Hotelleier. Foreldre: Bøkkermester Ole Persen og Anne Olsdatter. Gift 28.10.1849 med Ellen Kristine Jørgensdatter (22.8.1825–17.3.1914), datter av lossearbeider Jørgen Evensen og Kristine Andersdatter.

Petter Persen er blitt kalt “Norges første Hotelmand”, kanskje fordi han var en meget vellykket norskættet hotelleier i en tid da mange av de store byhotellene i Norge ble drevet av utlendinger.

Persen vokste opp i Drammen og gikk først i bøkkerlære hos sin far, men brøt over tvert. 1839 drog han til Christiania og fikk hyre som tjener om bord på dampskipet Statsraad Collett. Han begynte sin hotellkarriere 1844 som tjener i Johan Henrik Carstens' Hotel d'Angleterre i hovedstaden og fortsatte i det noe mer velrenommerte Hotel du Nord.

Etter å ha forsøkt seg på drift av egen restaurant leide Persen dette hotellet på en fireårskontrakt 1850. Her fikk han god kontakt med britiske ingeniører som arbeidet med anlegget av Norges første jernbane fra Christiania til Eidsvoll. Med hjelp fra disse herrer og andre fornøyde gjester lyktes det ham 1853 å skaffe penger til å kjøpe “Mathiesengården” på hjørnet av Dronningens gate og Rådhusgata for 15 000 spesidaler. Persen innredet gården til et moderne hotell som han kalte Victoria til ære for britene, som også ble hans første gjester. Hotellet åpnet 21. juli 1855, med 32 værelser.

Persens hotell skulle snart bli hovedstadens fremste, mest takket være hans dyktige ledelse og forståelse av at det var hotellet som var til for gjestene, og ikke omvendt. 1872 kjøpte han naboeiendommen, Dronningens gate 7, og året etter Lorentz Meyers store gård i Dronningens gate 5. Det gjorde Victoria til et storhotell etter norske forhold (140 værelser) og det hotell i byen som tok imot de mest celebre gjester. Likevel vakte det stor oppsikt da leserne av det britiske finansbladet St. Stephen's Review 1888 utpekte Victoria Hotel i Kristiania som “Europas beste hotell” i åpen konkurranse med de mest velrenommerte hoteller i det øvrige Skandinavia, Storbritannia og på Kontinentet. Petter Persen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1898.

Hotellets renommé er bevis nok for at Persen var en foregangsmann. Han drev Victoria Hotel frem til 1898. Da solgte han det til et interessentskap og mente å kunne trekke seg tilbake til et velfortjent otium. Men de nye eiere kunne ikke innfri sine forpliktelser. Persen måtte ta hotellet tilbake 1904 og ledet det til sin død 1910. Da overtok hans sønn Georg, og etter ham (1914–30) sønnesønnen Petter L. Persen, som bl.a. var president i Norsk Hotell- og Restaurantforbund lenger enn noen annen før eller siden.

14. januar 1917 satte en storbrann, som la den eldste delen av hotellet i grus, ikke bare stopp for store utvidelsesplaner, men faktisk også for fremgangen i det hele tatt. Driften fortsatte i de nyere deler av hotellet, og på branntomten ble det anlagt en hage som også oppnådde berømmelse. Petter L. Persen fulgte i bestefarens fotspor når det gjaldt serviceinnstilling overfor sine gjester, noe bl.a. Gunnar Larsen i Dagbladet understreket i sin omtale av hotellet: “Og direktøren skjuler sig ikke i jakett og polert skill i fjerne og fornemme bur av glass. Han står plutselig med et hyggelig vennesmil ved ens side, klædt i menneskeklær som du og jeg, og så vet man at bak alt som skjer med en innen hotellets vegger, står det fra nu av en vert som er interessert i at nettopp en selv personlig skal føle sig hjemme.” Men 1930 måtte Persen avvikle Victoria Hotel og flytte sin virksomhet til det nyåpnede Høsbjør Turisthotell ved Hamar. Kvartalet der hotellet en gang lå, er nå en del av Norges Banks hovedsete.

  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • Norsk Hotell- og Restaurantblad nr. 23, 1949
  • S. Thon: Vertskap i Norge, 1993
  • d.s.: “Europas beste hotell”, i St. Hallvard nr. 3/1994
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Vertskap i Norge, s. 32