Peter Batta er en av de første navngitte portrettmalere vi kjenner i norsk kunsthistorie. Han var visstnok av hollandsk avstamning, men hans far var borger av Trondheim. Navnet Batta kjennes ellers fra Ungarn og Italia. Batta gikk i lære hos trondheimsmaleren Rasmus Tegelgaard (el. Teielgaard), som han fulgte på oppdrag på Nordmøre frem til 1723. Han tok så borgerskap i Trondheim ca. 1725.
Batta var først og fremst portrettmaler, men man kan i samtidige regnskaper se at han også har gjort oppdrag av mer ren håndverkskarakter. Man kjenner til en lang rekke portretter fra Battas hånd, muligens så mange som 40–50. Antakelig har produksjonen vært størst i første delen av hans karriere; 1731 kunne han betale 211 riksdaler kontant for avdøde Thomas von Westens gård i Domkirkesognet. Allerede samme år måtte han imidlertid pantsette den, og senere oppta flere lån. Da han døde, måtte enken oppta lån for å kunne betale for begravelsen.
Battas portretter har flere fellestrekk: Lyse, klare blå øyne, sterkt røde munner og en lys karnasjon. I noen tilfeller er likhetene mer omfattende: Hvis man f.eks. sammenligner portrettet av prestefruen Maren Lemvig (i Nasjonalgalleriet, Oslo) med portrettet av prestefruen Coucheron (De Sandvigske Samlinger, Lillehammer) kan man se at klesdraktene må være malt etter samme skjema. Det er med andre ord sannsynlig at mange av hans portretter ikke er malt fullstendig etter naturen. Battas menneskeskildring er ellers relativt realistisk, og hans form og farge klar og fast. Hans portretter er helt og holdent i den nederlandske barokkens ånd. De portretterte er gjennomgående alvorlige, uten noe av den senere rokokkoens munterhet over seg.
I motsetning til mange andre av samtidens kunstnere signerte Batta mange av sine malerier. Man har dermed et relativt omfattende grunnlag for å tilskrive ham usignerte malerier. En gruppe malerier i Nordland med mange av Battas portretters særegenheter har således blitt tilskrevet ham, da man også vet at han gjorde en sommerreise dit 1728. Blant hans fremste portretter regnes f.eks. det nevnte portrettet av Maren Lemvig, portrettet av hennes ektemann Jens Lemvig, og portrettene av presteparet fra Tjøtta gård på Helgeland.
Batta utførte også noen dekorative malerier i kirker, bl.a. i Domkirken og Vår Frues kirke i Trondheim. Hans eneste større oppdrag var stafferingen av æresportalen i anledning Christian 6s besøk i Trondheim 1733. To år senere var han død, uvisst av hvilken årsak.