Lege. Foreldre: Skolebestyrer, senere sogneprest Peder Adolph Ingebrigtsen (1854–97) og Sylvesta Bakke (1856–1921). Gift 1) 29.12.1922 med skuespiller Gerd Egede-Nissen (1895–1988; se Gerd Grieg), ekteskapet oppløst 1940; 2) 1962 med skuespiller Gøril Havrevold (1914–92), søster av hustru nr. 1. Svoger av Aud Richter (1893–1974), Ola Isene (1896–1973) og Ada Kramm (1899–1981).

Ragnvald Ingebrigtsen var en av de første norske kirurger som skaffet seg internasjonal erfaring innenfor sitt fag ved mange og langvarige opphold ved ledende klinikker i utlandet. Gjennom en lang yrkeskarriere og et omfattende faglig forfatterskap bidrog han til å utvikle norsk kirurgi.

Ingebrigtsen tok examen artium ved Trondhjems katedralskole 1900. Deretter studerte han medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. 1907. Etter et halvt år som amanuensis hos distriktslegen i Brumunddal var han ansatt som assistentlege ved Stavanger sykehus 1908–11. Høsten 1911 drog han ved hjelp av et universitetsstipend (Bruuns legat) til New York, hvor han arbeidet i to år ved Rockefeller Institute. Under oppholdet her kom Ingebrigtsen til å interessere seg særlig for eksperimentell nevrokirurgi, og han utgav flere vitenskapelige arbeider, dels alene og dels sammen med sin vitenskapelige veileder, den fransk-amerikanske kirurgen Alexis Carrel (som fikk Nobelprisen i medisin 1912).

Fra USA reiste Ingebrigtsen 1913 til Paris, hvor han i fem måneder studerte bakteriologi og histologiske teknikker ved Pasteurinstituttet. Senere samme år ble han ansatt som assistentlege ved Rikshospitalets patologiske avdeling, og han underviste samtidig i eksperimentell patologi. Han begynte i denne tiden, som en av de første i Norge, å interessere seg for blodtransfusjon og de problemer som var knyttet til dette. 1916 reiste han med støtte fra Houens legat igjen til Paris og var ansatt som avdelingslege ved kirurgisk avdeling på Hôpital du Panthéon frem til 1918.

Ingebrigtsen ble dr.med. fra universitetet i Kristiania 1918 på avhandlingen Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser. Samme år ble han godkjent som spesialist i kirurgi, og 1918–20 var han ansatt som reservelege med undervisningsplikt ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Deretter var han overlege ved kirurgisk avdeling på Stavanger sykehus frem til 1928, da han ble utnevnt til professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B. Disse stillingene innehadde han frem til 1954. Deretter arbeidet han ved Universitetets institutt for medisinsk forskning i noen år.

Ragnvald Ingebrigtsen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1933 og av flere utenlandske kirurgiske selskaper. Han var æresmedlem av Den nordiske kirurgiske forening, Den kirurgiske forening i Oslo og Det norske medicinske Selskab, hvor han satt som formann for Malthes legat 1934–54. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1959 og var ridder av Dannebrogordenen og den franske Æreslegionen.

  • En fyldig bibliografi finnes i Ingebrigtsens biografi i I. Kobro: Tillegg til Norges læger 1800–1908, 1944, s. 308–310

    Et utvalg

  • Tre tilfælder av blærebrok, i NMfL 1912, s. 548–552
  • Et tilfælde av Hernia obturatoria incarcerata, ibid., s. 553–561
  • Direkte transfusion af blod, i NMfL 1915, s. 537–581
  • Trombose av mesenterialkar, ibid., s. 341–367
  • Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser om regenerationsforhold i nervesystemet og fri transplantation av perifere nerver, dr.avh., VSK Skr. I 1917 nr. 1, 1918
  • Nordisk lærebok i kirurgi (sm.m. G. Petrén), København 1920 (2. utg. sm.m. G. Petrén og W. Schaldemose, 3 bd., København 1932–34, 4. utg. sm.m. S. Kjærgaard og J. P. Strömbeck, 3 bd., København 1948–49)
  • HEH, flere utg.
  • Stud 1900, 1925
  • F. Grøn: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • biografi i I. Kobro: Tillegg til Norges læger 1800–1908, 1944
  • biografi i NL, bd. 3, 1996
  • opplysninger fra familien

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (hoftebilde) av Hjørdis Landmark, 1954; Rikshospitalet, Oslo