Lege og psykiater. Foreldre: Sivilingeniør Eystein Sundby (1891–1992) og farmasøyt Bergljot Strøm (1894–1934); stemor fra 1936: Sigrid Thomassen (1896–1984). Gift 3.11.1949 med lege og professor Hilchen Thode Sommerschild (1926–).

Per Sundby var professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) 1972–91 og samtidig overlege ved Rikshospitalets sosialmedisinske avdeling. Han utga en rekke forskningsarbeider omkring alkoholisme og dødelighet, og han markerte seg som en engasjert og poengtert samfunnsdebattant, som ikke gikk av veien for å hevde standpunkter som av mange oppfattes som “moralistiske”.

Sundby vokste opp på Hisøy ved Arendal og tok examen artium ved Arendal offentlige høyere almenskole 1944. Han studerte medisin ved UiO, der han ble cand.med. 1951. Etter eksamen var han assistentlege ved Yrkesmedisinsk Institutt 1952 og tok deretter psykiatrisk spesialutdannelse ved Gaustad sykehus 1953–55. 1955 var han i seks måneder kandidat ved Ullevål sykehus, Kirurgisk avdeling og 1956–57 assistentlege i 18 måneder ved Psykiatrisk avdeling, Vestfold sentralsykehus. Han var reservelege ved Gaustad sykehus 1957–59. Han ble spesialist i psykiatri 1958 og avsluttet sin psykiatriske tjeneste som reservelege ved Gaustad sykehus 1959–62 og som avdelingslege ved samme sykehus 1962–64.

Fra 1965 arbeidet Sundby innen sosialmedisin. Han var amanuensis ved Institutt for sosialmedisin, UiO 1965–68 og dosent i sosialmedisin ved samme institutt 1968–71. Fra 1971 til sin fratreden 1992 var han professor ved Institutt for sosialmedisin og overlege ved Sosialmedisinsk avdeling, Rikshospitalet. Fra 1993 har han fungert som medisinsk kyndig dommer i Trygderetten. Det er således en rik og variert tjeneste i psykiatri og sosialmedisin han har utført.

Sundby ble dr.med. ved UiO 1967 på avhandlingen Alcoholism and mortality. Det kliniske materiale ble hentet fra Ullevål sykehus, psykiatrisk avdeling for menn. Han tok her for seg dødsårsaken til 1693 menn fra Oslo, som alle hadde alkoholproblemer, i årene 1925–51. Ved å sammenligne de 52 forskjellige dødsårsakene med det normalt forventede fant han en betydelig overdødelighet knyttet til alkoholrelaterte tilstander.

Gjennom årene publiserte Sundby en rekke arbeider om psykiatrisk sykelighet mellom mannlige yrkesgrupper, og som sosialmedisiner studier over dekning av sosiale trygder satt opp mot estimerte behov og rettigheter, samt over folks holdninger til ulike trygderettigheter. Alkoholisme og narkomani var hele tiden et sentralt forskningsområde for Sundby.

Per Sundby hadde studieopphold i London ved Maudsley Hospital, sosialmedisinsk avdeling. Han var en ivrig deltaker i tidens samfunnsdebatt, ikke minst om rusmidler, moralfilosofi og samlivsmoral. Han var sterkt engasjert i debatten om opphevelse av løsgjengerloven 1970 og i debattene om bruk av tvang i medisinsk regi.

Sundby var et samfunnsengasjert menneske. I studentdagene var han 1948–49 formann i Sosialistisk Studentlag og Medisinsk studentutvalg. Han var medlem av styret i Norsk Psykiatrisk Forening 1959–61, formann i Norsk Selskap for Aldersforskning 1997–99 og Norske leger mot atomkrig 1999–2001. Han var medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg vedrørende alkoholistomsorgen i 1960-årene og av Straffelovrådet i 1980-årene, som skulle vurdere straffereaksjoner overfor sinnslidende som begår straffbare handlinger.

Da Per Sundby tok avskjed som professor 1992, ble det avduket et maleri av Anne Lie Fougner som henger i auditoriet i det nåværende Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag.

  • Alcoholism and mortality, dr.avh., 1967
  • medarb. Lærebok i sosialmedisin, 1973
  • hovedred. Sosial velferd og sosial omsorg. En innføring i sosialmedisin, 1981
  • Medisin, moral og det gode liv. Et innlegg mot de “radikale” krefter i moraldebatten, 1982
  • HEH, 1979, 1994
  • NL, bd. 5, 1996
  • Maleri (ansikt) av Anne Lie Fougner, 1992; Rikshospitalet, Oslo