Organist, komponist, kordirigent og musikkpedagog. Foreldre: Gårdbruker Hans Olsen Stenberg og Marthe Kristine Pedersdatter Horgen (f. 1842). Gift 3.5.1911 i Kristiania med Olga Regine Jensen (f. 3.6.1879), datter av skipsfører Ole Jensen og Oline Olsdatter.

Gjennom sitt liturgiske orgelspill og sine kirkelige korsanger var Per Steenberg en pioner for en ny forståelse av kirkemusikkens funksjon i gudstjenesten og for kirkemusikkens tilpasning til kirkeårets skiftende innhold. Han fikk også stor betydning som lærer i kontrapunkt for en hel generasjon av unge komponister og kirkemusikere, og gjennom dem kom han til å prege utviklingen i norsk kirkemusikk.

Steenberg vokste opp på Eiker. Etter lærerskoleeksamen 1889 tok han organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Kristiania 1891 og fortsatte med videre studier hos Johannes Haarklou, Christian Cappelen, Karl Nissen og Ole Olsen. Han studerte også orgel- og klaverspill, teori og komposisjon ved musikkonservatoriet i Leipzig, hvor han tok eksamen 1897. Deretter fulgte studier i kontrapunkt med Mogens Wöldike og Knud Jeppesen i København, sistnevnte kjent som ekspert på Palestrina-stil.

Steenberg arbeidet fra 1893 som lærer ved forskjellige folkeskoler i Kristiania, bl.a. Christiania Opfostringshus (Waisenhuset). Han debuterte på orgel i Øvre Eiker 1892 og var ansatt som organist i Vålerengen kirke i Kristiania 1902–27, deretter i Markus kirke 1927–40. Ved siden av organistgjerningen var han lærer ved Den nye lærerskole (senere Oslo lærerskole) 1912–28, de siste 8 år som overlærer, ved Oslo offentlige skole for blinde 1928–40 og ved Musikkonservatoriet i Oslo 1935–47. Her var han lærer i kontrapunkt.

Ved siden av å være organist og lærer var Steenberg en betydelig kordirigent. Han dirigerte Kristiania Indremissions Ungdomsforenings kor 1901–14 og grunnla 1926 Markus Motettkor, et kor han ledet til sin død. Som organist gav han en rekke musikkaftener og kirkekonserter.

Steenberg var medlem av de departementale komiteer for liturgisk musikk til Olavsjubileet 1930 og til reformasjonsfesten 1937. Han var styremedlem i Oslo Organistforening og i Norges Organistforening.

Per Steenberg arbeidet for den såkalte rene stil i kirkemusikken, dvs. et stilideal som bygde på Palestrina-stilens strenge dissonansbehandling og koralharmoniseringens såkalte kantionalstil fra ca. 1600. Han ivret for å gjeninnføre reformasjonstidens koraler i deres originale rytmiske form og harmonisering. I disse spørsmål var han påvirket av Thomas Laubs kirkemusikalske reformbevegelse i Danmark, og han fremmet de samme idealer i Norge, noe som skapte mye strid. Striden utviklet seg til et opprør mot den romantiske stil i kirkemusikken, under ledelse av yngre kirkemusikere som Rolf Karlsen, Ludvig Nielsen, Conrad Baden m.fl.

I Steenbergs koralbok, som utkom samme år som han døde, har han tatt med en rekke reformasjonskoraler i original rytmisk form. Og alle melodier er – uansett tidsperiode – harmonisert i en ren kirkestil. Koralboken er Steenbergs hovedarbeid og musikalske testament. Da den kom ut, vakte den stor debatt, først og fremst fordi den brøt med den romantiske Lindeman-tradisjonen i Norge. Diskusjonen omkring koralboken ble medvirkende til stiftelsen av organisasjonen Musica Sacra – Samfunn til kirkemusikalsk fornyelse 1952. Denne organisasjonen videreførte Steenbergs stilidealer i flere tiår fremover og har forsterket hans innflytelse i norsk kirkemusikk.

Steenbergs første komposisjoner tilhører den senromantiske stil, men fra slutten av 1920-årene skrev han kirkelig vokalmusikk bygd på de stilidealer han talte og arbeidet for. Han komponerte flere salmemelodier som er blitt stående i norsk kirkesang, bl.a. Å leva det er å elska, Konge er du visst, Klippe du som brast for meg og Kjærlighet fra Gud. Av øvrige komposisjoner kan nevnes Adagio religioso for orgel, Motett for reformasjonsjubileet og Korsanger for gudstjenesten.

Per Steenberg samarbeidet med O. M. Sandvik om bl.a. Graduale. Messebok for Den norske kirke og Vesperale for Den norske kirke. Blant hans liturgiske melodier må særlig nevnes Hellig, hellig i Graduale 1925, den brukes fortsatt som en av de faste melodier i Den norske kirkes høymesseliturgi.

  • Koralbok. Melodier til Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok, Drammen 1947 (opptrykk 1974)

    Liturgisk musikk (sm.m. O. M. Sandvik)

  • Graduale. Messebok for Den norske kirke, 1925 (2. utg. 1975)
  • Liturgier, tekster og salmer til minnegudstjenester på 900-års-jubileet olsok 1930, 1930
  • Vesperale for Den norske kirke, 1941

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Inngangsstykker for orgel, 1910
  • Kirkekantate, 1913
  • To fuger, 1915
  • Motett for reformasjonsjubileet, 1917
  • Adagio religioso for orgel, 1923
  • 4 kirkekor, 1928
  • Korsanger for gudstjenesten, 1930–38
  • Se også O. K. Steenberg: Register over Per Steenbergs komposisjoner, 1982
  • A. Sandvold i Norsk Musikkliv hf. 7–8/1947
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • R. M. Selvik: Steenbergs forhold til Palestrinastilen, med hovedvekt på dissonansbehandlingen, h.oppg. UiO, 1970
  • T. Bollerud: “Født som kunstner – Per Steenberg”, i Eikerminne 1992, s. 18–22