Arkitekt. Foreldre: Forlegger Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001) og billedhugger Ragnhild Jakhelln (1912–92; se Ragnhild Butenschøn). Gift 1) med førsteamanuensis Faith Gabrielle Guss (4.12.1944–), datter av dommer Benjamin Rex Guss (1905–84) og Mildred Ruth Bassen (1908–), ekteskapet oppløst 1979; 2) 1981 med landskapsarkitekt, professor Tone Helene Lindheim (22.5.1954–), datter av rektor Reidar Lindheim (1924–91) og spesialpedagog Liv Andersen (1930–97).

Peter Butenschøn er arkitekt og byplanlegger. Han er også en aktiv arkitekturskribent og initiativtaker til Institutt for byutvikling (IN'BY) og Norsk Form, hvor han er direktør.

Peter Butenschøn er kalt opp etter sin stamfar Peter Heinrich Butenschøn (1765–1824; se NBL1, bd. 2), som kom til Norge som offiser 1788. Hans datter Nilsine Augusta giftet seg med Nicolay Andresen, og deres sønn (og Peters oldefar) Nils August Andresen (1842–1935) tok morens pikenavn som slektsnavn. Peter Butenschøns far Barthold startet Dreyers forlag 1942. Helt til Peter var 30 år arbeidet han deltid i forlaget, og han vaklet lenge mellom å bruke sin utdannelse som arkitekt eller satse på forlagsbransjen.

Hans beslutning om å utdanne seg til arkitekt var inspirert av arkitekt Ernst Torp (svoger av hans far) og møtet med arkitekt Kjell Lund, som moren Ragnhild samarbeidet med i byggekomiteen for St. Hallvard kirke og kloster i Oslo i 1960-årene. Butenschøn tok M.A.-graden i arkitektur ved Trinity College i Cambridge 1966 og fortsatte utdannelsen i USA, hvor han tok mastergrader i arkitektur ved Georgia Institute of Technology i Atlanta og ved Graduate School of Design, Harvard University; ved Harvard studerte han også Urban Design.

1970–72 var han ansatt hos det ledende arkitektfirmaet Kallmann & McKinnell i Boston, og var i årene 1980–83 partner i arkitektfirmaet AEPOS, men kom etter hvert til at byplanlegging lå mer for ham. 1967–68 var han ansatt hos Asplan AS, og etter et kort opphold 1972–73 som adjunkt på Nansenskolen på Lillehammer, var han 1973–80 amanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han underviste i byplanlegging og byforming. 1980–82 var han leder for sekretariatet til Bymiljøkampanjen i Norge.

Butenschøn har vært en viktig arkitekturskribent og publisist. Sammen med Tore Brantenberg og Sven Erik Svendsen var han redaktør i fagtidsskriftet Byggekunst i perioden 1979–82, og bidrog til å gjøre bladet bredere og mer samfunnsrelatert. Som fast arkitekturkritiker i Dagbladet 1976–82 gjorde han en betydelig innsats på et felt som hadde vært lite dyrket i Norge. Også etter den tid har han deltatt flittig i fagdebatten i aviser og tidsskrifter. Sammen med sin hustru Tone Lindheim skrev han 1987 boken Det nye Oslo, som presenterer de viktigste bygningene som var i ferd å reise seg under byggeboomen på den tiden.

Blant arkitekter har det ofte vært et skille mellom et flertall som konsentrerer seg om utformingen av det enkelte byggverk og et mindretall som arbeider med byplanlegging. Blant disse siste skiller Butenschøn seg ut ved å ha et uvanlig bredt samfunnsengasjement og et meget stort kontaktnett. I sterkere grad enn noen annen norsk arkitekt i sin generasjon har han operert innen den politiske sfære. Det startet med et internasjonalt engasjement. 1968 var han formann i Biafrakomiteen, som samlet inn penger til nødhjelp til Afrika, og han oppholdt seg i Biafra i fire måneder under krigen der. Under avtjeningen av sin militære verneplikt reagerte han på kaderdisiplinen med ordrenekt. Det resulterte i en betinget dom, og han skrev boken Skyldig lydighet.

1983 tok Butenschøn, sammen med Dag Andersen, initiativet til stiftelsen IN'BY, Institutt for byutvikling, en nyskapning i norsk sammenheng, der private og offentlige krefter samarbeidet om utviklingen av Oslo sentrum og andre byområder. IN'BY drev med utredning, planlegging og gjennomføring av prosjekter og var en pioner innen forhandlingsplanlegging.

Butenschøns viktigste innsats har vært arbeidet som førte til opprettelsen av Norsk Form, og siden som leder av denne stiftelsen. Som nyutnevnt kulturminister ønsket Åse Kleveland å gjøre en innsats for arkitektur- og designfeltet, og på slutten av sin tid i IN'BY ble Butenschøn knyttet til henne som rådgiver. 1992 var han ansatt som spesialrådgiver i Kulturdepartementet og var da sterkt medvirkende til den offensiv som departementet satte inn på arkitekturfeltet. Butenschøn ledet to arbeidsgrupper som la frem “Omgivelser som kultur. Handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø” og “Kultur i tiden” (Stortingsmelding 62/1991–92). Forslaget til statsbudsjett for 1991 hadde allerede lansert ideen om et informasjonssenter for arkitektur og design. Dette la grunnen for opprettelsen av stiftelsen Norsk Form i november 1992 med Peter Butenschøn som dens første leder frem til 2002.

Norsk Form har i løpet av sin korte levetid vært en svært aktiv institusjon med mange utstillinger, konferanser og publikasjoner. Arbeidsfeltet spenner fra industridesign til hverdagsomgivelser. Mest anerkjennelse har Norsk Form fått for sitt arbeid med å lage retningslinjer for utforming av bensinstasjoner på følsomme steder.

Butenschøn var rektor og styreleder for Kunsthøgskolen i Oslo 2003–07, styreformann for Norsk Folkemuseum 1989–97, og 2001–03 var han president i den internasjonale designorganisasjonen ICSID (International Council of Societies of Industrial Design).

  • Skyldig lydighet. En bok om soldaters verden, 1974
  • Det nye Oslo. Idéer og prosjekter for bykjernen (sm.m. T. Lindheim), 1987
  • I min mors hus, i Knut Johansen (red.): I min mors hus. Tretten sønner forteller, 1989
  • På ville veier. Hvordan bygde vi landet? (sm.m. O. Børretzen og O. Røe), 1993
  • Gode byrom. Verktøykasse for møtesteder i byer og tettsteder (sm.m. O. Bettum), 1997
  • Til stede – Byens rom (sm.m. M. Hersleth Holsen), 2003