Skipsmegler. Foreldre: Kjøpmann, banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou (1858–1911) og Ingeborg Sophie Falck (1864–1958). Gift 1) 11.10.1919 med Anna Margareta (“Margit”) von Friesen Parelius (29.12.1892–15.3.1970), datter av trelastfabrikant i Göteborg Nils Rosing Parelius (1852–1925) og Esther Justine von Friesen (f. 1856), ekteskapet oppløst 1939; 2) 5.4.1939 med Anette Beate Wackenitz Horn f. Schultz (22.6.1908–17.9.1994), enke etter Haakon Horn (1904–36) og datter av kaptein, konsul Niels Herman Christian Schultz (1880–1947) og Harriet Caroline Wedel Jarlsberg (1883–1960). Brorsønns sønnesønn av Ludvig Stoud Platou (1778–1833); brorsønn av Christian Emil Stoud Platou (1861–1923; se NBL1, bd. 11) og Waldemar Platou (1868–1930); bror av Frithjof Stoud Platou (1903–80); fetter av Karen Platou (1879–1950).

Ragnar Stoud Platou startet et skipsmeglerfirma i Oslo som ble blant verdens største. Det ble en pådriver i utviklingen av tankskipsfart og kontrahering av skip og fra 1970-årene også i offshorevirksomhet.

Platou vokste opp på Hamar. Etter middelskolen og et par års kontorpraksis ved Hamar Jernstøperi & Mek. Verksted tok han merkantil utdannelse ved Otto Treiders Handelsskole i Kristiania 1914–15. Han ble umiddelbart ansatt i et nystartet skipsmeglerfirma, Conrad Boe Ltd. A/S. Tre år senere ble han kompanjong til den 18 år eldre Boe.

Juni 1932 ble det besluttet å opprette Tankskibscentralen, en samarbeidsorganisasjon og en åpen pool for norske tankrederier for å stabilisere fraktmarkedet, ved at poolens skip kom under én ledelse så man unngikk innbyrdes underbud. Ragnar Platou fikk permisjon fra Conrad Boe for å være leder. Sentralen fikk ikke nok oppslutning og ble nedlagt i slutten av 1933. En ny tankskipspool på internasjonal basis, som var i virksomhet frem til 1939, ble imidlertid opprettet 1934.

Platou gikk tilbake til Boe 1934, men hadde vunnet anerkjennelse for sitt arbeid og fått nyttige kontakter. Med disse erfaringer og lysere markedsutsikter startet han 1. februar 1936 eget skipsmeglerfirma, R. S. Platou A/S. Med Boes velvilje fikk han med seg det norske agenturet for Deutsche Werft, som hadde bygd mange skip for norske rederier.

Årene frem til 9. april 1940 brakte voksende overskudd for selskapet, og kontorets personale vokste til vel 20 personer. Med okkupasjonen tok den frie internasjonale meglingen slutt, og virksomheten ble lammet. Etter frigjøringen vokste firmaet imidlertid fort, og 1957 talte staben vel 40 personer.

Platou utvidet sin virksomhet til nye områder. Med forbilder fra Storbritannia startet han 1963 en markedsanalytisk forskningsavdeling for å kunne yte bedre og mer sofistikert service. Noen år senere ble den skilt ut som et selvstendig datterselskap, A/S Shipping Consultants, men 1972 besluttet man på ny å sette opp en egen forskningsavdeling innenfor firmaet. Den har skaffet seg internasjonalt renommé. Platou forstod tidlig betydningen av datateknologien for planlegging og drift og tok 1963 initiativ til et felles EDB-selskap, Data-Ship A/S, med en aksjekapital på to millioner kroner og 100 rederier og 20 skipsmeglere som aksjonærer. Fra 1961 begynte en storstilt aktivitet for å bistå norske rederier med å kontrahere skip i Japan.

Da Norge fant olje i Nordsjøen, begynte Platou å rette oppmerksomheten mot offshorevirksomhet, og egen offshoreavdeling ble opprettet 1973. Selskapet var i flere år en av de største meglerne for nye supplyskip og ved kontrahering av rigger, plattformer o. l.

Ved 25-årsjubileet 1961 skjenket selskapet midler til en redningsskøyte til Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning. Den fikk navnet Ingeborg Platou. Ved Platous 70-årsdag ble det på ny gitt et beløp til en redningskrysser, R. S. Platou, levert 1974.

Firmaet ble omorganisert 1957, 1968 og 1977. Ragnar Platou trakk seg som aktiv partner 1972 og var frem til sin død honorær styreformann i Platou Investment A/S. Fra 1977 fikk firmaet igjen det gamle navnet R. S. Platou A/S.

Ragnar Platou var en rådsnar og handlekraftig mann, diplomatisk og vennekjær. Han var en lite synlig, men fantasirik og kreativ prosjektutvikler for sine rederikunder, en høvding i gavnet. For å bevare sin nøytralitet holdt han seg mest mulig borte fra styreverv i shipping. Derimot tok han imot lederverv i Oslo Golfklubb og i Norsk Golfforbund. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1975 og var innehaver av Deltagermedaljen, kommandør av den svenske Vasaorden, ridder av Dannebrogordenen og offiser av den nederlandske Oranje-Nassau-orden.

  • S. H. Finne-Grønn: Slekten Platou i Norge og Danmark, 2. utg. 1953
  • T. Baalsrud og H. T. Gram: R. S. Platou A.S 1936–1986, 1986
  • HEH 1979
  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i Aftenp. 6.4.1957
  • Maleri av Harald Dal, u.å.; i styrerommet hos R. S. Platou A.S