Sanger. Foreldre: Sjåfør Erling Olsen (fra 1944: Myrvang) (1892–1982) og kommunearbeider Sigrid Fredrikke Olsen (1894–1979). Gift 12.7.1951 i Genova, Italia med mannekeng Bjørg Flognfeldt (7.5.1927–), datter av disponent Elias Folke Flognfeldt (1899–1955) og frisør Solveig Stokker (1902–62). Navneendring til Ulfung 1941.

Ragnar Ulfung er en av de få internasjonalt store norske tenorer. Han har hatt størstedelen av sin karriere i Sverige, men har også gjestet de ledende operascener i Europa og Amerika.

Det var en ren tilfeldighet at han ble sanger. Riktignok hadde han spilt i skolekorpset på Grünerløkka skole, men han var like interessert i idrett. Ca. 10 år gammel begynte han i Olavsguttene under ledelse av Ragnvald Bjarne. Her ble grunnlaget for den senere karrieren lagt. 15 år gammel fikk han prøve seg som solist og sang bl.a. Funuculi Funicula på St. Hanshaugen for 13 000 tilhørere.

Ragnvald Bjarne ble den store inspirasjonskilden og hans første sanglærer. Det var på Bjarnes initiativ at Ragnar Olsen skiftet navn til Ulfung i forbindelse med konfirmasjonen. Bjarne sørget for studier i fransk, italiensk og tysk, dessuten pianospill og harmonilære. Sceneteknikk og dans hørte også med til utdannelsen. Ulfung debuterte 21. april 1950 med bl.a. et utdrag fra Verdis Otello, før han reiste til Milano for videre utdannelse hos A. Minghetti i perioden 1950–54. 1951 ble han viet til Bjørg Flognfeldt på konsulatet i Genova. Hennes arbeid som stjernemannekeng gjorde det mulig for ham å oppholde seg lange perioder i Italia for å studere.

Operakarrieren startet med et gjestespill på Det Nye Teater 1952, hvor han sang Nika Magadoff i Menottis opera Konsulen og en rolle i Brittens Let's make an Opera. Sitt første faste engagement hadde Ulfung ved Den Nationale Scene i Bergen 1954–55. Her opptrådte han i opera, operette, musikal og vanlig teater og fikk strålende kritikker. 1955–58 var Ulfung ansatt ved Stora Teatern i Göteborg, hvor han et år sang 250 forestillinger. Hans første store triumf her var tittelrollen i Aubers Fra Diavolo. I Göteborg sang han også Don Ottavio i Mozarts Don Giovanni og hadde flere operetteroller. Ved dette teateret var han dessuten kunstnerisk leder 1977–78.

1958 gjestet Ulfung Kungliga teatern i Stockholm som Canio i Leoncavallos Bajazzo. Dette ble springbrettet som skulle gjøre ham til en av Skandinavias internasjonalt mest berømte tenorer. Fra 1958 til 1983 var han ledende tenor ved Kungliga Teatern (operaen) i Stockholm. I løpet av disse 25 årene tolket han mer enn 30 store roller. Den rollen som peker seg særlig ut, er Gustaf III i Göran Genteles og Erik Lindegrens svenske versjon av Verdis Maskeballet, som han har utført ca. 160 ganger.

Ulfung har gjestet de fleste operascenene i Europa, bl.a. Glyndebourne, Covent Garden, Milano, Berlin, Paris, Bolsjojteateret i Moskva, Oslo, og flere i Nord- og Sør-Amerika, bl.a. Metropolitan, Santa Fe og Buenos Aires. Hans siste gjestespill ved Stockholmsoperaen var høsten 2003 i Die verkaufte Braut av Smetana. Han har også gjestet som instruktør, i Oslo med bl.a. Den italienske stråhatten av Nina Rota. I Seattle satte han opp Wagners Der Ring des Nibelungen.

Ulfung har deltatt i flere filmer, bl.a. i en svensk kriminalfilm hvor handlingen på mange måter var en parallell til Bizets opera Carmen. Han har medvirket i flere fjernsynsinnspillinger, bl.a. som Monostatos i Mozarts Tryllefløyten, Canio i Bajazzo, Gustaf III i Maskeballet og i Volo di notte av Dallapiccola. Han har også spilt Monostatos i Ingmar Bergmans filmversjon av Tryllefløyten.

I noen grad har Ulfung opptrådt som konsertsanger; han har vært solist i Verdis Requiem, Beethovens 9. symfoni, Mahlers Das Lied von der Erde og Janáceks Messa Glagolitica. Dessuten har han et omfattende romanserepertoar.

Ragnvald Bjarne så potensialet i Ulfungs stemme allerede da han var bare 15 år. Da han ble ansatt i Bergen 1954, ble han berømmet for stemmens glansfulle høyde og et sjeldent velklingende mellomregister, samt sikker musikalitet og varme i foredraget. I Sverige ble han fremhevet som en “italiensk” tenor av klasse, og det ble også stadig pekt på hans store skuespillertalent, hans ledighet og eleganse på scenen. Særlig kom dette til uttrykk i Aniara av Karl-Birger Blomdahl, hvor han spilte rollen som døvstum og ikke sang en eneste tone under forestillingen. I Dagens Nyheter het det at Ulfung laget en av de rolleprestasjonene som grep mest.

Ragnar Ulfung ble utnevnt til svensk hovsångare 1976 og til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden samme år. Han fikk Musikkritikerprisen 1961, den svenske Litteris et artibus-medaljen 1981, Kungliga Teaterns gullmedalje 1983 og Fideliomedaljen 1994. Han er æresmedlem av Norsk Operasangerforbund, Operavännerna (Stockholm) og Jussi Björling-sällskapet.

    Innspillinger (et utvalg)

  • Verdi: Un ballo in maschera, CD 1966
  • Mozart/Bergman: Die Zauberflöte, filmversjon, 1975
  • R. Strauss: Elektra, CD, 1989 og 2000
  • S. Gundersen: Jungelboken, CD, 1990
  • 18 Royal Swedish Tenors, CD 1999
  • J. Strauss: Die Fledermaus, DVD, 2003, CD, 2004
  • Utklippsarkivet i Norsk musikksamling, NBO
  • T. Meyer, J. Müller-Marein og H. Reinhardt (red.): Musikalske selvportrætter, København 1966
  • HEH 1994
  • J.-R. Bjørkvold: Vi er de tusener, 2003
  • opplysninger fra Bjørg og Ragnar Ulfung
  • Byste av Hans Aarhus, 1970-årene; p.e. Flere portretter av fotograf Enar Merkel Rydberg; Kungliga Teatrernas arkiv, Stockholm