Rosemaler og treskjærer. Foreldre: Sersjant Friderich Pedersen Sundgården (1692–1747) og Maren Christensdatter Sorgendal (1706–86). Gift 21.10.1756 i Ringebu med Mali Nielsdatter Bjørge (1733–11.10.1810), datter av gårdbruker Niels Gundersen Bjørge og Kirsti Torgersdatter. Far til Frederik Petersen (1759–1825).

Peter Kastrud var blant de tidligste rosemalere i Gudbrandsdalen og Østerdalen, en formidler av malerfaget fra byhåndverket til bygdene på linje med Peder Aadnes. Som treskjærer utførte han flere kirkeinteriører. Han skar først en tradisjonell akantus, men etter hvert ble hans skurd sterkt preget av rokokkostilen.

Familie og oppvekstmiljø forklarer et stykke på vei at en bygdegutt på 1700-tallet kunne nå så langt som han gjorde. Faren var sersjant; da han døde, flyttet Peter til sin gudfar, den tyskfødte kaptein Claus Oldach i Ringebu. 18 år gammel ble han korporal, en respektert og lønnet stilling. Han kalte seg Peter Sundsted, et navn som signaliserte sosial oppdrift.

I Ringebu må Peter ha vært inkludert i det kondisjonerte miljøet, med offisers- og prestefamiliene Kraft og Irgens i spissen. Alt tyder på at de støttet ham når det gjaldt f.eks. utdanning og oppdrag. Det finnes imidlertid ingen kilder som forteller om hvordan han fikk opplæring som maler og treskjærer.

Sosial posisjon og økonomisk trygghet var knyttet til eiendom. 1759 kjøpte Peter gården Øvre Segelstad i Fåvang. 1766 flyttet han til hjembygda Fåberg, hvor han bygslet Kastrud og tok navn etter gården.

Peter Kastrud hadde lært malerfaget før 1755; det året dekorerte han kirken i grannebygda Fåvang. Som dekorasjonsmaler hadde han et bredt virkefelt. I Sør-Gudbrandsdalen dekorerte han skap og kister. I Østerdalen finnes det dessuten flere romdekorasjoner etter ham, bl.a. daterte arbeider fra tiden mellom 1761 og 1782. Han malte figurscener, noen ganger etter mønsterstikk, og landskap med trær og bygninger, ranker og blomster, rocailler og andre dekorasjonsmotiver. Ofte brukte han marmorering. Det var muligens han som dekorerte Røros kirke 1784. I Østerdalen ble han regnet som den viktigste og antakelig første formidler av rokokkostilen. Både der og særlig i Sør-Gudbrandsdalen hadde han en krets av yngre malere omkring seg.

Kastruds første arbeid som treskjærer var sannsynligvis epitafiet over sogneprest Sigvard Friis Irgens i Ringebu kirke, som han laget i perioden 1768–75. Han utførte både snekkerarbeid, treskurd og maling. Dette åpnet antakelig veien til flere oppdrag. Han laget prekestol, altertavle og korskille til flere kirker. I Åmot i Østerdalen kopierte han 1775 Johannes Segalstads inventar i Fåberg kirke. Det trenger ikke bety noe læreforhold, men vi vet at han hadde verksted hjemme med kort vei ned til kirken. Antakelig var det Kastrud som laget døpefont med himmel til Ottestad kirke. Det var også et arbeid i tradisjonell akantusskurd, kopiert etter Lars Pinnerud.

Kastruds videre arbeider var dominert av rokokkostilen. 1777 laget han prekestol og korskille til Biri kirke. Prekestolen har sylinderform og er skåret i en stil som Roar Hauglid har kalt akantusrokokko, der ulike dekorelementer kjemper om plassen – blad, blomster, engleansikter og rocailler. Prekestolalteret i Nykirke i Vestre Gausdal fra 1784 ble laget i samme stil. Etter den tid finnes det ingen daterte arbeider etter Kastrud. 1782 sluttet han som gårdbruker og fikk føderåd, 50 år gammel. Han døde for egen hånd 1799. Som treskjærer var Peter Kastrud selvstendig og nyskapende, men han hadde ingen elever.

    Et utvalg

  • Epitafium over sogneprest Sigvard Friis Irgens, Ringebu kirke, 1768–75
  • altertavle og prekestol, Åmot kirke, Østerdalen, 1775
  • døpefont med himling, Ottestad kirke, ca. 1777
  • altertavle og prekestol, Biri kirke, 1777
  • prekestolalter, Nykirke, Vestre Gausdal, 1784

    Representert i

  • Stor-Elvdal Museum, Koppang
  • Maihaugen, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
  • NF, Oslo
  • R. Hauglid: Akantus, bd. 1–2, 1950
  • I. Reitan: Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, dr.avh. NTH, 1980
  • d.s.: “Om Peter F. Kastrud og tidlig rosemaling i Østerdalen”, i Nytt om gammalt. Årbok 1982, Elverum 1982
  • T. Buggeland: “Peter Friderichsen Kastrud, bygdekunstnaren og miljøet”, i De Sandvigske samlinger. Maihaugen 1980–85, Lillehammer 1985, s. 86–102
  • d.s. og I. Reitan: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • A. Engen: Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen, Lillehammer 1998, s. 52–55
  • N. Ellingsgard: Norsk rosemåling, 1999, s. 96–99