Kansler. Foreldre er ikke kjent, men faren må ha hett Eirik.

Peter Eiriksson var som prost ved Mariakirken i Oslo, kansler og riksråd en av Håkon 6s mest betrodde menn. Han åpnet kansellispråket for former fra samtidig sørøstnorsk talemål, men en ny skriftnorm rakk ikke å feste seg før hoffet flyttet ut av Norge på slutten av 1300-tallet.

Peters opphav er ukjent, men språket hans peker mot hjemstavn på Sør-Østlandet. Han hadde en frende, Nisse Bjørnsson, med samme våpenmerke, som etter å ha vært Peters svein ble rådmann i Oslo og eide jord i Värmland.

Peter var trolig knyttet til Mariakirken allerede før han ble prost der 1351, det året han første gang er belagt i kildene. Han opptrådte hos Magnus 7 på Båhus 1352–54, der han skrev kongebrev og som riksråd samtykket i ombyttet av dronning Blancas morgengavelen 1353 og makeskiftet mellom kronen og erkestolen 1354. Han medbeseglet da Magnus 7 og Håkon 6 pantsatte øya Orust i Båhuslen til Orm Øysteinsson 1356/57.

Ved riksdelingen mellom Magnus og Håkon 1355 ble Peter Eiriksson Håkons nærmeste rådgiver, noe han forble til sin død. Mesteparten av perioden forvaltet Peter kongens segl og skrev flere kongebrev, men formell kansler var han bare fra februar 1358 til vinteren/våren 1363. Peter fulgte kong Håkon rundt i landet, til Gudbrandsdalen, Østerdalen og Romerike 1358 og til Bergen 1361. Han utstedte flere kongebrev i Norge 1362–63, mens kong Håkon var i Sverige for å sikre sin nye kongemakt der. Peter kan ha fratrådt som kansler fordi kong Håkon ville styrke sin personlige kontroll med kanselliet så lenge krigen om Sverige tvang ham til periodiske fravær fra landet og til å besette drottseteembetet.

Velviljen kongene Magnus og Håkon viste Mariakirken i Peters funksjonstid, vitner om kongehusets tillit til ham. Som prost hadde Peter sysle i Follo. Trolig var det Håkon 6 som la også syslen i Hallingdal og Hemsedal til Mariakirken før 1365. 1360 fikk Peter fullmakt på kongedømmets vegne til å makeskifte Mariakirkens jord mot jord som lå nærmere og var nyttigere, og til å stadfeste eventuelle makeskifter med kongebrev så lenge han hadde kongens segl. Kong Håkon unntok dessuten 1368 Mariakirken fra sin alminnelige tilbakekalling (reduksjon) av sysler, pant og privilegier.

Også på egne vegne var Peter en aktiv godssamler. Håkon 6 skjenket ham jord i Økern i Osloherad 1364. Peter eide i tillegg jord i Borgarsysle, Follo og Odalen, på Ringerike, Romerike og Hedemarken, og muligens i Bærum. Påstander om at Peter brukte tvilsomme midler i jordhandelen, som forfalskning av brev, bygger på sviktende grunnlag.

Peter er borte fra kildene fra august 1364 til november 1368, og det har vært gjettet på at han i løpet av perioden forhandlet utenlands med hansabyer, som Norge hadde et anstrengt forhold til i disse årene. Desember 1368 var han sammen med kong Håkon i Valdres, trolig på vei til Bergen for å feire jul og muligens møte drottseten Ogmund Finnsson, som kongen hadde gitt fullmakt til å forhandle om fred med nederlandske hansabyer. Peter oppholdt seg fremdeles i Bergen i april 1369, men i mai var han med i Håkon 6s sendelag som vendte tilbake fra forhandlinger i Tyskland i august med en preliminær våpenhviletraktat med hansabyene. Peters samtykke som riksråd i denne traktaten 5. september 1369 er hans siste kjente rikspolitiske opptreden. Han var i live 24. januar 1370, men var død før 20. januar året etter.

  • NgL, bd. 3 nr. 89 og 92, bd. 4 s. 479–482
  • DN, bd. 1 nr. 328, 350, 364, 376 og 378, bd. 2 nr. 315, 319, 326, 338, 358, 373, 384, 390 og 402, bd. 3 nr. 371, bd. 4 nr. 370, 373, 377–379, 384–385, 394, 412, 422, 438, 452, 480, 489, 493 og 632, bd. 6 nr. 208 og 238, bd. 8 nr. 185–188, bd. 9 nr. 159, bd. 10 nr. 70, bd. 11 nr. 47, bd. 12 nr. 102, bd. 13 nr. 24, bd. 21 nr. 82, 84, 96, 104, 109, 115 og 226
  • Hanserecesse. Die Recesse und andere Akten der Hansetage von 1256–1430, bd. 1, Leipzig 1870, nr. 493
  • Svenskt diplomatarium, Stockholm 1976–91, bd. 7 nr. 5684c
  • RN, bd. 6–7, 1993–97
  • NFH, 2. Hovedafd., del 1
  • D. A. Seip: “Kansleren Peter Eiriksson og språket i kongebrevene i hans tid (1350–70)”, i Maal & Minne 1927, s. 1–27
  • d.s.: “Om kansleren Peter Eiriksson”, i Maal & Minne 1956, s. 126–127
  • E. Vågslid: Norske skrivarar i millomalderen, 1989
  • G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, Trondheim 1992
  • O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 1, 1999
  • Dokumenter med avtrykk av Peter Eirikssons segl finnes i Archiv der Hansestadt Lübeck; seglet er avbildet og beskrevet i H. Trætteberg: Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200–1537, 1977, s. 40–41 og 127