Ragnar Halvorsen var en av de mest markante skikkelser i norsk næringsliv i 1980-årene og et stykke ut i 1990-årene. Han var toppleder i sprengstoffprodusenten Dyno og satt i en rekke sentrale styreverv, men ble likevel mest kjent som fødselshjelper for Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, som han ledet i fire år.
Halvorsen vokste opp i Fredrikstad. Han fikk utdannelsen delvis avbrutt av den annen verdenskrig, men tok eksamen som siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1947. Senere fulgte tilleggsutdannelse ved London School of Economics (1950). Umiddelbart etter eksamen ved NHH ble han ansatt som økonomikonsulent i Vinmonopolet, der han ble til 1955. Da søkte han seg over til Norges Brannkasse og var først personalsjef, senere akkvisisjonssjef. Selv om han forlot Brannkassen 1961, slapp han ikke taket i bedriften, og som medlem av bedriftsforsamlingen sørget han 1975 for å hindre fusjonen med Samvirke, som både regjering og fagbevegelse hadde gått inn for.
Men det var i Dyno Industrier Halvorsen la ned sitt hovedverk, og det var her karrieren skjøt fart. Han kom til det daværende Norsk Sprængstofindustri (grunnlagt 1917) som økonomisjef 1961, og da han gikk av som styreformann i konsernet 1995, kunne han se tilbake på en særdeles sterk utbygging av det gamle selskapet til et moderne og verdensomspennende konsern. Karrierestigen gikk videre til stillingene som økonomidirektør 1964, viseadministrerende direktør 1971 og administrerende direktør 1981–87, etterfulgt av vervet som styreformann fra 1987.
Det var i denne perioden Dyno endret seg kraftig – ikke bare i navnet, som kom til etter fusjonen med Grubernes Sprængstoffabriker 1971 – fra en bedrift som laget sprengstoff for det norske marked, til et internasjonalt konsern som hadde 90 prosent av sitt marked utenfor Norges grenser. Det ble etablert viktig samarbeid med bedrifter i utlandet, det ble fusjoner og kjøp, og produktspekteret ble utvidet til bl.a. lim. Dyno ble et navn på verdensmarkedet innenfor sitt spesialfelt. Ragnar Halvorsen spilte en sentral rolle i denne sterke utbyggingen av konsernet, og har selv beskrevet den spennende prosessen i sin bok Dyno Industrier – fra nasjonal til internasjonal bedrift (2000). Her tar han for seg selskapets utvikling fra 1965 og frem til i dag, og han får også med sitt eget spektakulære utspill da han i sterke ordelag refset Norsk Hydro fordi de banet vei for et salg av Dyno – til det nystiftede selskapet Norkem, eid av finske Norkemi OY. Men han kunne ikke hindre salget, som fant sted desember 1999.
Men den store motvinden opplevde Ragnar Halvorsen 1992, etter fire år i presidentstolen i NHO. Da hadde han som den valgte leder for Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) drevet igjennom sammenslutningen med Norges Industriforbund og skapt en fellesorganisasjon som inntok en enda mer sentral rolle i norsk nærings- og organisasjonsliv. Halvorsen har selv sagt at sammenslutningen tok ham tre år å få i stand, og han var den selvskrevne første president da NHO endelig ble til. En høyst uheldig lockout i forbindelse med tariffoppgjøret 1986 førte til at NAFs administrative sjef Pål Kraby ble tvunget til å gå av. Seks år senere ble det avdekket at NAF i den forbindelse hadde forhandlet frem en fallskjermavtale med Kraby som hadde et uvanlig høyt rammebeløp. Det utløste så kraftige reaksjoner blant NHOs medlemsbedrifter at Ragnar Halvorsen valgte å gå av før tiden. Det førte til at han også frasa seg vervet som styreformann i Norges Eksportråd, som han hadde hatt siden 1987.
Halvorsen gav av sin tid til en lang rekke norske bedrifter, bl.a. som styreformann i Borregaard 1983–87 og Den norske Creditbank 1986–88, og som styremedlem i bl.a. Norges Brannkasse, Amerada Hess og Norgas. Han gikk inn i styret for Filharmonisk Selskap 1992 og ble samme år medlem av styret i Norge-Amerika Foreningen, der han var styreformann i 7 år, frem til århundreskiftet, da han etter eget ønske gikk tilbake til sitt tidligere verv som viseformann.
I hele sin tid har Ragnar Halvorsen vært en pasjonert fisker og jeger, og da han forlot Dyno, gav de ansatte ham et kolossalt utstoppet elghode. Halvorsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1987.