Komponist. Foreldre: Kontrollør Einar Otto Söderlind (1916–91) og bokbinder Helene Olstad (1915–91). Gift 29.10.1970 med lærer og billedkunstner Tordis Schjerven (12.1.1947–), datter av Torleif Schjerven (død 1946) og kokk Alma Larsson (f. 1905), ekteskapet oppløst 1983; samboer 1987–95 med daglig leder Gørild Ragna (“Trulte”) Skavhaug (6.3.1947–), datter av journalist Aslaug Kvernberg (1914–2004); samboer fra 1996 med professor Gro Steinsland f. Smørdal (13.12.1945–), datter av Julius Martin Smørdal (1898–1973) og Edith Johanne Andersen (1911–2003).

Ragnar Söderlind har siden 1960-årene vært en av våre mest produktive komponister. Hans produksjon omfatter bl.a. orkesterverker, operaer, balletter og kammermusikk, og han har særlig utmerket seg som orkestrator.

Söderlind vokste opp i Oslo og tok examen artium på musikklinjen ved Hartvig Nissens skole 1964. Han begynte å komponere allerede i gymnastiden, og et verk fra den tiden, Jølsterslått, ble urfremført av Oslo-filharmonien i artiumsåret. Etter eksamen begynte han å studere ved Musikkonservatoriet i Oslo. Der hadde han komponisten Conrad Baden som lærer i musikkteori og konservatoriets direktør, Trygve Lindeman, i dirigering. 1967–68 studerte han ved Sibelius-Akademien i Helsingfors, med komponistene Erik Bergman og Joonas Kokkonen i komposisjon og kontrapunkt og med kapellmester Ulf Söderblom i orkesterledelse. 1970 ble han opptatt i Finn Mortensens komposisjonsklasse ved Musikkonservatoriet i Oslo. 1974 begynte han på diplomstudiet i orkesterledelse ved Norges musikkhøgskole med Arvid Fladmoe som lærer, og han tok diplomeksamen 1976. I tillegg til komposisjon har han studert horn- og klaverspill.

Söderlind har også erfaringer som orkesterdirigent. Med sans for instrumentale farger, teft for instrumentbehandling og praktiske kunnskaper om orkesterets egenart får han frem de beste sider i store ensembler. Han er etterspurt, og det kan avleses i hans verkliste.

Söderlind har skrevet 7 symfonier. I flere av dem benytter han tekster. I disse som i andre verker har han hatt et nært samarbeid med forfattere som Åse-Marie Nesse. Han har også benyttet tekster av bl.a. Inger Hagerup, Arnold Eidslott, Åsta Holth, Pär Lagerkvist og Olav H. Hauge. Foruten symfonier har han skrevet tre operaer, fire balletter, fem konserter for solister og orkester, kammermusikk og sanger. Verklisten omfatter mer enn 90 numre.

Söderlinds tonespråk er verken radikalt eller modernistisk. Utgangspunktet er en tonal tradisjon, og selv om han etter hvert har strukket seg i fri- og flertonale retninger, har han aldri brutt med det han betrakter som vestlig kunstmusikktradisjons enemerker. Det finnes radikale og dramatiske trekk i hans produksjon, men de fremkommer ikke ved at han eksperimenterer, men heller ved at han går veien om instrumentene og med øre for klanglige og melodiske elementer strekker seg i nye retninger.

Søderlind begynte å undervise tidlig. 1971 ble han ansatt som lærer i sang, musikk og stemmebruk ved Halden lærerskole, og året etter var han lærer ved Gamlebyen folkehøgskole i Fredrikstad. Etter hvert fant han det hensiktsmessig å vie det meste av sin tid til komponering. 1971 fikk han første gang Statens treårige arbeidsstipend for kunstnere, og 1983 fikk han det for femte gang. Fra 1988 mottok han Statens garantiinntekt for kunstnere. 1990 ble han ansatt som timelærer i komposisjon og instrumentasjon ved Norges musikkhøgskole, 1993 ble han førsteamanuensis og 2001 professor i komposisjon der.

Ragnar Söderlind har vært viseformann i Norsk Komponistforening og medlem av Oslo Filharmoniske Orkesters programkomité. Han ble tildelt Lindemanprisen 1996.

    Orkesterverker (et utvalg)

  • Jølsterslått, op. 2, 1962
  • Polaris, op. 11, 1967–69
  • Trauermusik, op. 12, 1968
  • symfoni nr. 1 Dal profondo della notta, op. 23, 1975
  • Amor et Labor, op. 27, 1979
  • symfoni nr. 2 Sinfonia breve, op. 30, 1980–81
  • symfoni nr. 3 Les Illustrations symphoniques, op. 40, 1983–84
  • symfoni nr. 4 Sedimenti musicali, op. 50, 1990
  • symfoni nr. 5 Kvitsunn, op. 60, 1995
  • symfoni nr. 6 Todesahnung, op. 74, 1996
  • symfoni nr. 7 Atlanterens klokker, op. 85, 2002

    Opera og ballett

  • Esther og den blå ro, opera (tekst: S. Obstfelder), op. 19, 1973
  • Hedda Gabler, ballett/symfonisk dikt, op. 26, 1978
  • Kristin Lavransdatter, ballett, op. 32, 1982
  • Victoria, ballett, op. 45, 1986
  • Rose og ravn, opera (tekst: K. J. Moe), op. 47, 1987–89
  • Mellom Amor og Psyke, ballett, op. 57, 1993
  • Olav Tryggvason, opera (med E. Grieg og B. Bjørnsons operafragment Olav Tryggvason lagt inn; ny tekst: K. J. Moe), op. 69, 1995–98

    Konserter

  • Konsert for fiolin og orkester, op. 46, 1986
  • Konsert for cello og orkester, op. 54, 1991–92
  • Colossus, konsert for klaver og stort orkester, op. 70, 1996–97
  • The Signals of Death and Life, konsert for trompet og orkester, op. 80, 2001
  • Nostalgia del radici, konsert for bratsj og orkester, op. 83, 2002

    Annet (et utvalg)

  • Av hav er du komen, symfonisk dikt (tekst: Å.-M. Nesse), op. 44, 1971
  • Strykekvartett nr. 1, op. 22, 1975
  • Pasjonskantate, op. 48, 1989
  • Bak mørke vinter ventar ein vår, kantate, op. 61, 1995
  • Strykekvartett nr. 2, op. 71, 1997
  • E. Solbu: biografi i CML, bd. 6, 1980
  • HEH 1994
  • H. Herresthal: biografi (datert 9.7.2002) på Internett (http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002070912500318528267)
  • Ragnar Söderlinds CV og verkliste, 2004
  • opplysninger fra den biograferte, 2004