Forfatter, filmprodusent og -regissør. Foreldre: Grosserer Jens Peter Seest (1832–80) og Caroline Christiane Frederikke Thy (1838–1907). Gift 1903 med skuespiller Anna Fredrikke (“Lila”) Andersen (26.9.1883–1954), datter av lagerarbeider Jens Martin Andersen (1841–1917) og Andrine Fredrikke Johnsen (1842–1913).

Peter Lykke-Seest hørte til våre mest produktive og populære forfattere i nesten hele første halvdel av 1900-tallet. Han skrev innenfor alle litterære sjangere: skuespill, revyer, poesi, romaner og noveller. Han var også en flittig forfatter av reisebrev til aviser og tidsskrifter og skrev filmmanus i Norge, Danmark og Sverige. En tid satset han på en karriere som filmprodusent og filmregissør i Norge.

Han vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Begge hans foreldre var fra Danmark, men hadde slått seg ned i Norge. Etter merkantil utdannelse i hjembyen og i København opprettet han 1888 en privat handelsskole i Kristiania. Han var lærer ved handelsskolen i Drammen 1890–96, men livnærte seg etter dette hovedsakelig som journalist og forfatter.

Lykke-Seest debuterte 1896 med diktsamlingen Hvite nætter, men viste et mer personlig fortellertalent i Kristiania-romanen Under Paddehatten to år senere. Hø. Af et efterladt manuskript kom 1899, og 1902 utkom Folkets mand. En samfundskomedie i tre akter. I årene som fulgte kom det jevnlig bøker fra hans hånd, og han ble snart en populær forfatter. Han giftet seg 1903. Ekteparet fikk to barn, noe som nok inspirerte til eventyr og barnebøker. Han utgav senere flere eventyrsamlinger for barn, bl.a. Eventyr for Åse og Esben. Også hans kone skrev et par barnebøker, som hun utgav under pseudonymet Lila.

Etter en reise til Mexico skrev Lykke-Seest romanene Moder Maanes børn (1909) og Skogene brænder (1910) og flere reisebeskrivelser. Han vendte tilbake til emner fra Mexico blant annet i novellen Kjærlighetens skygge (1915), senere utgitt i novellesamlingen av samme navn.

Mest kjent ble Lykke-Seest for sine fine skildringer fra et borgerlig Kristiania-miljø, særlig i Det gjenfundne landet (1915) og i romantrilogien Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–26). Hans fortellertalent – og konservative politiske holdning – var også tydelig i Den store hvite flok (1922). 1945 kom Omkring Quisling-prosessen. Iakttagelser og inntrykk.

Allerede 1911 hadde Lykke-Seest skrevet sine første filmmanus for den norske regissøren Halfdan Nobel Roede, og dette førte til kontakter med først det danske Nordisk Films Kompagnie og 1912–13 med Svenska Biografteatern. Dette var de to største filmselskapene i Norden. Han ble Svenska Biografteaterns flittigste og mest betalte filmforfatter og solgte nærmere 20 manuskripter, hvorav de fleste ble innspilt av Victor Sjöström.

1916 var det ikke blitt laget noen norsk spillefilm på tre år, og dette fikk Lykke-Seest til å etablere filmproduksjonsselskapet Christiania Film Co. A/S. Dette var et ambisiøst prosjekt, som bl.a. innebar bygging av eget filmatelier, og den første filmen, Unge hjerter, var klar 1917. Frem til 1919 produserte og regisserte Lykke-Seest 7 spillefilmer basert på egne manus. Mest kjent ble Historien om en gut (1919), der hans søn Esben spilte hovedrollen. Den ble eksportert bl.a. til USA, Sverige og Tsjekkoslovakia og ble også en suksess her hjemme.

Filmproduksjon var likevel ingen lønnsom bedrift. 1920 etter ble Christiania Film Co. A/S oppløst, og Lykke-Seests filmeventyr var over. Han vendte tilbake til litteraturen, og skrev mange av sine beste og mest populære bøker i 1920- og 1930-årene, bl.a. Dypet, en roman fra Oslos bohemmiljø. I ettertid er han imidlertid mer kjent som filmpioner enn som den allsidige forfatter han først og fremst var.

    Bøker (et utvalg)

  • Hvite nætter, dikt, 1896
  • Under Paddehatten, 1898
  • Hø. Af et efterladt manuskript, 1899
  • Livets slump, 1900
  • Folkets Mand, skuespill, 1902
  • Moder Maanes børn, 1909
  • Skogene brænder, 1910
  • Fremmed Liv, 1911
  • Else Mariken, 1913
  • Den store hvite flok, 1922
  • Sorenskriverfullmektigen, 1925
  • Huset i Gamlebyen, 1923
  • Ludvig Ludvigsen, 1924
  • En almindelig mands historie, 1926
  • En stor mand er død. Fragmenter av et liv, 1930
  • Dypet, 1932
  • Kjærlighetens skygge, 1938
  • Eventyr for Åse og Esben, 1942
  • Omkring Quisling-prosessen. Iakttagelser og inntrykk, 1945

    Spillefilmer

  • Unge hjerter, 1917
  • En vinternat, 1917
  • De foreldreløse, 1917
  • Lodsens datter, 1918
  • Vor tids helter, 1918
  • Historien om en gut, 1919
  • Æresgjesten, 1919
  • HEH, 1938 og 1948
  • S. Evensmo: Det store tivoli. Film og kino i Norge, 1967
  • G. Iversen: “Drømmer og dilettant – Om filmpioneren Peter Lykke-Seest”, i Z (filmtidsskrift) nr. 4/1989
  • TFL, 1991
  • SNL, bd. 9, 1997