventyr, 1994
  • Drangnag Ri, det hellige fjellet (sm.m. A. Næss jr. og S. P. Aasheim), 1995
  • HEH 1994
  • A. Haraldsen: Den forunderlige reisen gjennom datahistorien, 1999